Den nevnte sammenhengen kalles «Twin Transition». Buzzordet blir nå stadig omtalt i internasjonale sammenhenger, blant annet hos toneangivende aktører som World Economic Forum, OECD og EU Science Hub. Kort forklart handler det om hvordan virksomheter kan bruke kraften i data og digitalisering til å øke tempoet i det grønne skiftet og skape lønnsom, bærekraftig vekst.
Og er det én ting som trengs akkurat nå, så er det økt tempo i den bærekraftige omstillingen. Nylig sendte FNs klimapanel en «siste advarsel» med et ekstremt tydelig budskap: Vi må handle dette tiåret, og det vi gjør de neste syv årene, har konsekvenser for de neste tusen. Norsk næringsliv må øke omstillingstempoet, og det raskt.
Krever radikale endringer
I fremtiden vil nøkkelen for å utvikle nye lønnsomme, bærekraftige tjenester og forretningsmodeller nettopp ligge i tverrsnittet mellom digitalisering og bærekraft – og vi ser allerede nå noen eksempler på dette: Entras plusshus Powerhouse i Trondheim, som produserer dobbelt så mye energi som bygget selv forbruker, er et godt eksempel. Askos nysatsning på elektriske autonomt drevne fartøy (sjødroner) med en ambisjon om nullutslipps sjøtransport er et annet. Eller Mesta, som har effektivisert sin virksomhet og redusert sine utslipp ved å bli datadrevet.
I tiden som kommer vil vi se flere nyskapende eksempler, men det vil kreve radikal omstilling, tilgang på betydelig kapital og digital kompetanse.
For å sikre dette temposkiftet må den digitale bærekraftreisen begynne et nivå ned. Nemlig med å få kontroll på egne bærekraftdata ved hjelp av datainnhenting, fordi det nettopp gir virksomheter innsikt og gjør dem i stand til å ta bedre investeringsbeslutninger.
Automatisering av bærekraftdata forenkler innsikten i hvor et selskap står i arbeidet. Samtidig bidrar data til bedre predikering av effekten av bærekraftige tiltak og investeringer. Gode datasett bidrar til bedre sporbarhet og transparens i komplekse verdikjeder, som presis kartlegging av klima- og naturrisiko, indirekte utslipp og data om sosiale forhold i verdikjeden.
KI-revolusjonen: Norsk næringsliv står ved et veiskille
Må motvirke verkebyllen
I tillegg vil digitalisering av stadig mer omfattende ESG-rapportering være tidsbesparende, sikre bedre datakvalitet og redusere risiko for feilrapportering. Det skaper også effektiviseringsgevinster. Uten effektiv systemstøtte blir ESG med alle sine krav en verkebyll og kostnadsdriver for virksomheter.
De som ikke utnytter mulighetene i den grønne omstillingen, løper stor risiko. Bølgen av ESG-reguleringer (Environmental, Social and Governance) slår nå inn med full kraft, og finansinstitusjoner, investorer og store selskaper stiller økende krav til dokumentasjon av virksomheters bærekraftsarbeid. Banker knytter lånebetingelser opp mot klima- og miljødokumentasjon, og offentlige anbud vekter opp klima og miljø i tildeling av store prosjekter.
Leverandører avkreves også stadig mer detaljerte bærekraftdata for å kunne levere varer og tjenester. I tillegg ser vi at både forbrukere og arbeidstakere har høyere forventninger enn tidligere.
Bærekraft er konkurransekraft.
Vi ser nå blant våre kunder at virksomhetene som griper mulighetene som ligger i skjæringspunktet mellom digitalisering og bærekraft, er i ferd med å rykke fra. Kraften i Twin Transition ligger i bidraget til både raskere og mer lønnsom omstilling. De som tar dette innover seg, vil lede an i den bærekraftige utviklingen og oppnå store konkurransefortrinn.
Smidig transformasjon vs. smidig stagnasjon
