Analytiker: Avmålt kinesisk svar på Trumps toll
Kina varsler toll på gass, kull og andre varer fra USA. De vil også granske Google og stramme inn eksporten av sjeldne metaller. En avmålt reaksjon, mener en analytiker.
På flytende naturgass (LNG) og kull fra USA blir det 15 prosent toll, ifølge Kinas regjering.
For råolje, landbruksmaskiner og visse typer kjøretøyer blir tollen på 10 prosent. Tiltakene trer i kraft førstkommende mandag og er et svar på USAs tilleggstoll på kinesiske varer.
– Den ensidige amerikanske tollen er et alvorlig brudd på reglene til Verdens handelsorganisasjon (WTO), heter det i en uttalelse fra det kinesiske finansdepartementet tirsdag.
Sjeldne jordarter
Den varslede amerikanske tilleggstollen på kinesiske varer på 10 prosent trådte i kraft rett etter midnatt amerikansk tid. Det vil si klokka seks tirsdag morgen norsk tid.
Tilleggstollen vil bli klaget inn for WTO, ifølge det kinesiske næringsdepartementet.
Departementet varsler også at det nå blir eksportkontroll på molybden, tellur, wolfram og flere andre sjeldne grunnstoffer. Disse stoffene er svært viktige i mange industriprosesser og utvikling av fornybare energikilder.
Denne typen stoffer kalles ofte sjeldne jordarter, og Kina står for en stor del av utvinningen av disse grunnstoffene på verdensbasis.
Kan påføre skade
Eksportkontrollen kommer i tillegg til et tilsvarende tiltak fra desember, da Kina innførte restriksjoner på eksport av viktige grunnstoffer som gallium.
– De har et mye mer utviklet eksportkontrollregime, sa Philip Luck, økonom ved Senteret for strategiske og internasjonale studier og tidligere embetsmann i utenriksdepartementet i Washington, under en paneldiskusjon mandag.
– Vi er avhengige av dem for mange kritisk viktige mineraler: gallium, germanium, grafitt og en rekke andre. Så de kan påføre økonomien vår betydelig skade, sa han.
Liten virkning på eksporten fra USA
Nyhetsbyrået AP skriver at virkningen av de kinesiske tiltakene på USAs eksport ser ut til å bli begrenset.
Selv om USA er den største eksportøren av flytende naturgass globalt, eksporterer de ikke mye til Kina. I 2023 utgjorde USAs gassforsyninger til Kina omtrent 2,3 prosent av den totale amerikanske naturgasseksporten, ifølge energidepartementets informasjonsavdeling.
Kina importerte bare rundt 700.000 biler totalt i fjor, og de ledende importørene er fra Europa og Japan, ifølge Bill Russo, grunnlegger av konsulentselskapet Automobility Limited i Shanghai.
Google-mistanke
Parallelt med høyere handelsbarrierer og eksportkontroll på sjeldne jordarter vil Kina granske tek-giganten Google.
En kinesisk myndighet med ansvar for markedsregulering opplyser at Google mistenkes for brudd på en lov som skal hindre monopolvirksomhet.
Mange av Googles tjenester er blokkert i Kina, hvor myndighetene prøver å ha streng kontroll med informasjonen som er tilgjengelig på internett.
Avmålt
Den kinesiske reaksjonen beskrives som avmålt av John Gong, professor ved Universitetet for internasjonal økonomi og næringsliv i Beijing.
– Jeg tror ikke de ønsker at handelskrigen skal eskalere, sier han.
I USA varslet president Donald Trump nylig straffetoll på varer også fra Mexico og Canada. Men begge disse landene har fått 30 dagers utsettelse etter å ha lovet strengere kontroll med sine grenser mot USA.
– Kina ser dette eksempelet fra Canada og Mexico og håper trolig på det samme, sier Gong.
Dette er ikke første runde med gjensidige tiltak mellom de to landene. Kina og USA var involvert i en handelskrig i 2018 da Trump økte tollsatsene på kinesiske varer, og Kina svarte med samme mynt.
Denne gangen er Kina imidlertid mye bedre forberedt på å slå tilbake, mener analytikere, ifølge AP.
Revolusjonsgarden truer med å angripe amerikanske bedrifter i Midtøsten
Den iranske Revolusjonsgarden kommer med nye trusler om å angrep på amerikanske selskaper og ber ansatte i Midtøsten om å evakuere.
– Ansatte i amerikanske selskaper blir forespurt om å forlate disse områdene umiddelbart. Disse områdene vil straks bli mål for angrep fra Revolusjonsgarden, sier den mektige militære styrken på sin offisielle nettside Sepah mandag.
Det er ikke klart hvilke selskaper som trues, men i forrige uke publiserte nyhetsbyrået Tasnim en liste over mulige mål. Den inneholdt kontorene til teknologiselskaper som Amazon, Google, Microsoft og Nvidia i de arabiske golflandene.
<
Sikkerhetstjeneste for bedre nettverkskontroll
Globalconnect lanserer Network Access Control (NAC), en administrert sikkerhetstjeneste som skal gi virksomheter bedre oversikt og kontroll over hvem og hva som kobles til nettverket. Tjenesten skal bidra til å styrke etterlevelsen av stadig strengere sikkerhetskrav, skriver selskapet i en pressemelding.
– Hvis du ikke vet hvem eller hva som er koblet til nettverket ditt, har du heller ikke et sikkert nettverk, sier Anna Granö, EVP B2B i GlobalConnect.
NAC-tjenesten er spesielt utviklet for å håndtere sikkerhetshull som oppstår med den økende bruken av IoT-enheter, hjemmekontor og private enheter i bedriftsnettverk. Ved å identifisere og klassifisere hver enkelt bruker og enhet, sørger NAC for at tilgang kun gis basert på strengt definerte regler, noe som reduserer risikoen for uautorisert tilgang og potensielle sikkerhetsbrudd.
NAC begrenser også skadeomfanget ved sikkerhetshendelser. Ukjente eller ikke-kompatible enheter kan blokkeres eller plasseres i begrensede nettverkssegmenter. Dette beskytter kritiske systemer dokumenterer tydelig kontroll over digitale miljøer. (hf)
Investerer 98 milliarder i svensk kunstig intelligens
Telia og investeringsselskapet Brookfield inngår et langsiktig samarbeid om det som omtales som Sveriges største satsing på suveren kunstig intelligens (KI). Det melder Telia i en pressemelding.
Brookfield har tidligere fortalt om planer for å investere opptil 95 milliarder svenske kroner i KI-infrastruktur, mens Telia Cygate skal levere og drifte sikre KI-tjenester basert på denne infrastrukturen.
– Vi er glade for å lansere Sveriges største suverene KI-initiativ sammen med Brookfield, sier Anders Olsson, leder for Telia Sverige.
Telia skal knytte sammen Brookfields planlagte KI-sentre ved hjelp av sitt landsomfattende fibernett, og har eksklusiv rett til å markedsføre og selge prosjektets KI-tjenester i Sverige. Telia skal også ha det operasjonelle ansvaret, fra fysisk aksess til datastyring. En av oppgavene her er å sikre at KI-tjenestene skal leveres under svensk jurisdiksjon og følger lover om datasuverenitet. (hf)
Sammen med Canada om suverenitet og KI
Regjeringen vil styrke Norges digitale allianser og samarbeid. Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung og Canadas KI- og innovasjonsminister Evan Solomon har derfor signert en felles uttalelse om at de vil styrke samarbeidet om digital suverenitet og KI.
– Norge ønsker å samarbeide tettere med nære allierte som Canada for å sikre gode alternativer innen kunstig intelligens, språkmodeller og verktøy som er godt egnet for oss, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) i en pressemelding.
Ønsket om styrket samarbeid kommer som en følge av at de to ministrene har hatt gode samtaler om digitalt handlingsrom, digital suverenitet og trygg og ansvarlig bruk av kunstig intelligens.
Norge og Canada ønsker blant annet å samarbeide tettere om sikkerhet i KI-modeller, KI-adopsjon i offentlig og privat sektor, KI-infrastruktur og forskning på kvanteteknologi.
Norge og Canada inngår avtale om romsamarbeid
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og Canadas statsminister Mark Carney inngikk i dag en avtale om tettere strategis samarbeid, blant annet i rommet.
De to regjeringssjefene møttes i Oslo i dag, etter at Carney har vært noen dager i Norge under Nato-øvelsen Cold Response. De inngikk en avtale om strategisk samarbeid, samt samarbeid om digital suverenitet, romsamarbeid og kritiske mineraler.
– I en urolig tid må norsk sikkerhet ha flere bein å stå på. Vi er sterkere når vi står sammen med land som Canada, med store økonomier, solide demokratier, betydelige ressurser og sterke institusjoner, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) i en pressemelding.
Samarbeidet om rommet har som formål å sikre nordområdene.
– I en alvorlig sikkerhetssituasjon må vi stå sammen med allierte for å forsvare Natos territorier. Det styrker forsvarsevnen vår, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).
Norge og Canada inngikk i 2023 en avtale om militært samarbeid og mellom de to landenes kystvakter. Nå styrkes samarbeidet på flere områder.
Støre ramser opp at samarbeidet skal styrkes innen: Arktis, støtten til Ukraina, energi, økonomisk sikkerhet og klima, samt viktige industriområder som kritiske mineraler, romfart og kunstig intelligens.
Reuters: Meta vurderer omfattende nedbemanning
Teknologiselskapet Meta vurderer store nedbemanninger som kan ramme 20 prosent eller mer av arbeidsstyrken, opplyser tre kilder til Reuters.
Planene skal være knyttet til selskapets store investeringer i kunstig intelligens og ønsket om å effektivisere driften. Det er foreløpig ikke satt noen dato for eventuelle kutt, og omfanget er ikke endelig bestemt, ifølge kildene.
Meta, som blant annet eier Facebook, Instagram og Whatsapp, hadde nær 79.000 ansatte ved utgangen av fjoråret. Dersom kuttene blir på rundt 20 prosent, vil det bli selskapets største nedbemanning siden omstruktureringen i 2022 og 2023.
Selskapet har samtidig varslet massive investeringer i KI-infrastruktur. Meta planlegger å bruke rundt 600 milliarder dollar på datasentre fram mot 2028.
Konsernsjef Mark Zuckerberg har det siste året lagt økt vekt på utvikling av generativ kunstig intelligens. Selskapet har også tilbudt svært høye lønnspakker for å tiltrekke seg toppforskere på KI.
Meta avviser imidlertid at beslutningen er tatt.
– Dette er spekulativ rapportering om teoretiske tilnærminger, sier talsperson Andy Stone i en kommentar til Reuters.
Flere store teknologiselskaper i USA har varslet nedbemanninger den siste tiden, samtidig som utviklingen innen kunstig intelligens gjør det mulig å utføre mer arbeid med færre ansatte.
Telia vet hvem som står bak datainnbruddet
I november i fjor ble Telia utsatt for et datainnbrudd og flere filer ble publisert på det mørke nettet. Telia er kjent med hvem som har lekket dataene.
– Vi er kjent med hvem som har lekket de stjålne dataene på det mørke nettet. Utover at dette er en kriminell aktør, ønsker vi ikke å gå inn i detaljer om hvem de er eller hvilken motivasjon de kan ha, sier informasjonssjef Daniel Barhom i Telia Norge til Bergensavisen.
Barhom understreker at det er satt inn betydelige ressurser for å håndtere, undersøke og skadebegrense.
Sikkerhetsekspert Christer Berg Johannessen har gått gjennom deler av materialet, og sier til Digi at funnene i materialet direkte berører nasjonale sikkerhetsinteresser.
– Kunnskap om fysisk linjeføring muliggjør målrettede sabotasjeaksjoner eller avlytting av datatrafikk. Dette er informasjon som er relevant for aktører som Forsvaret og politiet, sier han.
Datainnbruddet skjedde i slutten av november 2025. Telias undersøkelser viser at rundt 900 nåværende eller tidligere kunder har fått fødselsnummeret sitt eksponert, imens om lag en halv million privatkunder som har TV eller bredbånd fra Telia er berørt.
Hackingen er fortsatt under etterforskning hos Kripos, som opplyser til BA at ingen mistenkte er identifisert.
Datatilsynet, Nasjonal kommunikasjonsmyndighet og Justis- og beredskapsdepartementet gjør sine egne undersøkelser av omfanget.
Regjeringen vil gi politiet mer tilgang til persondata
Regjeringen har foreslått en endringer i flere lover slik at politiet kan bruke personlige opplysninger til å teste og utvikle informasjonssystemer.
Informasjonssystemene skal brukes til politimessige formål eller til grensekontrollformål.
– Det digitale etterslepet i politiet er stort, og det er behov for en digital omstilling, skriver regjering i en orientering om lovforslaget, som ble lagt fram i statsråd fredag
Der påpekes det at flere offentlige organer de senere årene har fått hjemler til å benytte personopplysninger til testing og utvikling av informasjonssystemer, men ikke politiet. Per nå brukes fiktive eller anonyme opplysninger, men det er ikke alltid tilstrekkelig.
– Utvikling og testing av eksisterende og nye digitale informasjonssystemer er en forutsetning for at politiet skal kunne utføre oppgavene etaten er pålagt på en effektiv måte, påpeker regjeringen.
Ansiktsbilder og fingeravtrykk som innhentes i grensekontrollen, skal kunne lagres i inntil seks måneder utelukkende til bruk for testing og utvikling av informasjonssystemer til grensekontrollformål.
Telenor gjennomfører salget av True
Telenor forteller i en børsmelding at de har solgt 24.95 prosent av aksjene i den thailandske mobiloperatøren True for 100,9 milliarder THB (thailandske baht), tilsvarende 30,5 milliarder norske kroner etter dagens kurs. Av dette har Telenor mottatt 98,8 thailandske baht. De resterende 2 milliardene vil bli mottatt innen seks måneder.
Etter gjennomføringen av første del av salget har Telenor en eierandel på 5,35 prosent i True. (hf)
Ny måling: Telenor har nesten godt omdømme
Telenor styrker omdømmet sitt i årets Traction Norge-måling, en omdømmemåling utført av kommunikasjonsbyrået Apeland og Norstat.
Selskapet får en omdømmescore på 64 på en skala fra 0 til 100. Det plasserer selskapet i kategorien middels godt omdømme, rett under godt omdømme, skriver Apeland i en melding.
For at et selskap skal ha godt omdømme i Traction Norge-målingen, må det ha 65 poeng eller mer.
Også Ice nærmer seg godt omdømme, og passerer med sine 63 poeng, Telia, som blir stående på samme poengsum som ved fjorårets måling; 61.
Det er for ordens skyld også mulig for et selskap å oppnå svært godt omdømme. Da må det ha mer enn 80 poeng, og det er det bare NRK, Q-Meieriene, Apotek1, Vinmonopolet, Rørosmeieriet og Vipps - som eneste teknologiselskap - som har klart.
De to eneste selskapene med direkte dårlig omdømme i Traction Norge, er for øvrig Tesla og Meta.