Flere oppgaver flyttes ut av Direktoratet for e-helse

«Vi knytter Helse-Norge sammen» skilter Norsk helsenett med på topplass på egne nettsider, mens Direktoratet for e-helse «jobber for et enklere Helse-Norge». Å forstå hvem som jobber med hva kan være utfordrende.

Nå rydder departementet i oppgavene. I starten av 2022, ble flere oppgaver flyttet fra Direktoratet for e-helse til Norsk helsenett (NHN).

– En presisering og tydeliggjøring av den nye e-helse-organiseringen fra 2020, sier Mariann Hornnes, direktør i Direktoratet for e-helse til Digi.no.

Vi treffer henne på Skøyen, der direktoratet deler adresse med NHN, for å høre mer om hva endringene i årets tildelingsbrev betyr i praksis.

Direktoratet for e-helse beholder det «helhetlige ansvaret for å lede arbeidet i de nasjonale programmene», mens Norsk helsenett får ansvaret for å lede utviklingsprosjektene.

– Fra 1. januar 2022 gjøres det endringer i rolle- og ansvarsfordelingen mellom Direktoratet for e-helse og Norsk helsenett SF i utviklingen av nasjonale e-helseløsninger. Endringen innebærer at Norsk helsenett SF får ansvaret for å lede utviklingsprosjektene og legge fram forslag til prioriteringer for programstyret, mens Direktoratet for e-helse beholder det helhetlige ansvaret for å lede arbeidet i de nasjonale programmene hvor leveransene fra utviklingsprosjektene i Norsk helsenett SF inngår, skriver Helse- og omsorgsdepartementet i tildelingsbrevet til direktoratet.

Stor omorganisering

Direktoratet for e-helse ble opprettet 1. januar 2016, «på bakgrunn av behovet for sterkere nasjonal styring og bedre organisering av IKT– feltet i helse- og omsorgssektoren».

Allerede i 2020 forsvant omtrent halvparten av de ansatte ut av direktoratet i en stor omorganisering . Norsk helsenett ble etablert som nasjonal tjenesteleverandør for sektoren, og fikk ansvaret for flere nasjonale e-helseløsninger; e-resept, kjernejournal, grunndata og helsenorge.no.

Direktoratet for e-helse skulle rendyrke sin rolle som myndighetsorgan.

Presisering og tydeliggjøring

Etter et større prosjekt om organisering av e-helsesektoren, ble det i 2019 besluttet at NHN skulle være nasjonal tjenesteleverandør, og teknologisk utvikling, drift og forvaltning av løsninger ble flyttet over til NHN, forklarer hun videre.

– En av grunnene til at man gjorde den endringen i 2020, var at det å drifte og forvalte løsninger er en annen rolle enn å legge premissene og se helheten. Vi var på en måte en av aktørene, samtidig som vi skulle se helheten på tvers av aktørene, sier Hornnes.

Etter to år med pandemi og hjemmekontor, er operasjonaliseringen av endringen litt på etterskudd. Nå flyttes flere oppgaver og pengestrømmen endres.

Midlene til utvikling og forvaltning av to programmer, Digital samhandling og Pasientenes legemiddelliste, kommer rett fra departementet til NHN; og ikke via Direktoratet for e-helse som tidligere. Det gir lavere budsjetter til direktoratet for e-helse, men har liten innvirkning på direktoratets økonomi, siden disse pengene gikk til å kjøpe tjenester fra NHN, forklarer Hornnes.

– Vi skal være programeiere for de to programmene fortsatt, og ha det helhetlige ansvaret for at vi lykkes med de store nasjonale e-helsesatsingene, sier hun.

Med 17.000 aktører, er det nok av koordineringsaktiviteter å ta tak i.

– En viktig del av vår rolle er å involvere aktørene i sektorene i prioriteringer og beslutninger, skape forutsigbarhet, og økt gjennomføringskraft, og sørge for at vi utnytter ressursene våre på tvers av sektoren best mulig. Vi er en faglig rådgiver for alle i sektoren, vi har en rolle i å legge premissene og være pådriver for den utviklingen som gjøres, sier Hornnes.

Hun tror ryddingen vil bidra til bedre leveranser fra sektoren.

– Nå kan vi ha mer fokus på det som etterspørres fra oss, forutsigbarheten, bidrag til gjennomføringskraften i sektoren, og koordineringen, sier hun.

Felles veikart for sektoren

Mange store og små IT-prosjekter gjennomføres i helsevesenet. Direktoratet for e-helse har ansvaret for å se helheten.

Det gjøres blant annet gjennom et veikart, der de sammen med sektoren holder oversikt.

– Alle pågående og prioriterte e-helse-initiativ i Norge ligger i et veikart som vi holder oppdatert og forankrer i sektoren, sier Hornnes.

Direktoratet leverer hvert år en rapport til departementet om hvordan sektoren ligger an i de ulike løpene.

Informasjonsarkitektur

Direktoratet har også ansvar for informasjonsarkitekturen i sektoren, og har en sentral rolle i å jobbe frem felles språk, avgjørende for effektiv utveksling av strukturer data.

I forbindelse med Helseplattformen som skal lanseres i Midt-Norge i april, har de jobbet tett med programmet Kodeverk og terminologi - felles språk i direktoratet, for å få frem en versjon av et felles språk. Språk-standardene som lages skal gjenbrukes.

– Jeg har ikke helsefaglig bakgrunn, men la oss si at du har et hjerteinfarkt, det finnes sikkert flere varianter av hjerteinfarkt. Det blir så ekstremt viktig at beskrivelsen er så presis som mulig, med et felles språk når en lege skal kommunisere digitalt om pasienten med en annen lege, sier Hornnes.

Direktoratet har ansvar for arkitekturstyring, prinsipper og standardisering. Hornnes tror faktisk at vi nettopp her er inne på noe av årsaken til ryddingen av roller.

– Jeg tror man kan ha undervurdert hvor viktig dette er. Hvis du spør leverandører av e-helseløsninger så er de ekstremt opptatt av at direktoratet klarer å legge arkitekturprinsipper og stille med felles språk og standarder, sier Hornnes.

Eget digitaliseringsdirektorat for e-helse?

– Det finnes jo et digitaliseringsdirektorat. Hvorfor trengs det et eget e-direktorat for helsesektoren?

– Digitaliseringsdirektoratet jobber på tvers av hele offentlig sektor. Vår sektor, med 17.000 aktører, er veldig stor. Det å få til det tverrfaglige samarbeidet mellom spesialist- og primærhelsetjenesten, og sørge for at informasjonsflyten går sånn at det blir gode pasientopplevelser, det er stort og komplekst, svarer Hornnes.

Hun mener det er viktig at Digitaliseringsdirektoratet setter standarder for alle, slik at det blir lettere å samarbeide på tvers av sektorene.

Skandaleprosjekt

Direktoratet for e-helse har fått sterk kritikk for gigantprosjektet Akson, som skulle levere et nytt, felles journalsystem for Kommune-Norge. Prosjektet var anslått å kunne koste inntil 22 milliarder kroner.

– Etter åtte år med utredninger, og helomvending i innspurten, var det fortsatt svakheter ved løsningskonseptet, mente Riksrevisjonen, og kom med sterk kritikk av Direktoratet for e-helse, da de leverte sin rapport om Akson sammen med rapporten om Direktoratet for e-helse sin konsulentbruk i juni 2021.

Siden har gigantprosjektet blitt delt i to. KS jobber videre, sammen med kommunene og staten, med Felles kommunal journal, mens Direktoratet for e-helse holder i Program digital samhandling.

Hornnes må likevel møte i Stortingets kontrollkomité til høring om milliardprosjektet.

– Akson, fikk mye kritikk, er det slik at direktoratet nå mister oppgaver på grunn av kritikken?

– Nei, overhodet ikke, det har ingen sammenheng. Oppdraget med å se på ny e-helseorganisering kom allerede i januar 2017, sier Hornnes.