Utviklerne slet med å finne jobb etter dot com-krisen – pakket sakene og flyttet nordover

BRØNNØYSUND (digi.no): – Man har nok flere muligheter til å gjøre ting i større byer, men det er fint å bo her. Det er fredelig med sjø og fjell, forklarer seniorrådgiver Sverre Fossmo i Brønnøysundregistrene.

I 2002 sto systemutvikleren ferdig utdannet i Trondheim. Fem år med studier var overstått. Tiden var inne for å skaffe seg jobb.

Han sendte ut en rekke søknader, men etter flere måneder sto han fortsatt igjen uten napp. I dag ville det nærmest vært uhørt for en sivilingeniør fra NTNU– den gang var det vanligere enn man skulle tro:

Etterdønningene av dot com-boblen rammet fortsatt arbeidsmarkedet hardt. Bedrifter som hadde levd på skyhøye forventninger om lønnsomhet, la ned eller stengte dørene for nye ansatte.

Skulle bare innom...

Men det fantes håp. For de statlige registrene i Brønnøysund, helt sør i Nordland fylke, var dette anledningen de hadde ventet på.

– Jeg ble tipsa av en kar jeg hadde gått skole med om at de hadde ledig stilling hos registrene. Jeg tenkte jeg skulle gi det et forsøk, og så reise tilbake til Trondheim så snart jeg fikk muligheten.

Slik ble det ikke. 15 år senere jobber han fremdeles i den vesle kystbyen. I mellomtiden har han rukket å få et miljø rundt seg, og en datter som bor i området.

– I starten ble vi dratt inn i det sosiale gjennom kollegene. Så kjenner kanskje kollegene noen lokale som man blir kjent med. I dag føles Brønnøysund som hjemme, forklarer han.

... men slik gikk det ikke

Flere registeransatte har lignende historier.

– Hverdagen blir så enkel når man bor på et sånt sted. Det er 300 meter til barnehagen, Kiwi og jobb. Flyplassen kan jeg gå til på en halvtime, forklarer Ellen Gullhaug, seniorrådgiver i Brønnøysundregistrene.

Hun kommer opprinnelig fra Lillehammer, men flyttet til Brønnøysund da markedet var lavt i 2003. Også hun ble værende. I dag har hun mann, to barn og tre bonusbarn i den vesle byen.

– Det er nok mindre stress når man jobber på et slikt sted, enn når man jobber i en stor by. En venninne av meg bor i London. Hun pendler én og en halv time hver vei. Hvis jeg har glemt mobilen går jeg hjem og henter den i lunsjen.

– Samtidig savner jeg noen fritidstilbud. Hva gjør jeg hvis ungene vil begynne å danse? spør hun retorisk.

Én av få norske IT-kommuner

IT-bransjen er en av de mest sentraliserte næringene i Norge. Ikke bare er den konsentrert i de større byene, men rundt én spesifikk by: Oslo. De 12 største IT-selskapene befinner seg i umiddelbar nærhet til hovedstaden. Oslo kommune har 2,4 ganger flere innbyggere enn Bergen, men hele 5,4 ganger flere IT-ansatte.

Likevel finnes det unntak. Et knippe mindre kommuner kan kalles IT-kommuner, og særlig de med tydelige hjørnesteinsbedrifter.

Her er noen eksempler vi har omtalt tidligere:

• Ølen i Rogaland, som kan skilte med Norges «ukjente IT-gigant».
• Vågsøy kommune, hvor Lefdal Mine datasenter ligger. Les mer om senteret og miljøet rundt i denne artikkelen.
• Leikanger i Sogn og Fjordane, hvor Difi holder til.
• Vik i Sogn, hvor de utvikler ett av verdens mest brukte datavisualiseringsverktøy.

Også Brønnøysund kan føyes til denne listen. Totalt er det 85 interne som jobber direkte med IT-systemene i registrene. I tillegg kommer en rekke konsulenter. Alt dette i en by med drøyt 5 000 innbyggere.

Jobber med gammel teknologi

– Hvordan er det å utvikle seg faglig på et lite sted?

– Internt hos oss har man muligheten til å gå i ulike retninger. Er man for eksempel spesielt interessert i frontend, kan man jobbe med det.

– Ellers er det jo opplæring. Noen ganger drar vi bort på kurs, andre ganger kommer det folk hit, forklarer Gullhaug.

Hun omtaler seg selv som allround-utvikler, og jobber blant annet med interne systemer og brreg.no. I arbeidet bruker hun blant annet Java, PHP og SQL. I tillegg har det blitt en del Sybase og Powerbuilder – utdatert teknologi som Brønnøysundregistrene nå skal bort fra (ekstra).

– Powerbuilder er et greit verktøy, men man må jobbe med det kontinuerlig, ellers blir det litt klønete.

– Googler man et problem i Java får man tusenvis av svar. Det får man ikke med Powerbuilder. Heldigvis har vi noen dyktige folk internt, som har jobbet med dette siden starten av 90-tallet.