Blant Elon Musks mange djerve prosjekter befinner det seg et konsept kalt Neuralink – som i korte trekk innebærer å legge teknologi inn i menneskehjernen, i en veldig bokstavelig forstand.
Neuralink-prosjektet har ofte havnet litt i bakgrunnen av Musks mange andre prosjekter, for eksempel Starlink, men prosjektet har surret og gått helt siden oppstart. Nå har man kommet til det punkt at systemet skal testes på mennesker, rapporterer avisen The Guardian.
Søker etter sjef for testing på mennesker
Nylig la Neuralink ut en stillingsannonse hvor det søkes etter en «Clinical Trial Director». Denne personens oppgave blir ifølge annonsen blant annet å jobbe med Neuralinks første testpersoner.
I stillingsbeskrivelsen heter det videre at personen som ansettes blir ansvarlig for å sikre at rettighetene, sikkerheten og velværet til testpersonene blir tilstrekkelig ivaretatt, og personen får også en viktig rolle i selve rekrutteringen av deltakere.
Akkurat når vi faktisk vil få se resultatene av testene på mennesker, gjenstår å se, og det blir selvsagt også spennende å se hvor mange frivillige som melder seg til prosjektet.
Det har ligget i kortene en stund at en test på mennesker var nært forestående. Løsningen har allerede har blitt prøvd ut på dyr, tilsynelatende med en viss grad av suksess, som Digi.no tidligere har rapportert. Noen har imidlertid stilt spørsmål ved hvor mye dette eksperimentet, hvor en apekatt bruker Neuralink til å spille et videospill med hjernesignaler, faktisk beviste.
Ørsmå tråder i hjernen
Neuralink går i korte trekk ut på å forbedre menneskehjernen ved hjelp av en høyteknologisk metode der man fysisk integrerer teknologi i menneskehjernen. Hjerneimplantater finnes som kjent allerede, men Neuralink skal altså ta teknologien mange steg videre.
Det handler om å operere inn massevis av ørsmå tråder i hjernen på en måte som både skal være svært varsom og meget presis.
Disse trådene har til hensikt å fange opp elektriske felt som genereres når hjernecellen «skyter» ut elektriske signaler. Slike signaler sendes ut ved stimulering av de såkalte dendrittene – den delen av hjernecellen som mottar innkommende signaler fra andre celler via synapsene.
Ved å fange opp disse feltene skal de bittesmå trådene, som fungerer som elektroder, være i stand til å registrere informasjonen som er representert i hjernecellen. Disse elektrodene er i stand til både å lese og «skrive». Det vil si at de ikke bare registrerer informasjon, men også kan gjenopprette signaler andre steder i hjernen.
Dette kan få mange viktige bruksområder innen medisin, eksempelvis reparere lammelser eller kurere hjernesykdommer som Alzheimers, som teknologien i første omgang er tenkt brukt til.
Musk har imidlertid tidligere uttalt at det mer langsiktige målet er å oppnå en slags «symbiose» med kunstig intelligens – noe han mener er nødvendig av frykt for at kunstig intelligens skal «ta igjen» mennesker. Entreprenøren er nemlig kjent for sin skepsis til kunstig intelligens.
Slik skal Elon Musk «smelte» kunstig intelligens sammen med hjernen
