Isabelle Ringnes lager verktøy for å øke kvinneandelen i bedrifter: – Norge er ikke et likestilt land

Hunspanderer har siden 2015 jobbet med å adressere ubevisst diskriminering. Nå skal det også bli et verktøy for å øke kvinneandelen i mannsdominerte bedrifter.

Co-gründere Isabelle Ringnes, Marie Sunde, Eline Thorsrud, Cecilie Moxheim og utvikler Kamilla Fredriksen i #Hunspanderer lager en teknologisk plattform som skal hjelpe bedriftene å måle likestilling, identifisere problemer, og foreslå forskningsbaserte løsninger. De samarbeider med elleve store bedrifter som skal gi data i tre år, og teste plattformen fra et brukerperspektiv. I tillegg starter HunSpanderer et forskningsprosjekt med CORE ved institutt for samfunnsforksning, for å finne ut hva som har effekt. Målet er å lage et verktøy som kan selges til bedrifter.

• Vil ha flere kvinner i IT-bransjen: - Utviklere er utrolig viktig, men alle trenger ikke være det

Mener det er kunnskapsmangel i bedriftene

Bedrifter operer med for mye magefølelse og for lite kunnskap, mener Isabelle Ringnes.

– Næringslivet har en manglende forståelse for årsakssammenhenger når det gjelder likestilling. Dette er delvis fordi det ikke finnes forskning på hvilke løsninger som fungerer. Det har vært antatt veldig mange ting som ikke stemmer. Å basere løsninger på antagelser er ikke effektivt, sier Ringnes.

Verktøyet de er i ferd med å utvikle, skal hjelpe bedrifter til å iverksette tiltak som faktisk fungerer.

• IBM ansatte Tore (58): - Jeg har samme sultenhet og nysgjerrighet på teknologi

Skal forske på Hunspanderer-bedriftene

Forsker Sigtona Halrynjo arbeider ved Core, senter for likestillingsforskning ved Institutt for samfunnsforskning. Core ble kontaktet av Hunspanderer og sa ja til å være med på å forske på de elleve bedriftene de skal samarbeide med.

Forskergruppen ved Core skal følge de elleve bedriftene i tre år for å kartlegge kjønnsbalansen på alle nivåer i bedriftene, sammen med lønnsnivå og bonus, rekruttering og opprykk.

– Det er interessant og positivt med en økende interesse i næringslivet for å lykkes med kjønnsbalanse, men det er ikke så mange som har så god oversikt, sier Halrynjo.

• Microsoft Norge: - Slik tenker vi når vi ansetter folk

Hun opplever at næringslivet ønsker en bedre kjønnsbalanse blant annet med tanke på fremtidig verdiskapning.

– Det er en fordel at man rekrutterer fra en bredere base slik at man kan rekruttere fra A-laget blant både kvinner og menn, istedenfor fra B- og C-laget, hvis man i hovedsak rekrutterer ut fra ett kjønn, sier hun.

Per i dag eksisterer det bare tall på kvinneandelen blant toppledere, i tillegg til oversikten over kvinneandel i offentlige styrer.

Ikke så likestilt arbeidsliv

Mens Jordan Peterson trekker frem et kjønnsdelt arbeidsmarked i et likestilt land som et bevis på biologiske forskjeller, ser Ringnes og Sunde helt annerledes på det.

– Norge er mindre likestilt enn vi ofte tror. Vi er gode på fødselspermisjon og barnehagedekning, men det stemmer for eksempel ikke at kvinner i Norge er bedre representert i ledelse enn i andre land, sier Ringnes.

Det første året møtte Hunspanderer mye motstand. De fikk tilbakemeldinger som gikk på at det var unødvendig i Norge. Men så skjedde det noe.

– Vi merket en stor endring i fjor. Det var mange flere som var positive til #Hunspanderers budskap sier Sunde.

• Debatt: Fabeldyr og tradisjonelle bamser - ja takk, begge deler

Vil men vet ikke hvordan

Samtidig så de at mange av bedriftene som ville gjøre noe for å få en jevnere kjønnsfordeling, men ikke visste hvordan de skulle sette inn støtet.

Tall fra McKinseys rapport Women Matter 2012 viser at bare 16 prosent av bedriftene som iverksetter tiltak, opplever ønsket effekt.

For bedriftene er mangfold en konkurransefordel. Forskning har blant annet vist at bedrifter med god kjønnsbalanse gir bedre avkastning, og færre som slutter.

– Jeg snakker jo mye om dette innenfor teknologisektoren, der faren er at homogene grupper utvikler løsninger, og at de ikke finner løsninger som passer for alle, sier Ringnes.

Hun trekker fram Apples helseapp, som ble lansert som appen som skulle gi mulighet til å registrere alt om menneskets helse, men som ved lanseringen hadde glemt de menneskene som har menstruasjon.

– Det handler ikke bare om å gjøre produktene rosa. Hvis du begynner å se deg rundt, er det mange eksempler på ting som ikke er designet for alle, sier Ringnes.

• ODA-nettverk: – Få kvinner inn i IT – det er de som holder seg oppdatert

Skal få innsyn i karriereløp og lønn

Bedriftene som deltar skal gi Core og Hunspanderer innsyn i kjønn og karriereløpene med de nivåene som fører framover mot toppen, i tillegg til kjønn på nyansatte og hvem som slutter. Bedriftene skal også oppgi tall på lønn og bonus gitt til kvinner og menn.

Core skal også se på hvilke funksjoner i bedriften kvinner og menn har, fordi kvinner ifølge Halrynjo har en tendens til å være overrepresentert i stab og støttefunksjoner, mens menn oftere har operative stillinger.

– Vi er særlig interessert i å se på hva som skjer fra mellomledernivå opp til toppledernivå, og hvordan bedriftene jobber med talentutvikling og rekruttering.

Kartlegger hva som fungerer

Core skal få innsyn i bedriftene over tre år, men prosjektet vil fortsette også utover de tre årene. Core har søkt Forskningsrådet om midler som vil gi muligheter til å samarbeide med Stanford University i California om å finne gode løsninger og verktøy som kan fungere for å få kvinneandelen opp.

– Det er lite som tyder på at det er noen quick fix. Vi tenker at det er snakk om kompliserte strukturer, og at det handler om hva som skjer i selskapene i kombinasjon med samfunnsstrukturer. Det er modige bedrifter som er villige til å investere i å kartlegge dette, sier Halrynjo.

For noen bransjer handler det om mangel på kvinner helt fra utdanningsinstitusjonene, men det gjelder ikke for alle. For en del bedrifter vil Halrynjo også se på hvordan de tar vare på talent og videreutvikler kvinner og menn.

– Vi skal kartlegge tilstanden mye mer detaljert både på ulike nivåer og ulike typer av stillinger, og også prøve å systematisere hva slags tiltak som er i bruk, og hva som kan vise seg å fungere.

Core skal også se på hvilke tiltak som er i bruk, og se på hvilke endringer som skjer over tid.

– Det vil ta litt tid å få data på hvilke tiltak som gir endring, sier Halrynjo.

• Les også: En svært kjent mann får pris fra teknologkvinnene i ODA-nettverket

Utvikler i Hunspanderer

Kamilla Fredriksen er innleid som utvikler for #Hunspanderer og jobber ved siden av som ansatt i Sopra Steria.

Hun trives godt i Sopra Steria, selv om hun er i mindretall. Men det hender at folk går rett forbi henne for å spørre en mannlig kollega.

– Jeg mener man vurderer menn og kvinner ulikt, uten å erkjenne at det er det man gjør. Det er noe av bakgrunnen for at jeg har engasjert meg, sier hun.

– Det er et gjentagende mønster at det skjer.

Hun mener at det er en stor konkurransefordel for bedrifter som vil ansette kvinner at de faktisk snakker åpent om kjønnsbalanse.

• Les også: – Vi er meget godt fornøyd med at Microsoft valgte Norge for utbyggingen av to nye datasenterregioner

Jobber for å få menn med i likestillingsarbeidet

Hunspanderer mener noe av problemet i dag er et det ikke finnes så mye forskning på hva som fungerer. Men det finnes noe. McKinseyrapporten Women Matter 2016, trekker frem fire ting bedrifter som lykkes gjør.

Det må være fundert i toppledelsen, en være helhetlig og langsiktig tilnærming.

Det bør dessuten være tiltak som gavner alle, ikke bare kvinnene. Hvis det oppleves som urettferdig, fungerer det dårlig.

– Et rent kvinnnefokuset befester også at det er kvinnens ansvar alene å gjøre begge deler. For å oppnå likestilling må ansvar hjemme også fordeles likere, sier Sunde.

Hunspanderer jobber for å få menn med seg i arbeidet med likestilling.

– Dette er ikke en konkurranse mellom kjønnene. Vi vet at kjønnsbalanse fører til flere muligheter for alle, fordi det er konkurransefremmende for bedriftene. Særlig innenfor teknologi er det viktig å ha et mangfold, sier Ringnes.