TELEKOM

Denne løsningen kobler militær og sivil krisekommunikasjon

Men beredskapsmyndigheten er skeptisk.

FLO IKT har selv snekret løsningen som åpner slusene mellom samband som militær radio, Tetra-radioer i Nødnettet og smarttelefoner. Den hvite boksen i koffertlokket er en LTE basestasjon, mens satellittforbindelsen til høyre gir tilgang til internett.
FLO IKT har selv snekret løsningen som åpner slusene mellom samband som militær radio, Tetra-radioer i Nødnettet og smarttelefoner. Den hvite boksen i koffertlokket er en LTE basestasjon, mens satellittforbindelsen til høyre gir tilgang til internett. Bilde: Simen Rudi/ Forsvaret
11. juni 2015 - 07:55

Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) er i gang med å utvikle en mobil kommunikasjonsløsning som kobler sammen forskjellige sambandsløsninger, som politi- og militærradio og sivile mobiltelefoner.

Hensikten er å gjenopprette kommunikasjon mellom kriseenheter når den ordinære sambandsinfrastruktur er slått ut.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) mener Nødnettet allerede gjør jobben.

Les også: Kyberdomenet er den nye slagmarken

Dårlig samband

– Norge trenger løsninger for å håndtere situasjoner hvor infrastruktur har brutt sammen, sier overingeniør Vidar Madsen ved FLO IKT. Han står bak den nye løsningen, motivert av hendelser som storbrannene i Lærdal og Flatanger.

– Her var det store utfordringer med samband og kommunikasjon. Evnen til å koordinere innsats mellom etatene ble svekket som følge av dårlig mobildekning og samband som ikke var kompatible, sier ingeniøren.

FLO IKT utvikler kommunikasjonssystemer til militære operasjoner i krise og krig, men teknologien kan også komme til nytte for sivile formål.

Så du denne? Du har trolig hundrevis av disse uten å vite om det

Overingeniør Vidar Madsen ved FLO IKT står bak den mobile operasjonssentralen som kobler ulike typer radiosamband. <i>Bilde: Simen Rudi/ Forsvaret</i>
Overingeniør Vidar Madsen ved FLO IKT står bak den mobile operasjonssentralen som kobler ulike typer radiosamband. Bilde: Simen Rudi/ Forsvaret

LTE-boble

Kjernen i systemet er en pelicase, en romslig og solid koffert, med radioutstyr fra de ulike etatene. De har forbindelse med hverandre ved hjelp av programvare i en bærbar pc. Hver av dem har igjen forbindelse med "sine" radioenheter. En lokal basestasjon kalt en "LTE-boble" sørger for å knytte mobiltelefoner til det øvrige sambandet.

På den måten kan mannskaper med ulikt sambandsutstyr kommunisere med hverandre.

Rekkevidden på LTE-forbindelsen er rundt én kilometer.

Les gjerne: Internasjonalt telesamarbeid fyller 150 år

Internett

I tillegg er det koblet på  satellittkommunikasjon for å få internettforbindelse.

Det åpner for å strømme video fra katastrofestedet til en operasjonssentral. Tanken er også at sentrale beredskapsmyndigheter skal kunne følge med på avstand, som statsministerens kontor

Det er ikke første gang slike prinsipper prøves ut: Her er redningen når alt annet kollapser

Militær krypto

Så langt er løsningen på utprøvingsstadiet. Og da er det sivil innsatsevne som har prioritet.

– Først når vi vet at konseptet fungerer med relevante terminaler, altså at forskjellige radioenheter kan snakke sammen, vil vi utvikle det videre med tanke på informasjonssikkerhet og militær krypto-teknologi, sier Madsen.

Så du denne? Nå kommer radio i mobilnettet

Pelicasen rommer de ulike radioenhetene, som får forbindelse med hverandre gjennom en laptop. <i>Bilde: Simen Rudi/ Forsvaret</i>
Pelicasen rommer de ulike radioenhetene, som får forbindelse med hverandre gjennom en laptop. Bilde: Simen Rudi/ Forsvaret

Tvilende

Beredskapsmyndighetene er ikke umiddelbart begeistret for nyvinningen fra Forsvaret.

I utgangspunktet mener Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) at Nødnett skal ta seg av krisekommunikasjon.

– Nødnett er med sitt konsept et stort fremskritt for nødkommunikasjon og samband for nød- og andre beredskapsetater og vi forholder oss til at dette er et landsdekkende ved utgangen av 2015. Vi har gode erfaringer når det gjelder samhandlingen mellom brann, politi og helse både ved «hverdagsulykken» og de større hendelsene. Nødnett fyller det sambands- og kommunikasjonsrommet som det var anskaffet for å gjøre, sier avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen i en kommentar til digi.no.

Les også: Nå blir det 4G i Nødnettet

Kan bidra

Samtidig gir direktoratet uttrykk for at løsningen kan vise seg å være nyttig.

– At det nå pågår nyutvikling og er oppmerksomhet rundt nye ulike teknologiske løsninger, er bra for utviklingen av beredskapen i Norge. DSB jobber som fagetat for å styrke samfunnssikkerheten og vi vil holde oss orientert om det som skjer, sier Rygh Pedersen.

Hun peker også på at Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK), med ansvar for Nødnett, bør ha sitt å si om dette.

Les også: Mobilnettet får egen strømmekanal

Med på testen

DNK deltar i testingen av Forsvarets løsning.

– Vi ønsker å vurdere både sikkerhetsaspektet og mulighetene for utvidet samhandling mellom brukere av Nødnett og brukere av andre sambandsløsninger, for eksempel i et sivilt-militært samarbeid, sier avdelingsdirektør Cecilie B. Løken.

Men i utgangspunktet hviler hun på at Nødnettet fungerer, også i ekstreme situasjoner.

– Nødnett er bygget robust og har høy oppetid sammenlignet med kommersielle nett. Under brannen i Lærdal var ikke Nødnett ferdig utbygd ennå, men beregninger viser at Nødnett mest sannsynlig ville ha hatt dekning i området, sier Løken.

Mobilt Nødnett

Ifølge avdelingsdirektøren kan det etableres mobile basestasjoner for dette sambandet, med satellittforbindelse, hvis infrastrukturen går ned eller det oppstår hendelser utenfor dekningsområdet for Nødnett.

– Direktoratet er i utgangspunktet positiv til løsninger som kan føre til bedre samhandling på tvers av ulike samband i kriser, gitt at sikkerheten i løsningen er god. Det er tidlig å si noe sikkert om effektene av en slik løsning, men DNK følger initiativet med interesse, sier Løken til digi.no.

Verd å sjekke: De teknologiske utfordringene for tingenes internett

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.