Staten signerte nylig norgeshistoriens største rammeavtale om sky-tjenester, men giganten Microsoft glimrer med sitt fravær.
Bare uker etter inngikk Skatteetaten likevel en milliardavtale om skytjenester med nettopp Microsoft.
Skatteetaten valgte Microsoft Azure for fire år siden, og å bytte plattform ville kostet flere hundre millioner, ifølge etaten.
Ikke et fungerende marked
Statens avtale er frivillig å bruke, og det er ventet at flere vil gjøre som Skatteetaten. Microsoft har over halvparten av skymarkedet i offentlig sektor.
Med en slik grad av innlåsing er det ikke egentlig et fungerende marked.
Og hvis man ser større på det: Hvis ingen har råd til å bytte, er debatten om exit-strategi helt teoretisk. Da er vi teknisk og økonomisk låst til tech-gigantene fra USA.
Når innlåsningen er så sterk, er det også lettere for selskapene å skru opp prisen.
Digi har brukt Wayback Machine på Microsofts norske nettsider og fant en prisøkning på de vanligste lisensene på 24 prosent fra 2022 til 2024.
Microsoft skrur opp prisene
I helgen fjerner Microsoft mengderabatten på lisenser på skybasert programvare som Microsoft-365. Crayon anslår en prisøkning på opptil 13,6 prosent for etater og bedrifter med mange ansatte.
Nav sier til Digi at de har hatt en økning på Microsofts -lisenser på 30 til 40 prosent de siste fire–fem årene.
En slik innlåsningseffekt burde være med i de økonomiske kalkylene fra start, både når man anskaffer programvare og skytjenester.
Når man står der med skjegget i datasenteret og ikke kommer ut, er det allerede for sent.
Statens rammeavtale
- Amazon Web Services (AWS), Google Cloud, IBM og Oracle Norge får tilby skytjenester for plattform og infrastruktur til 318 kunder i stat- og kommune.
- Avtalen har en ramme på inntil ti milliarder kroner over tre år, med opsjon på ett år til.
-
Ti ulike selskap meldte interesse da Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) først lyste ut gigant-avtalen.
-
Microsoft ble invitert til å sende endelig tilbud, men valgte å ikke gjøre det.
-
Årsaken er trolig at staten krever norsk jurisdiksjon, krav til datalagring i Norge/EØS og andre særnorske krav. Microsoft er trolig ikke interessert å avvike fra sine internasjonale standard-vilkår, og dermed risikere at andre markeder også vil etterspørre skreddersøm.
Finnes det alternativer?
Statens egen digitaliseringsstrategi legger vekt på fleksibilitet og sikkerhet. Likevel har mange bundet seg hardt til Microsoft.
Men det finnes etater som tenker annerledes. Nav har lenge fokusert på at det skal være mulig å bytte leverandør.
De sier at deres viktigste fagsystemer ville vært oppe igjen etter bare noen dager hvis de brått mistet tilgangen til Microsoft, Google og Amazon Web Services (AWS).
Nav har kopi av alle data og programkode for fagsystemene sine og kan raskt flytte dem til egne interne miljøer.
Også Statistisk sentralbyrå (SSB) jobber for å redusere avhengighet og innlåsing. De har brukt åpen kildekode siden 2018 og har lært opp statistikere i Python og versjonskontroll på GitHub.
SSB bruker åpen kildekode på både plattformer, applikasjoner og lagringsløsninger. Slik blir de også mer fleksible til å bytte leverandør.
Lov å velge vinner på forhånd
Det høres ikke umiddelbart lovlig ut å skrive i anbudet at Microsoft skal velges, slik Skatteetaten gjorde.
Og ifølge Sverre Stoltz i Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) er det ikke sikkert at pris er et godt nok argument for unntak, hvis du selv er skyld i innlåsingen.
Likevel får etatene faktisk ganske ofte unntak på grunn av høye byttekostnader.
Og da Helse Vest IKT ble trukket for retten etter å ha valgt Alfasoft Unilab uten konkurranse, vant de klokkeklart. Helse Vest hadde begrunnet valget med pris og at det ville vært arbeidskrevende å lære opp alle lab-ansatte i et nytt system.
Azure-problemer verden over
Denne uken fikk verden demonstrert sin Microsoft-avhengighet, da «en utilsiktet konfigurasjonsendring» i skytjenesten Azure skapte store problemer i hele verden.
Er det mulig å komme seg ut av den kostbare avhengigheten?
Ja, men gradvis, tror André Lopez i det ferske selskapet Kanzant, som gir råd om skyanskaffelser.
Lopez tror at offentlige virksomheter vil starte i det små og over tid øke bruken, kanskje på grunn av politiske føringer.
Digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) har bedt alle om å ha en plan for hva man gjør hvis man plutselig mister kontakten med Microsoft og Google.
Dyrt å sikre seg, dyrt å la være
Det koster å sikre seg, slik Nav og SSB gjør. Men når man bygger opp mer kompetanse internt, kan man kanskje kjøpe eller lage billigere løsninger senere.
Det er kostbart å bytte leverandør, men Azure er heller ikke gratis. Skatteetaten regner med å bruke 50 til 200 millioner per år.
Sigurd Urdahl i Redpill Linpro Cloud Ops skriver på Linkedin at han inderlig håper at Skatteetaten vil bruke de millionene som trengs for komme seg ut av avhengigheten. Som Urdahl skriver:
– Å ikke gjøre det, fordi det er så dyrt – det er et stygt tilfelle av «sunk cost fallacy».
Microsoft hadde store problemer
