Analytiker: Avmålt kinesisk svar på Trumps toll
Kina varsler toll på gass, kull og andre varer fra USA. De vil også granske Google og stramme inn eksporten av sjeldne metaller. En avmålt reaksjon, mener en analytiker.
På flytende naturgass (LNG) og kull fra USA blir det 15 prosent toll, ifølge Kinas regjering.
For råolje, landbruksmaskiner og visse typer kjøretøyer blir tollen på 10 prosent. Tiltakene trer i kraft førstkommende mandag og er et svar på USAs tilleggstoll på kinesiske varer.
– Den ensidige amerikanske tollen er et alvorlig brudd på reglene til Verdens handelsorganisasjon (WTO), heter det i en uttalelse fra det kinesiske finansdepartementet tirsdag.
Sjeldne jordarter
Den varslede amerikanske tilleggstollen på kinesiske varer på 10 prosent trådte i kraft rett etter midnatt amerikansk tid. Det vil si klokka seks tirsdag morgen norsk tid.
Tilleggstollen vil bli klaget inn for WTO, ifølge det kinesiske næringsdepartementet.
Departementet varsler også at det nå blir eksportkontroll på molybden, tellur, wolfram og flere andre sjeldne grunnstoffer. Disse stoffene er svært viktige i mange industriprosesser og utvikling av fornybare energikilder.
Denne typen stoffer kalles ofte sjeldne jordarter, og Kina står for en stor del av utvinningen av disse grunnstoffene på verdensbasis.
Kan påføre skade
Eksportkontrollen kommer i tillegg til et tilsvarende tiltak fra desember, da Kina innførte restriksjoner på eksport av viktige grunnstoffer som gallium.
– De har et mye mer utviklet eksportkontrollregime, sa Philip Luck, økonom ved Senteret for strategiske og internasjonale studier og tidligere embetsmann i utenriksdepartementet i Washington, under en paneldiskusjon mandag.
– Vi er avhengige av dem for mange kritisk viktige mineraler: gallium, germanium, grafitt og en rekke andre. Så de kan påføre økonomien vår betydelig skade, sa han.
Liten virkning på eksporten fra USA
Nyhetsbyrået AP skriver at virkningen av de kinesiske tiltakene på USAs eksport ser ut til å bli begrenset.
Selv om USA er den største eksportøren av flytende naturgass globalt, eksporterer de ikke mye til Kina. I 2023 utgjorde USAs gassforsyninger til Kina omtrent 2,3 prosent av den totale amerikanske naturgasseksporten, ifølge energidepartementets informasjonsavdeling.
Kina importerte bare rundt 700.000 biler totalt i fjor, og de ledende importørene er fra Europa og Japan, ifølge Bill Russo, grunnlegger av konsulentselskapet Automobility Limited i Shanghai.
Google-mistanke
Parallelt med høyere handelsbarrierer og eksportkontroll på sjeldne jordarter vil Kina granske tek-giganten Google.
En kinesisk myndighet med ansvar for markedsregulering opplyser at Google mistenkes for brudd på en lov som skal hindre monopolvirksomhet.
Mange av Googles tjenester er blokkert i Kina, hvor myndighetene prøver å ha streng kontroll med informasjonen som er tilgjengelig på internett.
Avmålt
Den kinesiske reaksjonen beskrives som avmålt av John Gong, professor ved Universitetet for internasjonal økonomi og næringsliv i Beijing.
– Jeg tror ikke de ønsker at handelskrigen skal eskalere, sier han.
I USA varslet president Donald Trump nylig straffetoll på varer også fra Mexico og Canada. Men begge disse landene har fått 30 dagers utsettelse etter å ha lovet strengere kontroll med sine grenser mot USA.
– Kina ser dette eksempelet fra Canada og Mexico og håper trolig på det samme, sier Gong.
Dette er ikke første runde med gjensidige tiltak mellom de to landene. Kina og USA var involvert i en handelskrig i 2018 da Trump økte tollsatsene på kinesiske varer, og Kina svarte med samme mynt.
Denne gangen er Kina imidlertid mye bedre forberedt på å slå tilbake, mener analytikere, ifølge AP.
Nkom advarer Fiberhub mot forsinkelser
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) godtar Fiberhubs forsinkelse på to måneder, men advarer: Hvis den frivillige åpningen ikke gir reell konkurranse, har myndigheten et hurtigspor til tvungen regulering – med ESA på sin side, skriver Telecom Revy.
Etter at Lyse bekreftet at Fiberhub-plattformen går på lufta 1. september – to måneder senere enn opprinnelig kommunisert – er tonen fra tilsynsmyndigheten tydelig. Nkom aksepterer forsinkelsen, men ikke flere. Fiberhub er en løsning der netteiere og leverandører av tjenester som internett og nett-TV møtes, og er nødvendig for åpning av nettene for konkurranse.
– Vi er utålmodige, det er det ikke noen tvil om, sier fagsjef for marked og tjenester, Kenneth Olsen i Nkom, til Telecom Revy.
Olsen bekrefter at Nkom nylig har hatt et møte med Lyse, der selskapet forklarte at forsinkelsen skyldes en endring i TM Forum-standarden som Fiberhub bygger på. En del av standarden ble ferdigstilt for sent, og den nye funksjonaliteten må testes før plattformen kan lanseres. Nkom har forståelse for at en standardendring må testes for å sikre et godt tilgangsprodukt. Men Olsen er tydelig på at myndigheten ikke vil akseptere at det stadig dukker opp nye grunner som forskyver tidsplanen.
Telenor lover kundene digital ro
Sju av ti nordmenn er bekymret for egen digital sikkerhet, viser en ny undersøkelse fra Telenor. Selskapets nye totalløsning for sikkerhet skal gi kundene digital ro. Løsningen har fått navnet «Sikre», og beskrives som en totalløsning for privatkunder, som skal beskytte hele familien både når de er på mobil og på hjemmenettet.
– Vi ønsker å gi kunder digital ro og trygghet. De skal vite at vi gjør det vi kan for å hindre dem mot å bli utsatt for digital kriminalitet. Samtidig vil vi ha gode løsninger for hjelp og støtte om noe skulle skje, sier Wiweke Reymert, leder for sikkerhetstjenester i privatmarkedet i Telenor Norge.
– Sikkerhetssenteret vil varsle blant annet om svindeltrender vi ser nå, om du har personopplysninger på avveie eller om noen tar opp kreditt i ditt navn, forklarer Reymert.
Sikre gir også rett til rådgivning og advokathjelp, økonomisk kompensasjon og psykologbistand dersom man opplever digital kriminalitet som for eksempel bilder på avveie, falske nettkjøp, ID-tyveri med mer.
Telenor-sjefene kjøper aksjer
Telenor forteller i en børsmelding at 11 av sjefene i konsernet har fått tildelt aksjer i forbindelse med selskapets plan for at (noen) ansatte kan kjøpe aksjer. Allokeringen av aksjer denne gang skjer til en kurs på 172,702 kroner per aksje. Her er lista over antall aksjer hver av sjefene nå har:
Benedicte Schilbred Fasmer 0/27.922
Torbjørn Wist 0/29.209
Dan Ouchterlony 202/31.848
Jon Omund Revhaug 289/25.321
Rita Skjærvik 290/25.131
Sigvart Voss Eriksen 289/10.920
Sune Jakobsson 290/7162
Irene Vold 290/5479
Roger Rønning 145/5844
Henrik T.A. Yttervik 232/645
Sabah Qayyum 46/440
Skatteetaten har problemer – får opp andres navn
Skatteetaten bekrefter til NTB at de undersøker pågående problemer. Visningsfeilen skal ikke gjøre at andre ser personlig informasjon, melder skatteetaten.
– Vi har hatt det som fremstår som en visningsfeil på våre nettsider. Dette medfører at enkelte som har logget inn har fått opp en liste over navn. Etter det vi kjenner til, har ingen andre fått sett andres personopplysninger, eller skatteforhold, sier pressesjef i Skatteetaten Christer Gilje til NTB.
De vet ikke hvor mange personer som rammes av feilen.
– Vi undersøker nå hva som er årsaken til dette og jobber med å rette feilen, sier han.
Adresseavisen meldte om problemene først.
Aker økte syv milliarder etter Nscale-kjøp
Kjell Inge Røkke-kontrollerte Aker deltok mandag i en stor emisjon i datasenter-selskapet Nscale. Investeringen fra Aker var på 3,4 milliarder kroner.
– Det fantastiske er at markedsverdien av Aker steg med cirka syv milliarder kroner, altså det dobbelte av hva Aker investerte i Nscale-emisjonen, skriver kommentator Thor Chr. Jensen i Dagens Næringsliv.
Han kaller det Aker gjør her for finansiell trolldom og anbefaler selskapet å fortsette å pøse inn så mye penger som mulig i den KI-relaterte datasenter-virksomheten.
UP varsler storkontroll neste uke
Utrykningspolitiet varsler om storkontroll kommende uke. Bruk av mobiltelefon bak rattet og manglende bruk av sikkerhetsbelte er særlig to feil de ser etter.
UP-sjef Knut Smedsrud sier til DinSide at de retter søkelyset spesielt mot disse to tingene, fordi de ofte får fatale konsekvenser i trafikken.
– Dette er målrettede kontroller for å forebygge ulovlig mobilbruk bak rattet og feil eller manglende bruk av bilbeltet. De fleste lar mobilen ligge, eller bruker håndfri mens de kjører, men vi ser fortsatt utfordringer – spesielt blant tungbilsjåfører og på motorveier, sier Smedsrud.
Utrykningspolitiets første aksjonsuke i 2026 starter mandag. Blir du tatt for ulovlig bruk av mobiltelefon bak rattet, koster det deg nå 10.750 kroner. For manglende bruk av bilbelte, vanker det et gebyr på 1500 kroner.
I hvert tredje dødsfall i trafikken, pekes det på manglende oppmerksomhet, ifølge Statens vegvesens analyser av dødsulykker. Det resulterte i 21 trafikkdrepte i 2024.
Regjeringsrapport: Norske mobilkunder får mindre for pengene enn Norden-naboene
En rapport konsulentselskapet Tefficient har laget på oppdrag fra Digitaliseringsdepartementet, viser at norske mobil- og bredbåndskunder betaler mye mer for tjenestene enn kunder i Sverige, Finland og Danmark.
Den norske Arpuen - månedlige inntekter per bruker (Average Revenue Per User) - ligger i de fleste tilfeller godt over nivåene i resten av Norden.
I tillegg bruker norske mobilkunder langt mindre data enn sine nordiske naboer.
Rapporten viser at teleselskapenes mobilinntekter per forbrukt gigabyte som følge av dette, er mellom 1,7 og 3,9 ganger høyere i Norge enn i de andre nordiske landene.
Norske abonnenter betaler også mer per Mbit/s median nedlastingshastighet sammenlignet med kunder i nabolandene.
Tefficient skriver at selv om norske mobiloperatører oftere inkluderer cybersikkerhet og skytjenester, forklarer disse tilleggene bare delvis det høye Arpu-nivået. Totalt sett får norske mobilabonnenter mindre igjen for pengene enn abonnenter i de andre nordiske landene, konkluderer rapporten.
Også for bredbånd betaler norske kunder mest. I tre av fire sammenligninger er Arpuen i Norge høyest.
Mobilnettet skrus av i Moskva med jevne mellomrom – Kreml sier det er «for sikkerhetsformål»
Det har vært flere tilfeller de siste ukene av at tilgangen til mobilt internett plutselig forsvinner i Moskva og andre russiske storbyer.
– Alle frakoblinger og kommunikasjonsbegrensninger foretas i tråd med gjeldende lovgiving. Alt er knyttet til behovet for å opprettholde sikkerheten, sier Kremls talsperson Dmitrij Peskov tirsdag.
Han la til at det jobbes med å finne løsninger på problemer det skaper for næringslivet.
Mandag ble problematikken veldig tydelig i etterkant av telefonsamtalen mellom USAs president Donald Trump og Russlands president Vladimir Putin. Journalister la merke til at den utenrikspolitiske rådgiveren Jurij Usjakovs forbindelse falt ut tre ganger under en telefonkonferanse.
Kreml har nylig gått inn for å begrense Russlands allerede tungt sensurerte internett ytterligere ved å blokkere meldingsapper som Telegram og Whatsapp.
Luftfartstilsynet fikk bekymringsmelding om droneregister
En feil har gjort det mulig å hente ut data fra Norges offisielle register for alle som flyr drone i Norge. Feilen er nå rettet, opplyser Luftfartstilsynet.
Luftfartstilsynet fikk bekymringsmeldingen sist onsdag, 4. mars, om en sårbarhet i flydrone.no, Norges offisielle register for alle som flyr drone i Norge.
– En feil i utviklingen av registeret gjorde det mulig å hente ut data om registrerte organisasjoner og piloter som er knyttet til organisasjonene, som man ikke skulle hatt tilgang til. Det er viktig å presisere at vi foreløpig ikke vet om sårbarheten har blitt utnyttet, skriver Luftfartstilsynet i en pressemelding.
Feilen er rettet, og det sjekkes om sårbarheten er blitt utnyttet.
– Vi meldte avviket til Datatilsynet på fredag, og den tekniske løsningen ble også implementert samme dag.
For organisasjoner var det i en periode mulig å hente ut navn, kontaktinformasjon, operatørnummer, forsikringsselskap og polisenummer samt betalingsinformasjon der fire av sifrene i kortnummeret er byttet ut med ****. For piloter knyttet til organisasjoner kunne man hente ut navn, kontaktinformasjon, type sertifikat og hvilken organisasjon piloten flyr for.
Dekningsdirektør: Dagevis med batteri løser ingenting
Uten strøm hjelper det verken med mobil eller satellitt, advarer Bjørn Amundsen, dekningsdirektør i Telenor. Etter fjorårets vinterstormer ble store deler av Nord-Trøndelag mørklagt, og flere steder var uten mobildekning i mange dager.
I forkant av Trønder-Avisas folkemøte om beredskap i Steinkjer tirsdag 10. mars, tar Telenors dekningsdirektør, Bjørn Amundsen, et knallhardt oppgjør med den norske strømberedskapen.
– Det er ingen løsning at vi skal ha dagevis med batteri på basestasjonene våre. I slike tilfeller vil du uansett ikke få fylt bensin eller ladet bilen din. Butikkdørene vil ikke engang åpne seg, fordi strømmen er nede, forklarer Amundsen.
Majoriteten av de store utfallene vi har hatt i de siste stormene, skyldes kraftsvikt og brudd i strømnettet. Når stormene river ned infrastrukturen, ropes det ofte på bedre batterikapasitet på mobilmastene. Det mener telegiganten er å begynne i helt feil ende.