Håvard Ellefsen i Konsulententselskapenes Arbeidsgruppe skriver i dette innlegget at når et fagforbund «uttaler seg bastant om innleiereglene, må vi kunne forvente at det skjer på grunnlag av reell innsikt - ikke ideologi og generaliseringen». Dette krever et svar.
Antallet nyutdannede innen IKT vil øke til 128.000 innen 2030, ifølge rapporten Arbeidsmarkedet for IKT-spesialister fram mot 2030. Samtidig viser både Statistisk sentralbyrå (SSB) og internasjonale studier at markedet står overfor store endringer. I USA ser vi allerede at innføringen av store språkmodeller og generativ kunstig intelligens (KI) reduserer antall stillinger for nyutdannede, spesielt innen utvikling og roller som kan helautomatiseres. Dette er en utvikling vi må forberede oss på i Norge. Derfor er innleiereglene viktige – ikke bare for å beskytte dagens ansatte, men også for å sikre at de som står i startgropa av karrieren, ikke faller utenfor når markedet snur.
Vi er enige i at det er veldig viktig å få nyutdannede ut i jobb. Derfor har arbeidsmiljølovens allerede unntak for studenter under utdanning, slik at bedrifter kan bli kjent med dem før de er ferdig utdannet og eventuelt ansette dem fast. Dette er en god ordning, men vi må passe på at ikke flere faller utenfor når automatisering og KI endrer arbeidsmarkedet. Innleiereglene er med på å sikre at nyutdannede ikke blir de første som rammes når teknologien tar over enkle oppgaver.
_logo.svg.png){kind=logo}
Innleiereglene er en beskyttelse
Dagens regelverk forbyr ikke innleie i sin helhet. Det sier at hovedregel er fast ansettelse og setter rammer for når konsulenter kan overta oppgaver der det egentlig burde være fast ansatte. Eksempel på en oppgave som burde ha vært fast ansettelse, er å leie inn en person i flere år for å drifte en eksisterende løsning.
Samtidig åpner loven for fleksibilitet: Det er fullt mulig å leie inn spesialkompetanse midlertidig. Det er også mulig å leie inn etter avtale med lokale klubber. På denne måten kan bedrifter både opprettholde innovasjonstempoet og sikre trygge arbeidsplasser.
Alvorlig mangel på innsikt i hvordan innleiereglene fungerer
Entreprise og innleie i IKT-prosjekter
Samtidig trenger regelverk en kontinuerlig forbedring. Spesielt innen IKT, der prosjekter ofte gjennomføres smidig og med tett samarbeid mellom oppdragsgiver og leverandør. Da passer ikke alltid dagens definisjon av entreprise, og unødvendig mange prosjekter faller i kategori av innleie.
Det som virker på byggeplassen virker ikke i utvikling av IKT-prosjekter. Derfor er vi åpne for en faktabasert samtale om hvordan regelverket kan tilpasses bransjens behov – uten å svekke beskyttelsen av arbeidstakere.
Innleie av spesialkompetanse
Regelverket tillater allerede midlertidig innleie av spesialister, og det er akkurat slik kompetanse som skal kunne flyttes mellom virksomheter. Samtidig må vi sørge for at de som leies inn, ikke havner i en gråsone uten tilstrekkelig oppfølging eller medbestemmelse. Når personallederen bare møter de utleide arbeidstakerne på firmafester eller videosamtaler, blir det vanskelig å skape et godt arbeidsmiljø – og det er ikke bra for verken den enkelte eller bedriften.
La oss finne løsninger sammen
Vi tar gjerne imot invitasjon til dialog på alvor. Gode løsninger skapes når vi snakker sammen, og vi er klare for å snakke om hvordan vi best kan balansere trygge arbeidsforhold, innovasjonskraft og fleksibilitet.
Målet er klart: Et IT-arbeidsmarked som både ivaretar ansattes rettigheter og gir næringslivet rom til å vokse og innovere.
– Kan stille spørsmål ved om de store konsulenthusene følger loven
