Alle ønsker lave energipriser og økt forbruk. Men ingen politiske flertall ønsker utbygging av ny kraft, og knapt noen vil forsvare utenlandskabler; forutsetningen for import.
Det er lett å ha sympati for hvert av målene isolert. Lave strømpriser er viktig for både husholdninger og næringsliv. Økt kraftforbruk trengs for å kutte utslipp og skape nye arbeidsplasser. Motstanden mot kraftutbygging kan fint forstås som et ønske om å ta vare på naturen. Problemet er at disse tre målene ikke lar seg forene:
- Lave priser og økt forbruk fordrer mer kraft
- Lite utbygging og økt forbruk gir høyere priser (og økt import)
- Lave priser og lite utbygging innebærer at elektrifisering og industri må vike
Kamuflert av Norgespris
Etter Russlands kutt i gasseksport i 2021 og påfølgende ekstreme strømpriser (og ditto gassinntekter for Norge), var det bare rett og rimelig at det kom på plass støtteordninger.
Strømstøtten skjermet forbrukerne mot de høyeste pristoppene, men det ga fortsatt mening å investere energieffektivisering og solkraft på tak.
Med Norgespris forsøker man å løse et kapasitetsproblem ved gjøre det mindre synlig. Da svekkes motivasjonen for å redusere forbruket. Resultatet er økt press på kraftsystemet, høyere systemkostnader og investeringsetterslep.
Datasentre tvinger frem valg
Samtidig seiler datasentre opp som neste kapittel i norsk krafthistorie. I forrige uke prydet Nscales datasenterutbygging i Narvik forsiden av Time Magazine, under overskriften The AI Frontier.
Ifølge eierne er dette den største investeringen i fastlands-Norge noen gang. Og det er bare starten. Kunstig intelligens er en megatrend og en grunnleggende infrastruktur for alle de største selskapene i verden. Fire av dem – Alphabet, Amazon, Meta og Microsoft – forventer å bruke 650 milliarder dollar i år på bygging og drift av datasentre. Et tredjedels oljefond.
Disse datasentrene krever enorme mengder kraft. Nscale-senteret i Narvik skal potensielt ha et årlig strømforbruk tilsvarende alle innbyggerne i Narvik, Tromsø og Harstad til sammen. I Nord frykter de økte strømpriser og press på nettet.
Ifølge Nscale er byggetrinn to «i det blå», tross statlige lån, fordi Statnett har varslet stans i tildelinger av kraft «av hensyn til forsyningssikkerheten». Man kan mene hva man vil om Big tech, AI og datasentre, men skal vi gi dem mulighet til å etablere seg i Norge, kommer vi ikke unna massiv utbygging av fornybar kraft og nett.
Datasentrene bidrar til noe kraftdebatten forsøker å unngå: De synliggjør valgene.
Norge er på hæla
Kraftdebatten i Norge handler ofte om teknologi. Løfter vi debatten opp et nivå, handler det i stor grad om noe enklere: tilbud og etterspørsel. Enn så lenge har vi kraftoverskudd, men dette vil nesten bli spist opp i løpet av de neste fem årene, skal vi tro NVE.
En viktig årsak er at det tar tid å bygge både ny kraftproduksjon og nytt kraftnett. Her er vi på hæla. Siden Stortinget vedtok full stans i konsesjonsbehandlinger av vindkraft på land i 2020 har det nærmest vært vindstille.
Og denne uken ble det klart at et flertall på Stortinget vil ha en ny gjennomgang av satsingen på flytende vindkraft til havs. Planer som tilsvarer om lag 500 vindturbiner på land. Hvis havvindselskapene trekker seg helt ut, forsvinner 9 planlagte TWh fornybar energi, ifølge Fornybar Norge. Det tilsvarer strømforbruket til om lag en fjerdedel av norske husholdninger.
Må gi avkall på noe
Det økende misforholdet mellom etterspørsel og tilbud vil drive opp strømprisen, og behovet for prioriteringer. Jo lengre man dytter beslutningene foran seg, jo dyrere har det en tendens til å bli.
Man kan ønske seg lave strømpriser, rask elektrifisering og minimal naturpåvirkning. Men før eller senere må noen si hva vi er villige til å gi avkall på.
Den uvanlige alliansen mellom MDG, NHO og Natur og Ungdom for fortgang i vindkraftutbygging, er prisverdig. Men det er vanskelig å få øye på et bredt politisk flertall som kan gi forutsigbarhet for kraftutbygging.
For tiden er man stort sett bare enige om å øke etterspørselen.
SSB: Tung kalte det «vår tids nye smelteverk» – men datasentre bidrar stadig mindre
