fintech
Investerer 3,5 mill. i oppstartselskaper de håper skal gi dem fremtidens forsikringsteknologi
Nylig lanserte Tryg prosjektet Xplore. Etter tre måneder med gruppearbeid og utvelgelse håper forsikringsselskapet å sitte igjen med 5-10 oppstartsselskaper som skal gi dem fremtidens teknologi innen forsikring.
– Vi ønsker å eksperimentere og få til noe vi kan bruke i utvikling av tjenestetilbudet. Dette vil være et godt virkemiddel for å få inn løsninger vi til nå ikke har tenkt på. Vi retter oss mot entreprenører som kan åpne øynene våre, sier Jannicke Schumann-Olsen, innovasjonsdirektør for Tryg i Norge og Danmark. Hun har base i Trygs norske hovedkvarter i Fyllingsdalen i Bergen. Utviklermiljøet her består av en håndfull personer med tverrfaglig kompetanse. Til sammen holder cirka 900 av Trygs 1200 ansatte i Norge til i Bergen.
Selve Xplore-programmet består av «workshops» med ulikt innhold, og alt skal skje ved Trygs norske hovedkontor. Tryg har valgt gründerfabrikken Rainmaking som partner.
– Rainmaking har et enormt nettverk, de går ut i miljøene og oppsøker de bedriftene som de mener kan passe.
Inspirert av gründermiljø i Danmark
Tryg i Danmark har et stort innovasjonsmiljø kalt The Camp, et sted der gründerbedrifter kan leie seg kontorplass. Her er det plass til 300 personer. Dette gründermiljøet er samlokalisert med Tryg i Ballerup like utenfor København. Bedriftene i The Camp er uavhengige, men samtidig integrert i Tryg-systemet. Satsingen i Norge med Tryg Xplore er inspirert av det som blir omtalt som en suksess med The Camp i Danmark.
Samtidig håper de at akseleratorprogrammet til nystartede Finance Innovation kan hente med seg noen av deltagerne i Tryg Xplore. Tryg er en av rundt 40 bedrifter i det nylig etablerte fintech-miljøet i Bergen. Finance Innovation er samarbeidspartner i Xplore, men ifølge kommunikasjonssjef Ole Irgens i Tryg er det forsikringsselskapets eget prosjekt. De andre forsikringsselskapene i Finance Innovation er ikke direkte involvert.
– Xplore er noe vi gjør internt i Tryg, men samtidig tenker vi at dette utviklingsarbeidet er større enn Tryg. Blir satsingen vellykket, kan ikke vi sitte og tviholde på teknologien, sier Irgens.
– Vi ønsker å være en aktiv medspiller i Tryg Xplore, og ser frem til å arbeide enda tettere sammen med innovasjonsmiljøene i Tryg, sier Atle Sivertsen, administrerende direktør i Finance Innovation.
Les mer om Finance Innovation: Atle (43) skal få gamle konkurrenter til å samarbeide i Norges første fintech-klynge (abonnement)
Leter i sjiktet uten navn og logo
Lanseringen av Tryg Xplore ble lagt til The Camp i Danmark. Men Xplore-satsingen skal skje i Norge. Bedriftene som deltar kan være både norske og utenlandske. Det er satt av 3,5 millioner kroner over en periode på tre måneder for å finne frem til aktuelle kandidater.
– Senere vil det bli et rent forretningsmessig samarbeid mellom oss og den aktuelle bedriften. Vi leter i sjiktet helt ned til dem uten navn og logo. Vi ser etter aktører som har kommet så langt at de nærmer seg en produktlansering, og som trenger den siste drahjelpen for å lande, sier Irgens.
Bedriftene som blir med videre, blir lansert rundt sankthans.
– Det blir en kort og intens periode med «workshops» og utvelgelse. Men ting skjer veldig raskt nå, og vi må bare hive oss rundt og være med på utviklingen. Da kan vi ikke bruke for lang tid, mener Irgens.
Det er ikke planen i denne omgang at bedriftene skal sitte fysisk sammen på Tryg-kontoret i Fyllingsdalen, bortsett fra når de har bolkene med gruppearbeid.
Sensorer og forebyggende helsearbeid
Innovasjonsdirektør Schumann-Olsen sier de ser for seg en rivende teknologiutvikling i forsikringsbransjen de kommende årene, der mye blir automatisert.
Hun peker på automatisering av forsikringsoppgjør, datatilgang gjennom sensorteknologi og forebyggende helsearbeid som noen områder der hun tror utviklingen vil skje.
– Det ligger noen store utfordringer foran oss. Alt kommer til å bli mye mer digitalt. Vi tror det vil skje en utvikling med sensorer som leser av data. Det kan være på både biler og i hus og så videre. Et eksempel kan være å ha en sensor på et vannrør. Slike sensorer kan gi oss viktige data i forsikringsspørsmål. Dette kan vi tenke oss kan kobles mot roboter, slik at utbetalingen kan skje reaktivt etter at en skade har skjedd.
– Et annet område vi tror det vil skje mye på, er innen helse. Her kommer det til å bli jobbet mye med forebyggende helsearbeid fra forsikringsselskapene. I dag har vi mye teknologi med for eksempel klokker som måler det ene og det andre av aktivitet. Hvordan kan vi finne måter å holde oss i form på, og hvordan motiverer vi forsikringstakeren til å trene? Det er slike spørsmål vi håper at noen kan hjelpe oss med å gi svar på, sier Schumann-Olsen.
Ny teknologi gir nye muligheter
Hun tror også det kan hentes ut effekter innen utviklingen av selvkjørende biler, såkalte autonome kjøretøy.
– Absolutt. Det kan gi oss mye data, for eksempel om kjøreadferd. Det kan motivere til bedre kjøring, fordi prisen på forsikringen vil gjenspeile hvordan du kjører etter prinsippet «pay as you behave». Det er mye som skjer nå, plutselig får vi muligheter vi ikke hadde før.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Samtidig minner Schumann-Olsen om at det er komplekse saksfelt med mange hensyn å ta.
– Det er personsensitivt med mye data i dette bildet. Det gjelder å finne de gode løsningene innenfor lovverket.
Mens forsikringsselskapene er positive, er andre mer skeptiske: Hackerkjendis: – Sett aldri en forsikringsplugg inn i bilen (abonnement)
– Hvis skadebehandlingen automatiseres betyr vel det at dere trenger færre medarbeidere. Hvordan ser du for deg den utviklingen?
– Sparte lønnskostnader kan være en effekt av dette. Det vil også bli behov for en annen type kompetanse. Istedenfor saksbehandlere trenger vi folk som kan bygge roboter. Det vil nok bli en differensiering. Sakene som kan automatiseres er de veldig enkle. I mer komplekse saker vil vi uansett trenge saksbehandlere.
Utvikling med automatisering siste året
Ifølge Ole Irgens er 40 prosent av kundehenvendelsene til Tryg i dag webbasert.
– Av disse 40 prosentene blir en fjerdedel automatisk behandlet uten at et menneske berører saken. Det at vi har såpass høy automatiseringsgrad har skjedd i løpet av siste året. Og denne utviklingen tror vi skal fortsette. Behandlingstiden er bare et par sekunder. Hadde betalingssystemene ligget til rette, kunne du fått forsikringsutbetalingen direkte i de helt enkle sakene. Dette er en av de tingene vi jobber med.
Ikke alle forsikringssaker er like åpenbare. Har du for eksempel krasjet med bil, og det er flere involverte parter, kan det være vanskelig med automatisk behandling.
– Men frem til bilen er kommet på verksted og du har fått leiebil, vil alt kunne skje automatisk. Det vil være de enkle skadegruppene som kan automatiseres. I tilfeller der det er kompliserte saker, eller noen prøver å lure oss, trenger vi fortsatt saksbehandlere.
Tror halvparten av sakene kan automatiseres
Irgens sier Tryg i Norge i dag har rundt 210.000 saker årlig. Han tror potensialet er at omkring halvparten kan løses automatisk.
– Det betyr at potensialet for besparelser er betydelig.
Tryg har i dag en mobiltilpasset webløsning, men de bruker ikke direkte app-teknologi.
– Vi tror app eller tilpasset nettside er hipp som happ. Webløsningen er brukervennlig og lett å logge inn på med telefon ved bruk av BankID. Vi må huske at forsikringsbransjen er annerledes enn bank der du er i kontakt med banken i det daglige. Men dette er noe vi må vurdere, er det app som er løsningen må vi tilpasse oss det.
Tror ny teknologi får stor betydning for forsikringsbransjen: - Komboen geofencing, værvarsling og blokkjede gir automatisk forsikringsutbetaling (abonnement)