Nyhetsstudio

Da Cloudflare kom i skade for å gjøre en feil som førte til endringer i DNS-registre torsdag, ble mange Cisco-rutere slått ut. Cloudflare trakk endringen, men analytikere har pekt på at hendelsen er en ubehagelig påminnelse om hvor sårbart noen bedriftsnettverk har blitt,  skriver Networkworld. Feilen beskrives som en sekvenserings-endring som forvirret flere systemer.

Robert Kramer, analytiker hos Moor Insights & Strategy, sier DNS ofte betraktes som et løst problem, men at mange bedrifters utstyr kjører gammel eller forenklet DNS-kode som aldri har blitt testet mot denne type feil.

Cloudflare beskriver problemet som et resultat av en liten kodeendring, en endring analytikere sier var helt innenfor standardene i industrien. (hf)

Hvorfor snakkes det så lite i Norge om faren ved å miste kontrollen over utviklingen av superintelligent KI? Det er stipendiat Kristian Wold, universitetslektor Trym Lindell, dekan Laurence Habib og professor Edmund Henden ved Oslomet som stiller spørsmålet i en kronikk i Klassekampen.

– Inga Strümke skriver i Aftenposten 21. desember at trusselen fra kunstig intelligens (KI) ikke er at systemene blir superintelligente, men at vi mennesker blir superavhengige. Vi er enige i at det er en viktig del av bildet, men undrer oss stort over at det snakkes så lite i Norge om faren ved å miste kontrollen over utviklingen av superintelligent KI, skriver kronikkforfatterne.

130.000 forskere, politikere og andre har signert et opprop mot utvikling av kunstig superintelligens (KSI) før vi er sikre på at det er trygt. Flere av verdens ledende KI-forskere og ledere av teknologiselskap advarer om at KSI kan bli en eksistensiell trussel for menneskeheten. (hf)

Den siste tiden har det vært omfattende jamming av satellitt-internettjenesten Starlink, som enkelte opposisjonelle i Iran bruker, ifølge eksperter.

Regimet i Iran har forsøkt å fullstendig sperre internettilgangen i landet etter hvert som protestene i Iran har tiltatt.

Sperringen av internett som leveres via kabler i bakken til PC-er og mobilmaster, hadde mandag pågått i over tre og en halv dag, ifølge nettilgang-overvåker NetBlocks.

Iranske myndigheter har også forsøkt å blokkere tilgangen til det satellittbaserte alternativet Starlink, ifølge flere eksperter nyhetsbyrået AFP har snakket med.

– Aldri sett lignende omfang

Professor Kave Salamatian ved Universitetet i Savoie i Frankrike, som er medforfatter av en rapport om nettilgang i Iran, sier han aldri før har sett så intensive forsøk på jamming som av Starlink i Iran.

Jamming er bevisst forstyrrelse av radiosignaler, ofte ved å sende kraftig støy på samme frekvens for å blokkere kommunikasjon, som GPS eller mobilnett.

Amir Rashidi, direktør for digitale rettigheter ved menneskerettsgruppa Miaan, sier til TechRadar at han aldri i løpet av sine 20 år med forskning på nettilgang har sett lignende omfang av blokkering av internett.

Nyhetsbyrået Reuters har vært i kontakt med flere personer som bruker Starlink. En av dem, i Vest-Iran, sa han kjente til dusinvis av personer som bruker Starlink, og at brukere i grensebyer stort sett ikke er påvirket.

Kritisk verktøy i krig

Starlink har vært et kritisk verktøy i flere konflikter og kriger de siste årene. Siden Russlands fullskala invasjon av Ukraina i 2022, har satellittsystemet vært mye brukt av ukrainske styrker.

I Myanmar, hvor militærjuntaen gjentatte ganger har kuttet internettet, har opprørsgrupper, hjelpeorganisasjoner og medisinere brukt Starlink til kommunikasjon. I Sudan har Starlink også blitt brukt av begge sider i en årelang borgerkrig på grunn av langvarige strømbrudd.

Starlink er en internettjeneste som Tesla-eieren og milliardær Elon Musk står bak gjennom selskapet SpaceX. Det er enkelt å sette opp og kan tas i bruk uten spesialkompetanse.

Det finnes over 7000 Starlink-satellitter i verdensrommet, og SpaceX har som mål å utplassere hele 42.000 satellitter for at systemet skal kunne gi nettilgang over hele verden.

Lasteskipet Fitburg, som mistenkes for å ha kappet tre undersjøiske fiberkabler mellom Finland og Estland, får forlate Finland, etter å ha ligget i arrest vest for Helsinki siden nyttårsaften.

Kapteinen på det tyrkisk-eide skipet, er etter det Helsingin Sanomat skriver, russisk. Men det er et annet av besetningsmedlemmene som er arrestert mistenkt for grovt skadeverk, forsøk på grovt skadeverk og grov forstyrrelse av telekommunikasjon.

Dette besetningsmedlemmet skal være fra Aserbajdsjan, men det er ikke opplyst hvilken stilling han har om bord.

Tre medlemmer av besetningen har imidlertid fått reiseforbud, men det er ikke oppgitt om den russiske kapteinen er en av dem.

Ifølge finsk politi består mannskapet på Fitburg av borgere fra Russland, Aserbajdsjan, Georgia og Kasakhstan.

Selv om ukrainske byer rammes a russike drone- og missilangrep daglig, er Ukraina nå i ferd med å rulle ut landets første 5G-mobilnett, skriver den ukrainske nettavisen Economichna Pravda.

De første 20 5G-basestasjonene er satt opp i Lviv, som er den vestligste av Ukrainas byer. Dette pilotnettverket er imidlertid planlagt utvidet til Borodyanka og Kharkiv, som ligger langt nærmere fronten i krigen mot Russland. Disse byene vil få 5G fra februar og utover, og etter hvert skal 5G også rulles ut i andre ukrainske byer skriver avisen.

Nettet vil gi brukerne en overføringshastighet for mobildata på rundt 500 megabit per sekund.

Målet med 5G-utrullingen i så krigsnære områder er ifølge Ukrainas digitaliseringsminister Mikhail Fedorov å sikre at også de som oppholder seg nær frontlinjene har tilgang til internett.

I en analyse av Grønland-kontroversen trekker teleanalytiker John Strand linjer fra behov for gjenvalg i dansk politikk, via Grønlands aktive bruk av kinesiske investeringer som brekkstang for å få danske reaksjoner til hva Trump egentlig ønsker seg.

– Grønlandske ledere er ikke naive. De spiller Kina-kortet bevisst. Beijing brukes gjentatte ganger som brekkstang for å få investeringer og politiske tiltak fra Danmark og USA, skriver Strand, som mener Trump verken vil eller kan kjøpe eller invadere Grønland. Han mener konflikten bygger på danske og andre europeiske politikeres mønster: sterke på å artikulere gode intensjoner, dårlige på å produsere konkrete resultater. Helt konkret påpeker han at Danmark lovte investeringer i sikkerhet på Grønland under Trumps forrige regjeringsperiode, men stoppet arbeidet under Biden.

Strand mener konflikten er viktig for hele verden, og ikke minst for telekom-sektoren. Tele er i økende grad infrastruktur for sikkerhet, integrert i forsvar, informasjonsinnhenting og motstandsdyktighet. (hf)

Bruno Fernandes mistet kontrollen over sin egen X-konto natt til mandag. Manchester United advarer fansen.

Klubben bekrefter at kapteinen er blitt utsatt for hacking. Den ber supportere om ikke å svare på noen av innleggene eller personlige meldinger som tilsynelatende er fra Fernandes.

Hendelsen skjedde etter at United tapte hjemme mot Brighton og røk ut av FA-cupen. Blant tegnene på at Fernandes' konto hadde blitt hacket, var et innlegg der det sto at «han uansett kom til å være en vinner». Det inneholdt også en emoji av en pengesekk.

I et annet innlegg sto det «la oss bli kvitt Ineos». Kjemikaliegiganten er minoritetseier i Manchester United og har ansvaret for den sportslige driften av klubben.

Indonesia og Malaysia forbyr Grok og begrunner dette med at Elon Musks KI-verktøy kan brukes til å framstille seksualiserte bilder av kvinner og barn.

Indonesia kunngjorde som første land et forbud mot Grok lørdag, og søndag fulgte nabolandet Malaysia etter. Andre land krever registrering og betaling for bruk av KI-verktøyet.

– Dette tiltaket er et resultat av gjentatt misbruk av Grok til å generere uanstendig, seksuelt eksplisitt, upassende, grovt støtende og ikke-samtykkede manipulerte bilder, heter det i en uttalelse fra malaysiske myndigheter.

EU-kommisjonen varslet nylig gransking av Grok etter klager om at verktøyet ble brukt til å lage og spre overgrepsbilder som framstiller barn.

Musk lanserte i slutten av desember en egen funksjon for å redigere bilder i Grok, som er en integrert del av den sosiale medieplattformen X.

I Iran har internett nå vært nede i over 60 timer, ifølge organisasjonen Netblocks.

Organisasjonen kom med oppdateringen søndag morgen.

– Sensur-tiltaket utgjør en direkte trussel mot sikkerheten og velferden til iranere på et avgjørende tidspunkt for landets framtid, skriver Netblocks på meldingstjenesten X.

Samtidig som internett er utilgjengelig, melder menneskerettsgrupper om et økende antall mennesker som er drept i forbindelse med demonstrasjonene mot regimet i Iran.

Amerikanske tilsynsmyndigheter har gitt SpaceX tillatelse til å utplassere ytterligere 7500 satellitter. Det er like mange som selskapet allerede har i bane.

Dermed har kommunikasjonstilsynet FCC gitt SpaceX lov til å ha til sammen 15.000 satellitter i bane rundt jorda.

FCC gir også SpaceX tillatelse til å oppgradere satellittene og la dem bruke fem ulike frekvenser.

SpaceX hadde søkt om å få ha nær 30.000 Starlink-satellitter, men FCCs tillatelse gjelder altså bare 15.000.