Halvor Manshaus representerer Rettspraksis.no. Her sammen med Håkon Wium Lie under høringen i slutten av august.
Halvor Manshaus representerer Rettspraksis.no. Her sammen med Håkon Wium Lie under høringen i slutten av august. (Foto: Sarah McDonald Gerhardsen)

Rettspraksis.no anker mot Lovdata og gjenåpner nettsiden

På oppfordring fra blant annet Digi.no-lesere har de også opprettet en innsamling for å dekke ankekostnadene.

Mennene bak Rettspraksis.no, Håkon Wium Lie og Fredrik Ljone, anker kjennelsen fra Oslo byfogdembete som ga Lovdata medhold i sitt søksmål mot de to. 

Kjennelsen påla Lie og Ljone å slette en stor del av rettsavgjørelsene som er hentet fra Lovdatas databaser, samt å betale motpartens saksomkostninger på 370 000 kroner.

Nå har de gjenåpnet nettsiden, og har startet kronerulling for å ha råd til å ta en ny runde i retten.

Kamp om databasevern

Rettspraksis.no ble lansert 17. mai i år, som et dugnadsprosjekt for å gjøre norsk rettspraksis mer åpen for offentligheten, ved å gjøre høyesterettsdommer gratis og åpent tilgjengelig. 

Etter en begjæring fra Lovdata ble nettsiden imidlertid stengt som følge av en kjennelse om midlertidig forføyning fra Oslo byfogdembete den 1. juni.

Årsaken var at en stor andel av rettsavgjørelsene var hentet ut fra Lovdatas databaser.

Rettsavgjørelser i seg selv er offentlige dokumenter som ikke er gjenstand for opphavsrett, og skal være offentlig tilgjengelige.

Imidlertid er databaser som «sammenstiller et større antall opplysninger» beskyttet etter åndsverkloven § 24 i femten år etter fremstilling eller første offentliggjøring, og det er etter denne paragrafen Lovdata saksøkte Rettspraksis.no.

I det opprinnelige søksmålet fra Lovdata var det antatt at alle dommene som var hentet fra deres databaser, var hentet ut fra Lovdata.no. 

Denne databasen er dynamisk og under kontinuerlig fremstilling, og databasevernet vil dermed ikke nødvendigvis utløpe i det hele tatt så lenge den er aktiv.

Vegar Robertsen, Odd Storm-Paulsen og Jon Wessel-Aas. Foto.
Lovdatas side var fornøyd med kjennelsen som kom i september. Her ved juridisk konsultent Vegar Robertsen, direktør Odd Storm-Paulsen og deres advokat Jon Wessel-Aas. Foto: Sarah McDonald Gerhardsen

– Fjernt og urettferdig

Det viste seg imidlertid at alle dommene frem til 2002 fantes på en CD-ROM utgitt av Lovdata, og Rettpraksis.nos dommer frem til 2005 var hentet ut fra en tilsvarende DVD. 

Da partene møttes til muntlige forhandlinger ble det kommet til enighet om at databasevernet for dommer hentet fra CD-ROM fra 2002 var utløpt, og dermed fritt kunne brukes.

Etter 2008 begynte høyesterett selv å utgi dommene elektronisk, slik at disse kan hentes ut direkte derfra. Dermed var det dommene fra 2003 til 2008 som gjensto.

– Vi var jo ganske fornøyd med rettssaken forrige gang. Den begynte jo bra med at Lovdata endret sitt krav fra å gjelde alle dommene, til å bare gjelde de siste femten årene. Så sånn sett følte vi at vi vant rettssaken, forteller Lie.

– Men dommen var likevel skuffende. Det virker helt fjernt og urettferdig at vi blir pålagt å betale saksomkostninger når vi vant frem med 96 prosent av dommene.

Les også: Rettspraksis.no-rettssaken: – Staten må komme på banen

Lovdata fikk medhold

Kjennelsen kom den 21. september, og ga altså Lovdata medhold i at dommene fra den gjenstående tidsperioden måtte slettes. 

— Lovdata legger ned et omfattende arbeid med å gjøre rettsavgjørelser tilgjengelig. Det er ikke fritt for andre å benytte seg av det materialet vi utarbeider. Det er vi glade for at Oslo byfogdembete i dag har gitt oss fullt medhold i, sa Lovdatas direktør, Odd Storm-Paulsen, i en pressemelding da kjennelsen kom.

Lie på sin side mener det er så sterke samfunnsmessige grunner til at disse dommene skal være fritt lesbare for alle på internett, at databaseparagrafen må vike.

– Vi viste i retten hvordan Lovdata hadde monopol i årene frem til 2008. Da fikk de dommene gratis og fritt nedlastbart over en kryptert linje rett fra Høyesterett. Ingen andre fikk det, de som ba om det fikk avslag. Det blir feil av en dom å forlenge det monopolet videre, sier han.

Starter kronerulling

Etter at kjennelsen ble avsagt, oppfordret Rettspraksis' støttespillere Lie og Ljone om å starte kronerulling for å samle penger til å anke saken. Nå har de fulgt opp på oppfordringen, og startet en Spleis-kampanje. 

– Vi har tro på Spleis-kampanjen, det ser ut til å være mange som er engasjert i dette. Det var jo faktisk i kommentarfeltet til Digi.no at forslaget om crowd sourcing først kom opp, forteller Lie.

Håkon Wium Lie. Foto
Håkon Wium Lie har gode forventninger til ankerunden. Foto: Sarah McDonald Gerhardsen

Han forteller at de har hatt det moro med å lage kampanjen, og det er tydelig hvis man leser Spleis-siden for innsamlingen.

Her kan man for eksempel donere 404 kroner, og som takk blir man invitert på seiltur med Håkons båt, som heter 404 – «men bare dersom ikke båten er tatt av namsmannen når sommeren kommer».  

Blant de andre alternative donasjonssummene er 1 814 kroner, også kalt «grunnstøtte». På Spleis-siden står det:

«De som gir grunnstøtte verner om grunnlovens ytringsfrihet. Det er litt skummelt med grunnstøtte på seiltur, men du blir likevel invitert. Og du vil hedres på rettspraksis.no til Dovre faller.»

Gjenåpner siden

Lie forteller at de nå gjør tre ting samtidig: De anker kjennelsen, starter innsamlingsaksjonen, og de gjenåpner Rettspraksis.no. 

– Da gjenåpner vi uten de dommene og sammendragene vi har blitt pålagt å fjerne. Det er jo et poeng for oss å være lojale mot et rettssystem som vi i bunn og grunn har tro på, forteller han.

– Men det gjør jo at det er fem mørke år, et stort hull mellom 2003 og 2008 hvor vi ikke har dommene. Men de jobber vi hardt for å få tak i, først og fremst gjennom å anke kjennelsen.

Han forteller at de har gode forventninger til anken.

– Vi har en svært god advokat på vår side (Halvor Manshaus, journ. anm.), og en veldig velskrevet anke – den overbeviste meg, ihvertfall, sier Lie og ler godt.

Kommentarer (17)

Kommentarer (17)
Til toppen