Analytiker: Avmålt kinesisk svar på Trumps toll
Kina varsler toll på gass, kull og andre varer fra USA. De vil også granske Google og stramme inn eksporten av sjeldne metaller. En avmålt reaksjon, mener en analytiker.
På flytende naturgass (LNG) og kull fra USA blir det 15 prosent toll, ifølge Kinas regjering.
For råolje, landbruksmaskiner og visse typer kjøretøyer blir tollen på 10 prosent. Tiltakene trer i kraft førstkommende mandag og er et svar på USAs tilleggstoll på kinesiske varer.
– Den ensidige amerikanske tollen er et alvorlig brudd på reglene til Verdens handelsorganisasjon (WTO), heter det i en uttalelse fra det kinesiske finansdepartementet tirsdag.
Sjeldne jordarter
Den varslede amerikanske tilleggstollen på kinesiske varer på 10 prosent trådte i kraft rett etter midnatt amerikansk tid. Det vil si klokka seks tirsdag morgen norsk tid.
Tilleggstollen vil bli klaget inn for WTO, ifølge det kinesiske næringsdepartementet.
Departementet varsler også at det nå blir eksportkontroll på molybden, tellur, wolfram og flere andre sjeldne grunnstoffer. Disse stoffene er svært viktige i mange industriprosesser og utvikling av fornybare energikilder.
Denne typen stoffer kalles ofte sjeldne jordarter, og Kina står for en stor del av utvinningen av disse grunnstoffene på verdensbasis.
Kan påføre skade
Eksportkontrollen kommer i tillegg til et tilsvarende tiltak fra desember, da Kina innførte restriksjoner på eksport av viktige grunnstoffer som gallium.
– De har et mye mer utviklet eksportkontrollregime, sa Philip Luck, økonom ved Senteret for strategiske og internasjonale studier og tidligere embetsmann i utenriksdepartementet i Washington, under en paneldiskusjon mandag.
– Vi er avhengige av dem for mange kritisk viktige mineraler: gallium, germanium, grafitt og en rekke andre. Så de kan påføre økonomien vår betydelig skade, sa han.
Liten virkning på eksporten fra USA
Nyhetsbyrået AP skriver at virkningen av de kinesiske tiltakene på USAs eksport ser ut til å bli begrenset.
Selv om USA er den største eksportøren av flytende naturgass globalt, eksporterer de ikke mye til Kina. I 2023 utgjorde USAs gassforsyninger til Kina omtrent 2,3 prosent av den totale amerikanske naturgasseksporten, ifølge energidepartementets informasjonsavdeling.
Kina importerte bare rundt 700.000 biler totalt i fjor, og de ledende importørene er fra Europa og Japan, ifølge Bill Russo, grunnlegger av konsulentselskapet Automobility Limited i Shanghai.
Google-mistanke
Parallelt med høyere handelsbarrierer og eksportkontroll på sjeldne jordarter vil Kina granske tek-giganten Google.
En kinesisk myndighet med ansvar for markedsregulering opplyser at Google mistenkes for brudd på en lov som skal hindre monopolvirksomhet.
Mange av Googles tjenester er blokkert i Kina, hvor myndighetene prøver å ha streng kontroll med informasjonen som er tilgjengelig på internett.
Avmålt
Den kinesiske reaksjonen beskrives som avmålt av John Gong, professor ved Universitetet for internasjonal økonomi og næringsliv i Beijing.
– Jeg tror ikke de ønsker at handelskrigen skal eskalere, sier han.
I USA varslet president Donald Trump nylig straffetoll på varer også fra Mexico og Canada. Men begge disse landene har fått 30 dagers utsettelse etter å ha lovet strengere kontroll med sine grenser mot USA.
– Kina ser dette eksempelet fra Canada og Mexico og håper trolig på det samme, sier Gong.
Dette er ikke første runde med gjensidige tiltak mellom de to landene. Kina og USA var involvert i en handelskrig i 2018 da Trump økte tollsatsene på kinesiske varer, og Kina svarte med samme mynt.
Denne gangen er Kina imidlertid mye bedre forberedt på å slå tilbake, mener analytikere, ifølge AP.
Konkurransetilsynet skal vurdere Telenors varslede milliardoppkjøp
Telenors planer om å styrke fibersatsingen settes på vent. Konkurransetilsynet skal vurdere om oppkjøpet kan føre til høyere priser på bredbånd.
Nå skal Konkurransetilsynet «se litt mer» på det varslede milliardoppkjøpet av GlobalConnect, opplyser tilsynet i en pressemelding.
prosjektleder Eva Nysæther i Konkurransetilsynet understreker hvor viktig bredbåndstjenester er for hverdagslivet til folk flest.
– Dersom konkurransen svekkes, kan det føre til høyere priser og færre valgmuligheter for kundene, sier hun i pressemeldingen.
Tilsynet skal se nærmere på om oppkjøpet kan gjøre det vanskeligere for andre bredbåndsaktører å få tilgang til Telenors infrastruktur.
Hvorvidt oppkjøpet gir negative virkninger på konkurransen om TV-tjenester til privatkunder, skal også vurderes.
Da Telenor i sommer kunngjorde at de kjøper GlobalConnects fibervirksomhet for privatkunder, ble det lagt fram som en viktig brikke i Telenors langsiktige plan om å styrke fiberdekningen i Norge.
Telenors pressesjef Anders Krokan sier det er naturlig at Konkurransetilsynet gjør vurderinger av slike oppkjøp.
– Vi har god dialog med tilsynet og leverer all informasjon de ber om. Vår klare vurdering er at oppkjøpet vil styrke konkurransen og gi kundene bedre tjenester over hele landet, skriver han i en epost til NTB.
Nye Epstein-bilder viser Trump som poserer med flere kvinner
Demokrater i Kongressen har publisert nye bilder fra eiendommen til Jeffrey Epstein, med mange mektige personer, blant dem Donald Trump. Republikanerne beskylder demokratene for å gi et falskt bilde.
Et av de 19 bildene CNN har publisert, viser Trump mens han poserer med en rekke kvinner. Alle kvinnene er sladdet.
Andre bilder viser tidligere president Bill Clinton, Trump-rådgiver Steve Bannon, tidligere prins Andrew, Microsoft-grunnlegger Bill Gates og den britiske forretningsmannen Richard Branson, skriver CNN.
Også filmregissøren Woody Allen, tidligere Harvard-president Larry Summers og den kjente advokaten Alan Dershowitz er å se på noen av bildene.
Fra før er det kjent av mange av dem hadde forbindelser til Epstein, men de nye bildene kan kaste nytt lys over kontakten. De 19 bildene er blant 95.000 bilder som kongressens kontrollkomité har fått fra Epsteins bo, og som nå gjennomgås før de etter hvert blir offentliggjort.
Et av de tre bildene med Trump, viser et bilde av ham på en rød pakke, med påskriften «Trump-kondomer. 4,50 dollar», og hvert kondom har teksten «Jeg er enorm». Et annet viser ham, ved siden av Epstein, i samtale med en kvinne.
Nettverk av mektige
Epstein hadde et omfattende nettverk av kjente personer i maktposisjoner, og BBC understreker at bilder av folk sammen med ham i seg selv ikke indikerer at de har gjort noe galt.
Den høyest rangerte demokraten i komiteen, Robert Garcia, sa da bildene ble offentliggjort, at «det er på tide å avslutte Det hvite hus' forsøk på å dekke over saken og sørge for at de overlevende får rettferdighet».
En talsperson for republikanerne i komiteen beskylder Garcia og demokratene for å plukke ut bilder og redigere i den hensikt å skape et «falskt bilde av president Trump».
Epstein tok sitt eget liv i et fengsel i New York i 2019 mens han ventet på å bli stilt for retten i en menneskehandelsak.
Den 66 år gamle milliardæren hadde erklært seg ikke skyldig, og saken ble henlagt etter hans død. Han var fra før dømt for overgrep mot unge kvinner og mindreårige jenter som han og hans kollega Ghislaine Maxwell skaffet fram til seg selv og andre.
Holdt tilbake
Før han ble valgt til president, krevde Trump og republikanerne at alle dokumenter om Epstein-saken skulle offentliggjøres, men siden unnlot justisdepartementet lenge å offentliggjøre dem, ifølge demokratene fordi det ble klart for dem at Trump selv var mye omtalt.
Nylig vedtok imidlertid Representantenes hus med overveldende flertall å be justisdepartementet om å slippe alle dokumenter fra etterforskningen av Epstein. Trump støttet avstemningen da det ble klart at han ikke kunne avverge den.
At Trump og Epstein var gode venner og beveget seg i samme sosiale sirkler i New York og Florida, er godt kjent og går fram av både dokumenter, bilder og eposter som er offentliggjort fra før.
Men Trump har aldri vært anklaget for noe kriminelt i forbindelse med Epstein, og han har selv avvist alle påstander om det.
I eposter som er offentliggjort, sier imidlertid Epstein at Trump «kjente godt til jentene», og at Trump ved en anledning var sammen med Virginia Giuffre i flere timer. Hun er en av kvinnene som har stått fram med anklager mot Epstein.
Tyskland sier de har solide bevis for russiske dataangrep
Tyskland kalte fredag Russlands ambassadør inn på teppet for å protestere mot det de mener er russiske dataangrep blant annet mot landets luftfartstilsyn.
Russlands ambassade i Berlin kaller anklagene for absurde og grunnløse
Men den tyske regjeringen synes sikker i sin sak.
– Basert på omfattende analyser fra de tyske etterretningstjenestene har vi kunnet identifisere håndskriften og bevise Moskvas ansvar, sier en talsmann for tysk UD fredag.
Han sier videre at landets sikkerhetstjeneste har solide bevis for at hackergrupper som blir drevet av Russlands militære etterretningstjeneste (GRU), sto bak.
Dataangrep skal ha vært rettet mot det tyske luftfartstilsynet i august.
– Vi kan nå tydelig tilskrive dataangrepet mot det tyske luftfartstilsynet i august 2024 til hackerkollektivet APT28, også kjent som Fancy Bear, sier han.
– Våre funn beviser at GRU bærer ansvaret for dette angrepet, legger han til.
I tillegg anklages Russland for å ha forsøkt å påvirke valget på ny nasjonalforsamling i februar i år.
– Vi kan nå definitivt si at Russland, gjennom Storm 1516-kampanjen, forsøkte å påvirke og destabilisere det siste forbundsvalget, sier talsmannen.
Ekomloven endret for å fikse paragraftabbe
Stortinget vedtok torsdag å endre ekomloven, etter at det nylig kom fram at ingen hadde myndighet til å behandle klager på Nkom-vedtak før det blir etablert en egen klagenemnd.
I utgangspunktet skulle paragrafen om klagenemnda ikke vært trådt i kraft før nemnda var på plass, men ved en feil ble hele loven virksom fra nyttår.
Nå er paragraf 18-3 i ekomloven endret, og sier at Digitaliseringsdepartementet kan avgjøre klager til nemnda er nedsatt. Det er ventet å skje tidlig i 2026.
En klage som departementet behandlet i sommer, må avgjøres på nytt fordi departementet som følge av lovtabben ikke hadde hjemmel til å avgjøre den.
Sikrere bruer med digital overvåkning
I august 2022 kollapset Tretten bru og falt ned i Gudbrandsdalslågen mens et vogntog og en personbil var på bruen. Hendelsen viste at det er behov for bedre overvåking av kritisk infrastruktur. Smart Sensor Systems AS har utviklet en digital løsning for kontinuerlig overvåking av bruer, bygg og annen infrastruktur. Systemet kan bidra til å forhindre slike ulykker, skriver Samferdsel & Infrastruktur.
Selskapet har utviklet iBridge, en trådløs og 4G-basert datalogger som kobles til ulike sensorer og sender data i sanntid til en portal eller direkte inn til kundenes systemer. Løsningen varsler når konstruksjoner utsettes for belastninger eller endringer utenfor normale grenser. På den måten kan tiltak settes inn før det oppstår alvorlige skader – før det blir farlig å bruke konstruksjonene.
iBridge fungerer uavhengig av sensortype og kan tilpasses ulike behov. Systemet er utviklet for å kunne fungere også i områder med dårlig eller manglende mobildekning. Data lagres lokalt og sendes videre når full dekning blir tilgjengelig, og det kan kombineres med funksjoner som lysvarsling eller automatisk strømstans. (hf)
Åpenhet om bruk av KI svekker tilliten
Selv om bruk av kunstig intelligens blir stadig vanligere, kan åpenhet om det straffe seg, viser ny forskning fra Schilke og Reimanns. Det skriver professor Linda Lai ved Handelshøyskolen BI i DN.no.
Resultatene viste at tilliten til en leder eller medarbeider sank når de informerte om bruk av KI. Dette gjaldt uansett hvilke arbeidsoppgaver det var snakk om, uansett hvilke begrunnelser eller beskrivelser som ble oppgitt, og uansett om åpenheten om KI-bruk var frivillig eller pålagt.
Skjult KI-bruk ga altså høyere tillit enn åpenhet, men bare så lenge brukeren ikke ble avslørt. Medarbeidere og ledere som ikke opplyste om bruk av KI og ble avslørt, fikk den største svekkelsen i tillit. (hf)
Snart kan du lage din egen Disney-film med KI – helt lovlig
Disney gjør tilsynelatende helomvending og omfavner kunstig intelligens. En ny avtale lar fans lage korte KI-videoer med kjente Disney-figurer.
Hittil har Disney og andre kreative giganter i film- og underholdningsindustrien stått steilt imot KI-selskapene og blant annet saksøkt dem for å bruke innhold ulovlig til å trene opp teknologien.
Men nå gjør en ny avtale mellom OpenAI og Disney at selskapet bak Mikke Mus, Donald Duck, Elsa Ariel og en lang rekke andre figurer omfavner den nye teknologien og deler med sine fans. Den tre år lange lisensavtalen innebærer at den som vil, kan lage og dele KI-generert innhold med mer enn 200 Disney-karakterer ved hjelp av OpenAIs plattformer Sora og ChatGPT.
– Dette samarbeidet vil gi vår historiefortelling utvidet rekkevidde på en gjennomtenkt og ansvarlig måte, sier Disney-sjef Bob Iger. I tillegg til klassiske Disney-figurer, dekker avtalen også Marvel, Pixar og Star Wars, men Iger understreker at stemmene deres ikke følger med på kjøpet. Så da blir kanskje KI-stumfilm med Mikke Mus det neste?
Mange opphavsrettseiere var lite fornøyd da OpenAI lanserte Sora for deling av KI-videoer i høst. Toppsjef Sam Altman måtte raskt gå ut og love mer kontroll til dem som eide figurer og annet beskyttet materiale.
Den nye avtalen innebærer også at Disney investerer 1 milliard dollar – rundt 10 milliarder kroner – i OpenAI. Den kommer samtidig som OpenAI og andre KI-selskaper møter på stadig flere spørsmål om hvorvidt forretningsmodellen er økonomisk bærekraftig. KI krever stor datakraft, og investeringskostnadene skyter i været mye raskere enn inntektene.
Børsrekorder på Wall Street tross KI-uro
De to viktigste indeksene på New York-børsen endte rekordhøyt torsdag, mens Oracle og ny frykt for overprising av kunstig intelligens dro Nasdaq-børsen ned.
Bank- og industriselskaper var blant dem som gjorde det best på Dow Jones-indeksen og bidro til at den gikk opp 1,3 prosent og endte på rekordhøye 48.704,01 poeng. Også den bredere S&P 500-indeksen gikk opp, om enn bare med 0,2 prosent til 6901 poeng, også det en ny rekord.
Teknologibørsen Nasdaq ble imidlertid tynget av at IT-giganten Oracle endte dagen ned 10,8 prosent etter å ha vært enda dypere i rødt territorium i løpet av dagen. Komposittindeksen på Nasdaq gikk ned 0,3 prosent.
Oracle-fallet kommer etter at selskapet onsdag kveld meldte om svakere kvartalstall enn ventet og en kraftig økning i utgiftene til datasentre for å håndtere kunstig intelligens (KI).
Dave Grecsek i Aspiriant Wealth Management sier markedets reaksjon på Oracle-resultatet understreker uro rundt aggressive investeringer i kunstig intelligens.
– Det er fortsatt mye engstelse rundt hvor bærekraftige noen av investeringsplanene er, hva slags avkastning de gir, særlig når de er finansier med gjeld, sier Grecsek.
Nkom etablerer egen utviklergruppe
Nkom har lyst ut en rekke nye stillinger. Blant de ni stillingene man nå kan søke på, er fire knyttet til at Nkom etablerer en egen utviklergruppe med en dataingeniør, en low code-utvikler og to fullstack-utviklere. I tillegg skal det ansettes en webutvikler.
- Alle våre prosesser skal digitaliseres, og vår evne til å utvikle og forvalte effektive og sikre løsninger blir mer kritiske. KI/ML benyttes i økende grad for å få merverdi av våre data. Det er derfor en strategisk satsning å etablere en ny utvikler-gruppe, skriver Nkom i stillingsannonsene.
Telia lanserer ren 5G i Litauen
Telia er allerede den første operatøren i Litauen med ren 5G, i bransjen kalt 5G standalone (5G SA). Nå blir teknologien tilgjengelig for alle mobilkunder i landet.
Ifølge en pressemelding fra Telia Company ser de for seg å levere tjenester som mulighet til å reservere nettverkskapasitet for å sikre seg topp hastighet, stabilitet og sikkerhet også når nettverkstrafikken er stor. 5G SA benytter ikke 4G-nettet til oppkobling, slik de fleste 5G-nettene fungerer i dag.
Den store endringen er at 5G i dag benytter 4G-nettets kjerneutstyr og 5G i radioutstyret. Med 5G i hele nettet kan operatørene tilby nye tjenester. I starten vil tilbudet gjelde et begrenset antall kunder. Telia 5G SA-nett i Litauen benytter en kombinasjon av 3,5 GHz- og 700 MHz-båndene. (hf)