Opera og Trolltech

Opera og Trolltech hedret med historisk blått skilt: – Her hadde vi noen av de beste årene i våre liv

Mengder av tidligere ansatte møtte opp i regnfulle Oslo, utenfor bygget der minst to norske IT-eventyr ble skapt.

En ytterst sjelden ære: Ole Rikard Høisæther (fra v,) generalsekretær i Oslo Byes Vel, avduket blått skilt sammen med Håkon Wium Lie (Opera) og Trolltech-medgründer Eirik Chambe-Eng.
En ytterst sjelden ære: Ole Rikard Høisæther (fra v,) generalsekretær i Oslo Byes Vel, avduket blått skilt sammen med Håkon Wium Lie (Opera) og Trolltech-medgründer Eirik Chambe-Eng. (Foto: Marius Jørgenrud)

Mengder av tidligere ansatte møtte opp i regnfulle Oslo, utenfor bygget der minst to norske IT-eventyr ble skapt.

OSLO (digi.no): Nærmere 80 personer møtte opp i grått høstvær, da Oslo Byes Vel onsdag ettermiddag avduket den blå plaketten. Det tøyt mennesker og paraplyer langt utover fortauskanten i Waldemar Thranes gate 98.

Dette for å markere at Opera Software og Trolltech er blitt kulturminne. Stasen kom i stand etter initiativ fra Håkon Wium Lie, webpioneren som i 18 år var Operas teknologidirektør.

Markering utenfor bygningen i Waldemar Thranes gate.
Svært mange tidligere ansatte i Opera og Trolltech deltok på markeringen i går ettermiddag. Grått og trist regnvær passer bygningen godt. Foto: Marius Jørgenrud

Midt blant smålugubre sjapper mellom Kiellands plass og Grünerløkka skapte de programvare med høy internasjonal anerkjennelse, og verdier for milliarder av kroner – alt i samme bygning rett inntil Akerselva.

En slik heder, blått skilt, er vanligvis forbeholdt avdøde forfattere og andre historisk viktige personer, eller berømte bygninger og hendelser. Virksomheter langt sjeldnere. Dette skiltet er helt i særklasse, ifølge generalsekretær i Oslo Byes Vel, Ole Rikard Høisæther.

Her ble nettleseren Opera og verktøyet Qt utviklet i årene 1998-2012. Visningsmotorene "Presto" og "Webkit" gjorde internett på mobiltelefoner mulig, heter det på plaketten.
Her ble nettleseren Opera og verktøyet Qt utviklet i årene 1998-2012. Visningsmotorene "Presto" og "Webkit" gjorde internett på mobiltelefoner mulig, heter det på plaketten. Foto: Marius Jørgenrud

– Det er første gang i historien at vi skilter en høyteknologi-bedrift. Det nærmeste vi kommer er kanskje Christian Birkeland, som etablerte Norsk Hydro sammen med Sam Eyde. Så det er langt mellom de teknologibaserte begivenhetene på blå skilt, konstaterte Høisæther.

Mye nettleserhistorikk

«Stygg bygning – vakker nettleser» sto det på et annet skilt, som Opera selv i sin tid plasserte foran inngangsdøra.

En av mange trekkfugler som i går vendte tilbake, for å bruke uttrykket i Lillebjørn Nilsens visesang om Kiellands plass borti gata, var selvsagt initiativtaker Håkon Wium Lie.

– Det er jo ikke verdens vakreste bygg, men mange av oss hadde noen av de beste årene i våre liv her. Opera og Trolltech har siden funnet nye lokaler og nye eiere, men minnene og koden lever videre, sier han.

Selv om de ikke er nevnt på blåskiltet, ramset Wium Lie opp flere av de gamle leietakerne. Ikke minst Linpro og Ontopia, som henholdsvis var banebrytende innen det å gjøre forretninger av Linux og åpen kildekode, samt utvikling av programvare for emnekart.

Les også

Et av de merkeligste ordene vi har på norsk, kanskje er det ikke et ord engang, er nevnt på skiltet, nemlig visningsmotor. Det finnes bare en håndfull i verden, og to av dem ble laget her, doserte CSS-oppfinneren.

– Visningsmotorene er ganske viktige. De ligger i kjernen på mobiltelefonene som vi alle er helt avhengige av. Presto og Webkit har begge faktisk sine røtter i dette bygget. Det er helt unikt på verdensbasis, sier Wium Lie.

Så manet han til applaus for utviklerne, mange av dem til stede i går. Noen av de sentrale er Morten Stenshorne, Rune Lillesveen, Lars Erik Bolstad, Christen Krogh og Karl Anders Øygard. Her kunne han sikkert ha nevnt langt flere, men ingen er glemt, som det heter.

Lars Knoll på avdukingen av blått skilt for Trolltech og Opera.
Lars Knoll var blant de nærmere 80 personene som trosset regn og surt høstvær i Oslo for å få med seg avdukingen. Foto: Marius Jørgenrud

Glemt er selvfølgelig heller ikke Lars Knoll, eks-Trolltech. Det går en rød tråd fra arbeidet han gjorde med nettleseren KHTML på slutten av 1990-tallet, og helt fram til dagens nettlesere fra Google, Apple og Microsoft. Nå er de alle basert på Webkit eller en fork av denne.

Trolltech ble som kjent solgt til Nokia for omtrent 850 millioner kroner, endret navn til Qt, men gjenoppstod siden som eget foretak. I dag er Knoll teknologidirektør i Qt Company, der Qt-teknologien lever videre i beste velgående.

– Varmer et nerdehjerte

Yngve Nysæter Pettersen, den første personen Operas to gründere ansatte i selskapet, som nå jobber i Vivaldi, og Operas tidligere utviklingsdirektør (nå prorektor ved Høyskolen Christiania) var blant de mange som møtte opp. Til stede var også Linpro-gründer Dag Asheim.
Yngve Nysæter Pettersen, den første personen Operas to gründere ansatte i selskapet, som nå jobber i Vivaldi, og Operas tidligere utviklingsdirektør (nå prorektor ved Høyskolen Christiania) var blant de mange som møtte opp. Til stede var også Linpro-gründer Dag Asheim (ikke avbildet her). Foto: Marius Jørgenrud

Det er også noe annet pussig med skiltet de avduket i går. Det inneholder én liten bokstav, mens byens rundt 400 øvrige skilt normalt bare har versaler. Det er for å markere korrekt skrivemåte for Qt (uttales "cute").

– Helt beskjedent må jeg si at Qt var og fortsatt er et banebrytende verktøy som gjør det mulig raskt og effektivt å utvikle Qt-plattform og programvare. Og det varmer et gammelt gründer- og nerdehjerte at produktet lever i beste velgående og blir tatt godt vare på av firmaet Qt Company, sier Eirik Chambe-Eng, medgründer av Trolltech.

Han trakk også fram vinnerformelen, og det som antakelig var viktigste årsak til at to norske teknologibedrifter her klarte å gjøre internasjonal suksess.

– Det som gjorde Opera og Trolltech spesielle var kvaliteten på talentene vi tiltrakk oss. Vi fikk helt eksepsjonelt dyktige utviklere fra hele verden til å flytte og slå seg ned og jobbe i et grått og kaldt Oslo. De jobbet i team og utviklet i dette bygget verdensledende teknologi, konstaterte Chambe-Eng.

Les også

Rare planter i kjelleren

Det ble en dag for nostalgi, pølser servert i den lokalt berømte Syverkiosken borti gata, og gamle historier. Håkon Wium Lie dro kanskje den beste.

– Vi hadde et sett med servere nedi kjelleren her. Det drev Opera Mini, som var en skytjeneste før skyene ble populære. En dag skulle IT-sjefen Jonny Birkelund skru av strømmen for å sette inn nye servere. Da kom det plutselig to karer inn fra naborommet. Karene spør så om det er han som har skrudd av strømmen.

Ja, for det var ikke særlig populært. Karene holdt nemlig på med å dyrke noen mistenkelige planter der nede i kjelleren.

– Helt fakta. Det ble politisak av dette, erindrer Wium Lie, mens alle bryter ut i latter.

Dette var hovedkvarteret deres i femten år, mens nettleserbedriften vokste fra fire til nærmere 300 ansatte. Trolltech satt vegg i vegg og kodet på applattformen Qtopia og rammeverket Qt.

De var pionerer og forkjempere for et fritt internett. Kanskje er det nettopp slik de vil bli husket, mente Opera-medgründer Jon von Tetzchner da de selverklærte nerdene i 2009 feiret jubileum med kneippbrød og tubeost.

Han så vi ikke under gårsdagens markering, men Tetzchner og vennene hans lager fortsatt nettleser, nå Vivaldi, bare et steinkast unna.

Opera Software vokste til slutt ut av bygget på øvre Løkka. I 2012 gikk turen videre til langt mer moderne lokaler i Nydalen. Fire år senere ble nettleservirksomheten solgt til Kina.

Les også

Kommentarer (4)

Kommentarer (4)
Til toppen