Er det riktig så enkelt? Nei – men vi konsulenter må likevel sørge for å synliggjøre verdien vi tilføyer ettersom KI-verktøy blir mer utbredt: Ellers vil bruken av slike verktøy gå på tilliten løs.
Heldigvis er det mulig å synliggjøre verdien en tilføyer og bygge tillit. Det krever bare at man tar ansvar!
Øyet som ser
«Gell-Mann amnesia» er fenomenet der en oppdager masse feil i tekster om temaer en selv har peiling på, men likevel aldri fester et kritisk blikk når det gjelder temaer en ikke har noen egen innsikt i.
De fleste har opplevd dette når de spør et kunstig intelligens-system om noe de har inngående kunnskap om, for eksempel om hva en kan gjøre på ferie i hjembyen sin: Alt er bare feil og henger ikke på greip! Neste dag spør en samme KI hva en kan gjøre på ferie i Porto – og får masse gode tips.
Det krever forhåndskunnskap å evaluere informasjon: Hva som er riktig, og hva som er relevant. Den jobben har ikke blitt lettere med inntoget av KI, tvert imot:
KI-er elsker å oppnå korrekthet gjennom metning: Om en tar med alt, vil det korrekte svaret sannsynligvis være inni der. For en person uten bakgrunnskunnskap kan et lengre svar se bedre ut fordi det fremstår mer detaljert og begrunnet.
Sunn konsulentfornuft
Her har konsulenten en viktig rolle. Når hun bruker KI, må hun bruke sin egen fagkunnskap og dømmekraft til å bearbeide informasjonen, tilpasse den til kundens kontekst og gi kunden et relevant svar. Det er her mye av konsulentens verdi ligger.
En mottaker uten fagkunnskap vil uansett ha dårlige forutsetninger for å vurdere om en tilbakemelding er rent KI-generert eller om det har vært gjort en menneskelig og fagmessig vurdering, helt til det danner seg et mønster: Mange lange dokumenter uten klare anbefalinger, rare ordvalg og unødvendige gjentagelser.
Det går på tilliten løs. Har et KI-system vært matet med sensitive opplysninger? Er denne nettverkstegningen faktisk gjennomtenkt? Tok dette virkelig to uker å produsere?
En felles norm
For å unngå det må vi konsulenter selv holde oss i skjorta: Vi må unngå å ta snarveier, og vi må gjøre det synlig når vi bruker vår egen stemme og når vi har overlatt noe til KI-en.
Hvordan kan slike regler se ut? Jeg har noen forslag: For det første burde aktører beskrive konkret til kundene sine hvilke KI-verktøy som brukes og i hvilke sammenhenger: Aller helst offentlig, men i alle tilfeller i kontrakten. Innhold som i det vesentlige er KI-generert, burde merkes slik. For ferdige prosjekter burde det leveres en enkel redegjørelse for hvordan KI ble benyttet i det konkrete arbeidet.
Viktigst av alt burde dette fastslås i en omforent og frivillig bransjenorm. Det sikrer forutsigbarhet for kunder, uten å legge bånd på muligheten for effektivisering og nytenkning.
På den måten kan kunden selv vurdere i hvilken grad det menneskelige bidraget er vesentlig. Jeg tror de fleste fortsatt vil velge å ha et menneske med på laget.
Hva gjør vi neste gang USA lukker KI-døren?
