DEBATT

Ti konsulent-feil som fortjener buksevann

Skjerpings, konsulenter – det er på tide å våkne opp!

Eystein T. Kleivenes er dataarkitekt i Asko, mens Magne Bakkeli er leder av konsulentselskapet Glitni,
Eystein T. Kleivenes er dataarkitekt i Asko, mens Magne Bakkeli er leder av konsulentselskapet Glitni, Foto: Birger Midtlid
Magne Bakkeli i Glitni og Eystein T. Kleivenes i Asko
4. okt. 2023 - 12:59

Selv om vi har tiår med erfaring som konsulenter innen data og analyse, erkjenner vi ti blemmer vi fortsatt kan være skyldige i å begå. Vi kommer også med ærlige råd om hvordan vi kan forbedre oss. Enten du er konsulent, eller du ansetter konsulenter, tror vi dette er nyttig lesning. Også om du jobber utenfor området vårt - data og analyse.

Hva kjennetegner den virkelige gode konsulenten? Evne til å lytte, empati, relasjonsbygging, analytiske evner, selvmotivasjon og kreativitet er generelle evner –- som også treffer oss konsulenter. Skulle vi lagt til en evne, måtte det være evnen til å se våre egne feil og svakheter, samt gjennomføringskraft til å gjøre noe med dem.

Det er på tide å våkne opp og se våre feil i øynene – og deretter jobbe hardt for å fikse dem! Her er vår liste, basert på egne, dyrekjøpte erfaringer.

Vi følger ordre blindt

«Jeg fulgte ordre» er en unnskyldning som verken holdt vann i 1945 eller nå. Selv om kunden har gitt en bestilling, er det lov å tenke selv. Vi er ekspertene, er vi ikke? Når vi ser noe som vi mener kunne ha blitt utført på en mer effektiv måte, kan det være fristende å bare følge strømmen, tenke «jeg får jo betalt for dette» og fortsette i samme tralten. Tørr å si fra!

Skatteetaten har fått stor verdi fra å benytte KI-modeller til å vurdere dine fradrag i skattemeldingen, skriver Elin Schjellerud Imsland.
Les også

Dette bør offentlig sektor tenke på når den tar i bruk kunstig intelligens

Vi kommer med unnskyldninger

I konsulentbransjen har vi ikke rom for unnskyldninger. Den store unnskyldningsboka kan du legge igjen hjemme. Kunden er kun interessert i å høre hva du planlegger å gjøre annerledes neste gang og hvilke tiltak du vil ta for å rette opp feilen.

Vi feirer leveranser fremfor effekter

Ofte fokuserer vi feilaktig på det vi leverer fremfor den faktiske effekten eller resultatet som kunden ønsker. I stedet for å feire opprettelsen av et datasett eller spesielt intrikat kode, burde vi feste blikket på det større bildet: Er det vi leverer faktisk i bruk? Leverer vi verdi til målgruppen? Vi bør i stedet feire når brukerne aktivt bruker det vi har skapt, eller enda bedre, når de ønsker seg endringer. 

Vi unnlater å involvere brukerne i utviklingen

Om du jobber med data og analyser, kan det være fristende å kose seg med SQL-logikken i ditt stille hjørne, langt unna de irriterende brukerne. Men å kun sende dem det endelige produktet og be dem teste det, er en stor feil. Lag løsningen sammen med brukerne, basert på brukerhistorier. Sitt i samme rom. Slik sikrer du at produktet er tilpasset deres faktiske behov og at det blir så brukervennlig som mulig.

Kollektivselskapet Ruter har sitt hovedkontor i Oslo sentrum. I vinter opprettet de kodehuset Tet Digital, som leverer tjenester til norske kollektivselskaper. Reisende i Trondheim, Bergen og Oslo benytter i dag seg av løsningene selskapet leverer.
Les også

– Kommer til å ta et par år: Kodehus vil kvitte seg med over 100 konsulenter

Vi gjør en slurvete eller mangelfull handover

Vi har alle vært der; prosjektet avsluttes i hast, gjerne før ferien, og viktige aspekter som fullstendig dokumentasjon eller nødvendig kodejustering blir oversett. Overleveringen kan bli forsømt, spesielt når et nytt prosjekt allerede har startet. Men husk, en god overlevering er som en vellykket stafettveksling. Uten den, risikerer vi at verdien av arbeidet vårt går tapt. Kjære konsulenter, her bør vi ta ansvar!

Vi sier «dere» og ikke «vi»

Det er mye kraft i å velge de riktige ordene. En feil er å bruke «dere» i stedet for «vi». Vi jobber ikke for Sopra Steria, PwC eller Glitni. Vi jobber for oppdragsgiveren, side om side, mot felles mål. Når du bruker «vi», utligner du det usynlige trykket som oppstår mellom konsulent og oppdragsgiver, og samarbeidet går så mye bedre. Vis at du forstår hvem du jobber for. Bli kjent med organisasjonskulturen, lær språket deres og bli en integrert del av teamet. «Blø for drakta», som det så fint heter.

Vi lukter ikke lunta

Noen kunder kjøper konsulenter for å få en leveranse. De sier kanskje de vil ha timebasert fakturering, men krever likevel et estimat. Blåøyde som vi er, gir vi estimatene, som senere brukes mot oss. I stedet for at vi jobber sammen, blir det «oss» og «dem». Vi blir sittende atskilt og innkalles til uproduktive statusmøter. Vi blir holdt ansvarlig for et urealistisk tidsestimat, noe som fører til konflikt. I slike tilfeller ender man ofte med å «kjøpe seg ut» fremfor å krangle. Dette har vi opplevd noen ganger. Vi burde ha luktet lunta hver gang – og takket nei til oppdragene. Smidige tilnærminger og felles mål er så mye bedre.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Innovasjon Norge
På trappene til internasjonal suksess
På trappene til internasjonal suksess
Det norske sikkerhetsselskapet mener de har gjort et teknologisk gjennombrudd: – Begrensinger knyttet til størrelsen på dokumentet er fjernet, og det er ikke behov for å sende dokumenter «ut av huset» for signering, sier administrerende direktør Gunnar Lindstøl.
Les også

Mener de nærmer seg «gullstandard»: – Ingen gjør dette bedre i Europa

Vi gror fast og blir «husnisser»

Huskonsulenter burde bli forbudt. Vi mener den typen som har både ekspertise og historikk, som gjør vedkommende til en «uunnværlig» gatekeeper, «han/hun som kan det». Én av oss har selv vært en slik husnisse i hele ni år i samme bedrift, så vi er ikke bedre enn andre. Men spør deg selv: Er dette best for meg eller for kunden? Det koster tross alt mer å leie en konsulent enn å ansette noen. Kompetansen bør ikke bygges kun på deg, men den bør bygges og bevares i langtlevende team, med fast ansatte.

Vi er ikke nysgjerrige nok

Mange konsulenter er for late og griner på nesa av tanken på å skulle bruke fritiden på å lære nye ting. Å være nysgjerrig, oppdatert og i forkant er en del av jobben din. Det kan være fristende å forvente å bli lært nye ting, men en konsulent skal primært bringe ekspertisen til bordet. Dette er spesielt viktig for seniorer. Hvis nysgjerrigheten mangler, kan det være på tide å vurdere en annen karrierevei. Etter vår mening er en tredjedel av oss konsulenter altfor dårlig oppdatert. 

Vi gir ikke veiledning til yngre konsulenter

Den siste store feilen er konsulenthusenes skyld. Vi setter inn unge konsulenter uten tilstrekkelig veiledning fra seniorer. Det verste vi ser er når et prosjekt har én senior og åtte-ti juniorer. Da vil de trolig bruke mye av kundens tid på å utforske ting som er åpenbare for oss som har jobbet lenge. De vil også gjøre valg som ikke er smarte i det lange løp eller gjøre ting for komplekst. Det setter alle i en dårlig situasjon. Gi veiledning til juniorene. Etabler et mentorprogram, gjør kompiskoding og løs problemer sammen på et whiteboard.
 Hva er din største synd? Tenk over det, og se om du kan endre adferd! 

Flere velger seg jobb i konsulentbransjen. Det kan gi dårligere uttelling enn å jobbe som selvstendig konsulent.
Les også

Flere rammes av innleiekaoset: − Jeg har gitt opp drømmen

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.