Nyhetsstudio

Selv om bruk av kunstig intelligens blir stadig vanligere, kan åpenhet om det straffe seg, viser ny forskning fra Schilke og Reimanns. Det skriver professor Linda Lai ved Handelshøyskolen BI i DN.no.

Resultatene viste at tilliten til en leder eller medarbeider sank når de informerte om bruk av KI. Dette gjaldt uansett hvilke arbeidsoppgaver det var snakk om, uansett hvilke begrunnelser eller beskrivelser som ble oppgitt, og uansett om åpenheten om KI-bruk var frivillig eller pålagt.

Skjult KI-bruk ga altså høyere tillit enn åpenhet, men bare så lenge brukeren ikke ble avslørt. Medarbeidere og ledere som ikke opplyste om bruk av KI og ble avslørt, fikk den største svekkelsen i tillit. (hf)

Disney gjør tilsynelatende helomvending og omfavner kunstig intelligens. En ny avtale lar fans lage korte KI-videoer med kjente Disney-figurer.

Hittil har Disney og andre kreative giganter i film- og underholdningsindustrien stått steilt imot KI-selskapene og blant annet saksøkt dem for å bruke innhold ulovlig til å trene opp teknologien.

Men nå gjør en ny avtale mellom OpenAI og Disney at selskapet bak Mikke Mus, Donald Duck, Elsa Ariel og en lang rekke andre figurer omfavner den nye teknologien og deler med sine fans. Den tre år lange lisensavtalen innebærer at den som vil, kan lage og dele KI-generert innhold med mer enn 200 Disney-karakterer ved hjelp av OpenAIs plattformer Sora og ChatGPT.

– Dette samarbeidet vil gi vår historiefortelling utvidet rekkevidde på en gjennomtenkt og ansvarlig måte, sier Disney-sjef Bob Iger. I tillegg til klassiske Disney-figurer, dekker avtalen også Marvel, Pixar og Star Wars, men Iger understreker at stemmene deres ikke følger med på kjøpet. Så da blir kanskje KI-stumfilm med Mikke Mus det neste?

Mange opphavsrettseiere var lite fornøyd da OpenAI lanserte Sora for deling av KI-videoer i høst. Toppsjef Sam Altman måtte raskt gå ut og love mer kontroll til dem som eide figurer og annet beskyttet materiale.

Den nye avtalen innebærer også at Disney investerer 1 milliard dollar – rundt 10 milliarder kroner – i OpenAI. Den kommer samtidig som OpenAI og andre KI-selskaper møter på stadig flere spørsmål om hvorvidt forretningsmodellen er økonomisk bærekraftig. KI krever stor datakraft, og investeringskostnadene skyter i været mye raskere enn inntektene.

De to viktigste indeksene på New York-børsen endte rekordhøyt torsdag, mens Oracle og ny frykt for overprising av kunstig intelligens dro Nasdaq-børsen ned.

Bank- og industriselskaper var blant dem som gjorde det best på Dow Jones-indeksen og bidro til at den gikk opp 1,3 prosent og endte på rekordhøye 48.704,01 poeng. Også den bredere S&P 500-indeksen gikk opp, om enn bare med 0,2 prosent til 6901 poeng, også det en ny rekord.

Teknologibørsen Nasdaq ble imidlertid tynget av at IT-giganten Oracle endte dagen ned 10,8 prosent etter å ha vært enda dypere i rødt territorium i løpet av dagen. Komposittindeksen på Nasdaq gikk ned 0,3 prosent.

Oracle-fallet kommer etter at selskapet onsdag kveld meldte om svakere kvartalstall enn ventet og en kraftig økning i utgiftene til datasentre for å håndtere kunstig intelligens (KI).

Dave Grecsek i Aspiriant Wealth Management sier markedets reaksjon på Oracle-resultatet understreker uro rundt aggressive investeringer i kunstig intelligens.

– Det er fortsatt mye engstelse rundt hvor bærekraftige noen av investeringsplanene er, hva slags avkastning de gir, særlig når de er finansier med gjeld, sier Grecsek.

Nkom har lyst ut en rekke nye stillinger. Blant de ni stillingene man nå kan søke på, er fire knyttet til at Nkom etablerer en egen utviklergruppe med en dataingeniør, en low code-utvikler og to fullstack-utviklere. I tillegg skal det ansettes en webutvikler.

- Alle våre prosesser skal digitaliseres, og vår evne til å utvikle og forvalte effektive og sikre løsninger blir mer kritiske. KI/ML benyttes i økende grad for å få merverdi av våre data. Det er derfor en strategisk satsning å etablere en ny utvikler-gruppe, skriver Nkom i stillingsannonsene.

Telia er allerede den første operatøren i Litauen med ren 5G, i bransjen kalt 5G standalone (5G SA). Nå blir teknologien tilgjengelig for alle mobilkunder i landet.

Ifølge en pressemelding fra Telia Company ser de for seg å levere tjenester som mulighet til å reservere nettverkskapasitet for å sikre seg topp hastighet, stabilitet og sikkerhet også når nettverkstrafikken er stor. 5G SA benytter ikke 4G-nettet til oppkobling, slik de fleste 5G-nettene fungerer i dag.

Den store endringen er at 5G i dag benytter 4G-nettets kjerneutstyr og 5G i radioutstyret. Med 5G i hele nettet kan operatørene tilby nye tjenester. I starten vil tilbudet gjelde et begrenset antall kunder. Telia 5G SA-nett i Litauen benytter en kombinasjon av 3,5 GHz- og 700 MHz-båndene. (hf)

Lærere er bekymret over at elever kan bruke KI til å få raske svar på oppgaver og prøver i skolen. Derfor ønsker Utdanningsforbundet klarere retningslinjer.

– Lærerne er opptatt av å gjøre rettferdige og faglig gode vurderinger, og da må du vite hva elevene faktisk kan og forstår, sier sentralstyremedlem Morten Skauen Sørmo i Utdanningsforbundet i NRK Dagsnytt.

Utdanningsforbundet vil ha klarere retningslinjer rundt hvordan kunstig intelligens (KI) skal brukes i skolen.

Lærere sier at det er krevende å vurdere elvene når de har muligheten til å bruke KI til å løse oppgaver. Det gjør at flere lærere går over til å bruke penn og papir i en vurderingssituasjon, noe som tar lengre tid for dem å rette.

– I dag har vi kommet dit at det er umulig å vite om elevene har brukt kunstig intelligens eller ikke, sier Sørmo.

KI-funksjoner blir stadig mer integrert og tilgjengelige i alle slags dataverktøy. Kunnskapsministeren mener det ikke er i orden at KI sniker seg inn i skolehverdagen og PC-ene til elevene. Derfor ønsker regjeringen å sertifisere lærere til å bruke KI i klasserommet.

– Vi ser på flere grep utover de som vi allerede har gjort med verktøy og kompetanse på akkurat elevene, men også dette med å være enda tydeligere i forhold til når man i hvert fall ikke skal innføre KI i undervisningen, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).

I Norge utgjør frekvensavgiftene om lag seks milliarder kroner over de siste 10-12 årene. Det er her de store pengene har gått til staten. I den samme perioden har staten betalt ut 3,1 milliarder kroner i tilskudd til bredbånd, skriver Arne Joramo, fagredaktør i Telecom Revy.

Slik profiterte staten på frekvensene: 2021 (5G-auksjonen): Dette var den dyreste auksjonen. Staten hentet inn cirka 3,9 milliarder kroner for frekvensene i 2,6 GHz- og 3,6 GHz-båndene. Skal vi være litt mer nøyaktig gikk 480 millioner av frekvensavgiftene tilbake til operatørene via dekningstilskudd til fast trådløst bredbånd.
2019 (700 MHz og 2,1 GHz): Denne auksjonen innbrakte cirka 735 millioner kroner.
Desember 2013 (4G-auksjonen): For frekvenser i 800, 900 og 1800 MHz-båndene betalte operatørene totalt 1,78 milliarder kroner.
Resultatet av frekvensauksjonen i desember 2013 var den direkte årsaken til at Tele2 måtte gi opp sin satsing som egen nettoperatør i Norge. Da hadde de cirka 21 prosent markedsandel. Det har Ice ennå ikke nådd. (hf)

Nordland er igjen på jumboplass i bredbåndsdekning, mener KrFs Linda Helen Haukland. Hun advarer mot konsekvensene av regjeringens kutt i bredbåndsmidler.

Hun tok opp saken under fylkestingets samling i Mo i Rana denne uken. Det kommer frem i en pressemelding fra Nordland fylkeskommune, skriver NRK Nordland.

– Regjeringens kutt i tildeling av bredbåndsmidler til ikke-kommersiell utbygging i innstillingen til statsbudsjettet gjør situasjonen prekær. Vi må bekjempe det digitale utenforskapet og jobbe strategisk fremover, sier Haukland.

Ved utgangen av 2024 hadde 99,1 prosent av norske husstander tilgang til bredbånd med minst 100 megabit per sekund. For Nordland var tallet 87 prosent. Haukland oppfordret fylkesråd Svein Øyen Eggesvik til å være proaktiv og foreslo å tilsette en ekstra fagperson som kan jobbe med bredbåndsdekningen i Nordland. Hun viste til at departementet har bekreftet at stillingen kan finansieres gjennom statlige bredbåndsmidler. (hf)

Satellitt-kommunikasjon er i ferd med å påvirke telekom. Tidligere denne uka meldte Reuters at Elon Musks SpaceX planlegger en børsnotering for å hente minst 30 milliarder dollar fra en verdifastsettelse på rundt 1500 milliarder dollar. Det tilsvarer 10.000 milliarder kroner med dagens kurs, skriver Fierce Network.

Tidligere denne uka fortalte nettstedet Light Reading at SpaceX nylig har søkt beskyttelse i USA for merkevarene «Starlink Mobile» og «Powered by Starlink». Det antyder at SpaceX kan ha store planer for å endre mobilmarkedet.

I tillegg har det kommet nyheter om at satellittselskapene tar for seg av støtten i USAs Bead-program (Broadband Equity, Access and Deployment). SpaceX og Amazon Leo ser ut til å ta fire prosent av statsstøtten på 20 milliarder dollar. De to satellitt-selskapene ligger også an til å få 21 prosent av rundt 887.600 lokasjoner med Bead-støtte. (hf)

USAs utenriksminister Marco Rubio vil at alle amerikanske diplomater skal bruke skrifttypen Times New Roman, ikke forgjengerens mer folkelige valg Calibri.

I et internt skriv som Reuters har fått innsyn i, går det fram at forgjengeren Anthony Blinkens beslutning om å bruke den mer uformelle fonten Calibri ikke uttrykte den profesjonalisme som Trump-administrasjonen etterstreber.

Blinken innførte i januar 2023 bruken av den mer moderne og avrundede skrifttypen Calibri, med den begrunnelse at den var lettere å forstå for personer med lesevansker.

Calibri er en font uten tverrstreker oppe og nede på bokstavene, også kalt seriffer, og er standardfonten i Microsoft-produkter inntil 2024. Nå bruker Microsoft skrifttypen Aptos.

I skrivet heter det at Times New Roman mer er i tråd med den stilen administrasjonen ønsker og at den vil bli brukt som en enhetlig font for alle typer meddelelser fra Utenriksdepartementet.

Dette er i overensstemmelse med Donald Trumps direktiv om at det offisielle USA skal snakke med én stemme og skrive med én font i forhold til andre land.