Debatten i kjølvannet av at flere av de store konsulenthusene har kuttet i rekruttering og i antallet juniorer, både i Norge og internasjonalt, er i ferd med å dele seg i to: De som mener kunstig intelligens (KI) gjør konsulentkarrieren usikker for de yngste, og de som jeg mener ser utviklingen i et større perspektiv – og tror dagens modell fortsatt har livets rett.
Jeg er enig i mye av det Johan Grönlund i Forte skrev i Digi for litt siden og mener vi bør tenke oss nøye om før vi aksepterer det bildet som nå tegnes i debatten: At kunstig intelligens vil redusere behovet for nyutdannede i konsulentbransjen – og at vi ikke lenger trenger juniorene.
Mer enn billige timer
Min påstand, basert på lang erfaring som konsulent og nå leder i en virksomhet som leverer både løsninger og konsulenter, er det motsatte. I en KI-drevet verden vil juniorenes rolle bli større, ikke mindre.
Og vi som leverandører, hos kundene og i samfunnet ellers, bør anerkjenne verdien av den modellen som er bygget rundt konsulentrollen, der unge finner sin plass i arbeidslivet, lærer systematisk og bidrar fra første dag.
For KI fjerner ikke behovet for mennesker, men endrer hva vi trenger dem til.
Det kan stemme at KI kan løse enkelte rutineoppgaver rimeligere enn juniorer, men det betyr ikke at behovet for nyutdannede forsvinner. De tilfører kompetanse, nye perspektiver og energi som driver utvikling innen teknologi, brukerforståelse og organisasjonsutvikling.
Må ikke gå gradene
Erfaring møter nye blikk på en måte som skaper bedre løsninger enn noen av dem ville fått til på egen hånd, og mange av de mest innovative miljøene oppstår nettopp når generasjonsskiller brytes ned.
Forestillingen om at unge må «gå gradene» før de har verdi, stemmer dårlig med dagens virkelighet. Mange av våre juniorer viser lederegenskaper og strategisk talent lenge før de får tittel som tilsier det. De leverer umiddelbart gjennom tempo, læringsvilje, teknologiforståelse og innsikt i egen generasjon.
Når man slår denne kapasiteten sammen med seniorer med bransjeerfaring og relasjoner, oppstår noe av det mest verdifulle i kunnskapsarbeidet, som jeg kaller «tverralderlig samarbeid».
Denne dynamikken gjør at konsulentbaserte virksomheter ikke bare leverer på dagens behov, men samtidig bygger fremtidig kapasitet, både i egen organisasjon og hos kundene. Å redusere antall juniorer i en slik modell, vil svekke hele økosystemet.
Hvem tar ansvaret?
Dette aspektet ved konsulentmodellen har en tendens til å forsvinne i debatten. Og hvis vi nå kutter antall juniorer dramatisk, og ikke lenger tar imot de nyutdannede i det norske arbeidslivet, da har vi et problem.
For slik jeg ser det, finnes det ingen andre bransjer som er like gode på å utdanne våre nyutdannede som de konsulentbaserte virksomhetene.
Jeg mener det er viktig at markedet forstår og aksepterer modellen og samfunnsansvaret som konsulentbaserte virksomheter tar.
Dessverre ser jeg en tendens til det motsatte; flere offentlige og private kunder etterspør kun «erfarne konsulenter», «seniorprofiler» og «høy leveransekvalitet», uten å forstå hvordan bransjen opprettholder nettopp dette.
Hvis markedet kun belønner kortsiktig effektivitet, vil det på sikt undergrave sin egen tilgang på kompetente arbeidstakere. For ingen blir senior uten først å være junior, og i fremtiden trenger vi fortsatt folk, ikke bare KI.
Det skjer noe dramatisk i konsulentbransjen
