En av de mange bekymringene knyttet til den relativt raske utviklingen innen kunstig intelligens er at teknologien vil erstatte menneskelig arbeidskraft og føre til tap av jobber – en bekymring det allerede foreligger noen grunner til å ta på alvor.
På den annen side er det også mange som har hevdet at bekymringene mangler grunnlag, og at KI-utviklingen ikke utgjør en stor trussel for arbeidsmarkedet. Dette synet underbygges nå av en ny rapport utarbeidet av Den europeiske sentralbanken (ECB).
Blant andre The Register skrev om saken.
Øker sysselsettingen
Den nye rapporten tar for seg sammenhenger mellom KI-relaterte teknologier og sysselsetting i 16 europeiske land i perioden 2011-2019. Det betyr at rapporten fokuserer på perioden før ChatGPT og tilsvarende teknologier, og mest på såkalt dyplæringsteknologi (deep learning).
– Selv om den er mer begrenset i omfang enn de nåværende generative KI-modellene som ChatGPT, er dyplæringsapplikasjoner fremdeles revolusjonerende – og utløser fremdeles bekymringer rundt konsekvensene for jobber, peker sentralbanken på i rapporten.
De 16 landene omfatter riktignok ikke Norge, men derimot Belgia, Tyskland, Estland, Irland, Hellas, Spania, Frankrike, Italia, Latvia, Litauen, Luxemburg, Nederland, Østerrike, Portugal, Finland og Storbritannia.
ECB kom frem til at rundt 25 prosent av jobber på det europeiske kontinentet i stor grad er utsatt for KI-basert automatisering. Hovedfunnet i rapporten var at sysselsettingen faktisk økte i de bransjene som er mest eksponert for KI-automatisering.
Ekspert-opprop: Kunstig intelligens utgjør eksistensiell trussel
Kan ha negativ effekt på lønnsnivå
Sentralbanken fant en økning i sysselsettingen på opptil 6,7 prosent i de mest KI-eksponerte bedriftene, avhengig av hvilken modell som brukes. Ifølge ECB er den positive korrelasjonen størst i de jobbene som krever høyt kvalifisert arbeidskraft, mens jobbene med lavere utdanningsnivåer er vesentlig mindre påvirket av KI-teknologien.
_logo.svg.png){kind=logo}
– KI-baserte automatisering er således assosiert med økninger i sysselsettingen i Europa – for det meste i høy kvalifiserte jobber og blant yngre arbeidere. Dette strider mot dataene fra tidligere teknologibølger, da digitaliseringen reduserte sysselsettingen blant arbeidere med middels kompetanse, som resulterte i polarisering, heter det i ECB-rapporten.
Til tross for funnene mener ECB at det er for tidlig å dra en endelig konklusjon rundt KI-teknologiens innvirkning på jobbmarkedet, da teknologien ennå er i rask utvikling. Og selv om tapet av jobber ikke ser ut til å være betydelig, kan teknologien ha konsekvenser for lønningene.
– Når det gjelder lønnsnivået er bevisene mindre tydeligere, og indikerer nøytrale til smått negative konsekvenser. Disse resultatene tilsvarer ikke en frifinnelse: KI-baserte teknologier fortsetter å bli utviklingen og anvendt, skriver ECB.
– Snart vil nesten halvparten av jobbintervjuer utføres av kunstig intelligens
