Nyhetsstudio

Kjell Inge Røkke-kontrollerte Aker deltok mandag i en stor emisjon i datasenter-selskapet Nscale. Investeringen fra Aker var på 3,4 milliarder kroner.

– Det fantastiske er at markedsverdien av Aker steg med cirka syv milliarder kroner, altså det dobbelte av hva Aker investerte i Nscale-emisjonen, skriver kommentator Thor Chr. Jensen i Dagens Næringsliv.

Han kaller det Aker gjør her for finansiell trolldom og anbefaler selskapet å fortsette å pøse inn så mye penger som mulig i den KI-relaterte datasenter-virksomheten. 

Utrykningspolitiet varsler om storkontroll kommende uke. Bruk av mobiltelefon bak rattet og manglende bruk av sikkerhetsbelte er særlig to feil de ser etter.

UP-sjef Knut Smedsrud sier til DinSide at de retter søkelyset spesielt mot disse to tingene, fordi de ofte får fatale konsekvenser i trafikken.

– Dette er målrettede kontroller for å forebygge ulovlig mobilbruk bak rattet og feil eller manglende bruk av bilbeltet. De fleste lar mobilen ligge, eller bruker håndfri mens de kjører, men vi ser fortsatt utfordringer – spesielt blant tungbilsjåfører og på motorveier, sier Smedsrud.

Utrykningspolitiets første aksjonsuke i 2026 starter mandag. Blir du tatt for ulovlig bruk av mobiltelefon bak rattet, koster det deg nå 10.750 kroner. For manglende bruk av bilbelte, vanker det et gebyr på 1500 kroner.

I hvert tredje dødsfall i trafikken, pekes det på manglende oppmerksomhet, ifølge Statens vegvesens analyser av dødsulykker. Det resulterte i 21 trafikkdrepte i 2024.

En rapport konsulentselskapet Tefficient har laget på oppdrag fra Digitaliseringsdepartementet, viser at norske mobil- og bredbåndskunder betaler mye mer for tjenestene enn kunder i Sverige, Finland og Danmark.

Den norske Arpuen - månedlige inntekter per bruker (Average Revenue Per User) - ligger i de fleste tilfeller godt over nivåene i resten av Norden.

I tillegg bruker norske mobilkunder langt mindre data enn sine nordiske naboer.

Rapporten viser at teleselskapenes mobilinntekter per forbrukt gigabyte som følge av dette, er mellom 1,7 og 3,9 ganger høyere i Norge enn i de andre nordiske landene.

Norske abonnenter betaler også mer per Mbit/s median nedlastingshastighet sammenlignet med kunder i nabolandene.

Tefficient skriver at selv om norske mobiloperatører oftere inkluderer cybersikkerhet og skytjenester, forklarer disse tilleggene bare delvis det høye Arpu-nivået. Totalt sett får norske mobilabonnenter mindre igjen for pengene enn abonnenter i de andre nordiske landene, konkluderer rapporten.

Også for bredbånd betaler norske kunder mest. I tre av fire sammenligninger er Arpuen i Norge høyest.

Det har vært flere tilfeller de siste ukene av at tilgangen til mobilt internett plutselig forsvinner i Moskva og andre russiske storbyer.

– Alle frakoblinger og kommunikasjonsbegrensninger foretas i tråd med gjeldende lovgiving. Alt er knyttet til behovet for å opprettholde sikkerheten, sier Kremls talsperson Dmitrij Peskov tirsdag.

Han la til at det jobbes med å finne løsninger på problemer det skaper for næringslivet.

Mandag ble problematikken veldig tydelig i etterkant av telefonsamtalen mellom USAs president Donald Trump og Russlands president Vladimir Putin. Journalister la merke til at den utenrikspolitiske rådgiveren Jurij Usjakovs forbindelse falt ut tre ganger under en telefonkonferanse.

Kreml har nylig gått inn for å begrense Russlands allerede tungt sensurerte internett ytterligere ved å blokkere meldingsapper som Telegram og Whatsapp.

En feil har gjort det mulig å hente ut data fra Norges offisielle register for alle som flyr drone i Norge. Feilen er nå rettet, opplyser Luftfartstilsynet.

Luftfartstilsynet fikk bekymringsmeldingen sist onsdag, 4. mars, om en sårbarhet i flydrone.no, Norges offisielle register for alle som flyr drone i Norge.

– En feil i utviklingen av registeret gjorde det mulig å hente ut data om registrerte organisasjoner og piloter som er knyttet til organisasjonene, som man ikke skulle hatt tilgang til. Det er viktig å presisere at vi foreløpig ikke vet om sårbarheten har blitt utnyttet, skriver Luftfartstilsynet i en pressemelding.

Feilen er rettet, og det sjekkes om sårbarheten er blitt utnyttet.

– Vi meldte avviket til Datatilsynet på fredag, og den tekniske løsningen ble også implementert samme dag.

For organisasjoner var det i en periode mulig å hente ut navn, kontaktinformasjon, operatørnummer, forsikringsselskap og polisenummer samt betalingsinformasjon der fire av sifrene i kortnummeret er byttet ut med ****. For piloter knyttet til organisasjoner kunne man hente ut navn, kontaktinformasjon, type sertifikat og hvilken organisasjon piloten flyr for.

Uten strøm hjelper det verken med mobil eller satellitt, advarer Bjørn Amundsen, dekningsdirektør i Telenor. Etter fjorårets vinterstormer ble store deler av Nord-Trøndelag mørklagt, og flere steder var uten mobildekning i mange dager.

I forkant av Trønder-Avisas folkemøte om beredskap i Steinkjer tirsdag 10. mars, tar Telenors dekningsdirektør, Bjørn Amundsen, et knallhardt oppgjør med den norske strømberedskapen.

– Det er ingen løsning at vi skal ha dagevis med batteri på basestasjonene våre. I slike tilfeller vil du uansett ikke få fylt bensin eller ladet bilen din. Butikkdørene vil ikke engang åpne seg, fordi strømmen er nede, forklarer Amundsen.

Majoriteten av de store utfallene vi har hatt i de siste stormene, skyldes kraftsvikt og brudd i strømnettet. Når stormene river ned infrastrukturen, ropes det ofte på bedre batterikapasitet på mobilmastene. Det mener telegiganten er å begynne i helt feil ende.

Anthropic ligger i strid med Trump-administrasjonen som vil bruke KI-teknologi til masseovervåking og autonome våpensystemer. Nå går saken til retten.

Pentagon-sjef Pete Hegseth kastet fredag Anthropic ut og begrunnet det med at selskapet nå er en «risiko i forsyningsleddet for nasjonal sikkerhet».

Forsvarsdepartementets beslutning kom noen timer etter at president Donald Trump beordret alle føderale etater til å skrinlegge samarbeid med Anthropic.

Anthropic vil ikke gå med på Pentagons krav og leverte mandag to stevninger, én ved en føderal domstol i California, den andre ved en føderal ankerett i Washington. De to stevningene gjelder ulike sider av Pentagons utestengelse av selskapet.

Målet med stevningene er å få opphevet Pentagons beslutning.

Kunstig intelligens har fått en stadig viktigere rolle i militære operasjoner, noe som blir veldig tydelig i den pågående konflikten mellom Israel, USA og Iran. Teknologien brukes til å analysere enorme mengder data fra satellitter, droner og overvåkningssystemer for å identifisere mønstre og mål raskere enn mennesker kan. Dette inkluderer å overvåke hackede trafikkameraer og avskjære kommunikasjon mellom iranske tjenestemenn for å kartlegge bevegelser og aktiviteter, skriver redaktør Saf Malik i Capacity Global.

Bruken av KI gir militære fordeler ved å muliggjøre raskere og bedre informerte beslutninger, men øker også risikoen for feil og eskalering, advarer forsvarseksperter. Feilaktige data eller skjevheter i modellene kan føre til feilaktige konklusjoner, og den raske beslutningstakingen kan redusere muligheten for diplomatiske løsninger, skriver nettstedet. (hf)

FiksGataMi har nå passert 5000 innsendte saker siden tjenesten ble gjenopplivet for omtrent ett år siden. Den digitale dugnadstjenesten lar innbyggere melde fra om alt fra hull i veien og forsøpling til dårlig belysning i sitt nærmiljø.

Systemet bruker åpne data fra blant annet Kartverket og Statens vegvesen for å sende meldingene automatisk til riktig instans. Dermed slipper brukeren å selv finne ut om det er kommunen, fylket eller staten som har ansvaret for det aktuelle området.

Initiativtaker Christer Gundersen har stått for mye av utviklingen med hjelp fra frivillige. Han ser på milepælen som et bevis på at mange ønsker å bidra til fellesskapet.

– 5000 mennesker har stoppet opp i hverdagen, tatt frem telefonen, beskrevet et problem og sendt inn et forslag til forbedring i sitt nærmiljø. Det synes jeg er verdt å feire litt, skriver Gundersen i et innlegg på LinkedIn.

Han mener tjenesten først og fremst fungerer som en kanal for lokalt engasjement. Siden oppstarten har det kommet inn bidrag fra hele landet.

Fristen for Konkurransetilsynet til å si ja eller nei til Telenors oppkjøp av fiberkundene til Globalconnect er utsatt enda en gang, nå til 17. mars.

Telenor har, ifølge DN.no, kommet med et forslag om avhjelpende tiltak til Konkurransetilsynet. Det er ikke kjent hva det er Telenor har foreslått. Dermed er fristen Konkurransetilsynet har for å enten fatte vedtak om avhjelpende tiltak, eller stanse oppkjøpet, utsatt til 17. mars, etter først å ha blitt utsatt fra 18. februar til 6. mars, slik Digi tidligere har meldt.

Oppkjøpet gjelder Telenors kjøp av 140.000 fiberkunder fra Globalconnect, inkludert selve fiberkablene. Prisen ble oppgitt til seks milliarder kroner da kjøpet ble kjent 8. juli 2025. (hf)