I fjor brukte norske annonsører 26,6 milliarder kroner på ulike former for reklame, utenom direkte sponsing. Mens fallet i annonseinntekter fortsatte for papiravisene, falt også annonseinntektene for nettavisene, viser data som ANFO Annonsørforeningen har fått rapportert.
– Før internett, som riktignok er noen år siden nå, endte alle annonsepengene i de nasjonale mediene, selv om mange har hatt utenlandske eiere. Facebook ble etablert i 2004 og har spesielt sammen med Google og Youtube endret denne balansen i disse årene. I dag er det slik at halvparten av dette markedet ender hos de globale tekgigantene, forklarer administrerende direktør Jan Morten Drange i ANFO til NTB.
For papiravisene, som historisk har hatt en stor andel av sine inntekter fra annonser, falt de samlede annonseinntektene med 18,4 prosent til under en milliard kroner for hele Norge i fjor.
Zuckerberg kan bli tvunget til å kvitte seg med Instagram
Blir sårbare
Plattformene det er snakk om, er Meta, som eier Facebook, Instagram og Whatsapp, og Alphabet som eier Google og Youtube, samt Tiktok og Snapchat.
– Dette gjelder både i Norge og globalt. Både Meta og Alphabet har den siste tiden vært ute med ny rekordomsetning når tallene for første kvartal har blitt presentert. Veksten fortsetter tross negative hendelser og bøter. De tradisjonelle mediene har over tid tapt stort til de globale gigantene, sier Drange videre.
Lørdag ble den internasjonale dagen for pressefrihet markert. Tradisjonelt har oppmerksomheten blitt rettet mot land og regimer hvor medier blir undertrykt og ikke kan skrive fritt uten frykt for reaksjoner fra makthavere.
I det siste har derimot også medieverdenen blitt rystet av hendelser som at Amazon-milliardær Jeff Bezos satte klare begrensninger på hva som kunne uttrykkes på meningsplass i Washington Post, som han er eier av.
– Svikt i annonseinntekter er en viktig del av de økonomiske utfordringene som mediene verden over møter, og det gjør frie medier sårbare for oligarker, offentlige myndigheter og andre som ønsker å kontrollere dem, sier assisterende generalsekretær Solveig Husøy i Norsk Redaktørforening.
NSM advarer mot Deepseek
Lettere å kjøpe
Jan Morten Drange sier at norske annonsører gjerne vil bruke norske redaktørstyrte medier som plattform for sine annonser. Og mange velger bort disse arenaene på grunn av tvil rundt personvern og hensynet til merkevaren. Men at mange likevel ender med å bruke annonsepengene sine der og bidrar til deres ekstreme vekst, har noen enkle grunner, sier han til NTB.
– De norske redaktørstyrte mediene taper ikke fordi de ikke er effektive eller gode nok. De taper fordi mange opplever det som vanskelig å kjøpe i forhold til de globale konkurrentene, sier Drange.
– De er rett og slett veldig enkle å kjøpe. Summen av millioner av småannonsører som betjener seg selv, har gitt disse gigantene uavbrutt vekst. Vi mener at om de norske redaktørstyrte mediene hadde samarbeidet om annonsesalget og hatt tilsvarende kjøpsløsninger, kunne man konkurrert med plattformene, sier Drange.
Må gjøre det enklere
Blant Annonsørforeningens medlemmer er diskuteres helsetilstanden til norske medier. Drange sier de største annonsørene også er svært bevisste sine investeringer, og flere har trukket seg ut fra en eller flere av de globale gigantene.
– Når det er sagt, synes jeg at mediene nå i økende grad skylder denne utviklingen på annonsørene. Det synes jeg er feil. Jeg synes mange medier langt tidligere burde utfordret de globale gigantene. På mange måter har de gjort seg avhengige av dem. Resultatet er det ingen andre enn de globale gigantene som jubler for, sier Drange.
Han sier norske annonsører er mer enn klare for å vende tilbake til norske redaktørstyrte medier.
– Men gjør det enklere for oss når vi skal kjøpe, sier Drange.
Etterlyser politisk vilje
Norge ligger på førsteplass over rangeringen av pressefriheten i verden, men Solveig Husøy sier medieøkonomien er under press også i Norge. Dette kan påvirke kvaliteten på den journalistikken som blir laget.
– Det er åpenbart at svakere medieøkonomi også påvirker mulighetene redaksjonelt. I årene framover blir det avgjørende både at mediene lykkes med innovasjon og utvikle forretningsmodellene, og at det er politisk vilje til å opprettholde det mediemangfoldet vi har, sier Husøy.
Europol advarer: Kriminelle utnytter KI og truer hele EU
