Debatt

Konsulentbransjen trenger normer for bruk av KI

Når konsulenten leser det Claude forteller ham rett fra skjermen, betales det for et fordyrende mellomledd. En kan jo sannelig bare spørre Claude selv!

– Vi må gjøre det synlig når vi bruker vår egen stemme og når vi har overlatt noe til KI-en, skriver Amund Kristiansen i Spade Consulting.
– Vi må gjøre det synlig når vi bruker vår egen stemme og når vi har overlatt noe til KI-en, skriver Amund Kristiansen i Spade Consulting. Foto: Privat
Amund Kristiansen, konsulent og innehaver av Spade Consulting
14. sep. 2026 - 13:44

Dette debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Innlegg kan sendes til debatt@digi.no.

Er det riktig så enkelt? Nei – men vi konsulenter må likevel sørge for å synliggjøre verdien vi tilføyer ettersom KI-verktøy blir mer utbredt: Ellers vil bruken av slike verktøy gå på tilliten løs.

Heldigvis er det mulig å synliggjøre verdien en tilføyer og bygge tillit. Det krever bare at man tar ansvar!

Øyet som ser

«Gell-Mann amnesia» er fenomenet der en oppdager masse feil i tekster om temaer en selv har peiling på, men likevel aldri fester et kritisk blikk når det gjelder temaer en ikke har noen egen innsikt i.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonsørinnhold
Rittal
KI revolusjonerer datainfrastruktur

De fleste har opplevd dette når de spør et kunstig intelligens-system om noe de har inngående kunnskap om, for eksempel om hva en kan gjøre på ferie i hjembyen sin: Alt er bare feil og henger ikke på greip! Neste dag spør en samme KI hva en kan gjøre på ferie i Porto – og får masse gode tips.

Det krever forhåndskunnskap å evaluere informasjon: Hva som er riktig, og hva som er relevant. Den jobben har ikke blitt lettere med inntoget av KI, tvert imot:

KI-er elsker å oppnå korrekthet gjennom metning: Om en tar med alt, vil det korrekte svaret sannsynligvis være inni der. For en person uten bakgrunnskunnskap kan et lengre svar se bedre ut fordi det fremstår mer detaljert og begrunnet.

Sunn konsulentfornuft

Her har konsulenten en viktig rolle. Når hun bruker KI, må hun bruke sin egen fagkunnskap og dømmekraft til å bearbeide informasjonen, tilpasse den til kundens kontekst og gi kunden et relevant svar. Det er her mye av konsulentens verdi ligger.

En mottaker uten fagkunnskap vil uansett ha dårlige forutsetninger for å vurdere om en tilbakemelding er rent KI-generert eller om det har vært gjort en menneskelig og fagmessig vurdering, helt til det danner seg et mønster: Mange lange dokumenter uten klare anbefalinger, rare ordvalg og unødvendige gjentagelser.

Det går på tilliten løs. Har et KI-system vært matet med sensitive opplysninger? Er denne nettverkstegningen faktisk gjennomtenkt? Tok dette virkelig to uker å produsere?

En felles norm

For å unngå det må vi konsulenter selv holde oss i skjorta: Vi må unngå å ta snarveier, og vi må gjøre det synlig når vi bruker vår egen stemme og når vi har overlatt noe til KI-en.

Hvordan kan slike regler se ut? Jeg har noen forslag: For det første burde aktører beskrive konkret til kundene sine hvilke KI-verktøy som brukes og i hvilke sammenhenger: Aller helst offentlig, men i alle tilfeller i kontrakten. Innhold som i det vesentlige er KI-generert, burde merkes slik. For ferdige prosjekter burde det leveres en enkel redegjørelse for hvordan KI ble benyttet i det konkrete arbeidet.

Viktigst av alt burde dette fastslås i en omforent og frivillig bransjenorm. Det sikrer forutsigbarhet for kunder, uten å legge bånd på muligheten for effektivisering og nytenkning.

På den måten kan kunden selv vurdere i hvilken grad det menneskelige bidraget er vesentlig. Jeg tror de fleste fortsatt vil velge å ha et menneske med på laget.

Vi risikerer å digitalisere oss til kortsiktig effektivitet og langsiktig sårbarhet, skriver Geir Arne Olsen i Netcompany Norge.
Debatt

Hva gjør vi neste gang USA lukker KI-døren?

Kommentarer
Du må være innlogget hos Ifrågasätt for å kommentere. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto. Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn.