Nyhetsstudio

Strammere innvandringspolitikk og mer privat helsevesen er blant ingrediensene i regjeringens «Plan for Norge». Den får både rødgrønn og borgerlig kritikk.

Mandag la statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) fram regjeringens første « Plan for Norge».

– I dag legger jeg fram Arbeiderparti-regjeringens viktigste politiske prioriteringer for denne perioden, sa Støre.

Tidligere har det blitt lagt fram såkalte regjeringserklæringer, med punkter fra A til Å om alle de politiske områdene.

Denne gangen har regjeringen heller laget en mer overordnet plan for sine prioriteringer i tida fram til neste valg, med de fem hovedområdene økonomi, arbeids- og næringslivet, barn og unge, helse og sikkerhet.

– Kjenner ikke igjen Arbeiderpartiet

Planen varsler blant annet en styrking av ordningen med fritt behandlingsvalg og åpne for nasjonale avtaler med private aktører for å sikre at kapasiteten utnyttes best mulig og kutte ventetiden.

Regjeringen varsler også blant annet forsøk med kommunal nettlege og utbygging av fem sykehus, men det er ikke klart ennå hvor disse skal være.

– De skal i fremtiden drive høyrepolitikk for sykehusene med å varsle flere private rammeavtaler. Jeg kjenner ikke Ap igjen, sier Sps helsepolitiske talsperson Kjersti Toppe.

Også SV er svært kritiske til at regjeringen peker på mer bruk av private aktører.

– Dette er jo et kraftløft for å sikre at det offentlige helsevesenet vi har i Norge, er nordmenns førstevalg av høy kvalitet, kontrer Støre overfor NTB.

Han peker videre på at regjeringen bruker «store pengesummer på sykehus» og sier planen er ment å styrke samspillet mellom stat og kommune.

– Og så er jo den norske modellen at det er et godt samspill mellom sykehusene som staten eier, og private og ideelle tilbud i samspill med sykehusene, sier Støre.

Vil utvise flere og bekjempe gjengkrim

Planen innebærer flere innstramminger i innvandringspolitikken.

Blant annet foreslås å skjerpe vilkårene for familieinnvandring. Norge skal også ta en aktiv rolle i det europeiske migrasjonssamarbeidet for å sikre en mer bærekraftig innvandring til Europa, heter det videre.

Grensekontrollen skal også skjerpes, og reglene for bortvisning skal gjennomgås for å sikre at utlendinger som begår kriminalitet, blir sendt ut av landet.

Regjeringen håper tiltakene også vil styrke politiets evne til å motarbeide kriminelle nettverk. Videre foreslås det flere innstramminger i lovverket, blant annet å gjøre det til et eget straffbart forhold å involvere barn i kriminalitet.

Mange av bakmennene er imidlertid i utlandet, noe Støre erkjenner at er en utfordring.

– Det er ingen plan for Norge som alene løser det. Det vil kreve mye tettere internasjonalt samarbeid med de internasjonale politi- og etterforskningsmiljøene, sier han.

Boligbygging, KI og klima

Blant målene i planen er å legge til rette for at det kan settes i gang bygging av 130.000 nye boliger innen 2030.

– VI skal gjøre det enklere å komme i gang. Plan- og bygningsprosess skal bli enklere, det skal bli et mindre detaljert regelverk, sier Støre.

Det heter også at 80 prosent av offentlige virksomheter skal bruke kunstig intelligens i 2026.

Regjeringen lover i planen å sette ned en skattekommisjon i løpet av 2026 og en omstillingskommisjon som skal vurdere hvordan Norge skal styrke konkurransekraft og økonomi i møte med avtakende olje- og gassaktivitet.

Regjeringen fastslår også at Norge skal nå sine klimamål, og at det til neste år skal legges fram en plan for å nå klimamålet for 2035.

Mener regjeringen gir opp klimamål

SSB-tall fra november viser at klimagassutslippene er kuttet med rundt 13 prosent siden 1990, og at man er langt unna å nå målet om 55 prosent kutt innen 2030.

– Med dette kan vi slå fast at klimamålene for 2030 utvilsomt er begravet, ettersom regjeringen ikke har tenkt å gjøre noe for å nå dem. Problemet i norsk klimapolitikk har lenge vært at hver gang en frist for å nå et mål for utslippskutt nærmer seg, begynner vi å snakke om et nytt mål lenger fram i tid, sier Venstre-leder Guri Melby.

Også SV og MDG uttrykker misnøye med mangelen på tiltak. Støre slår imidlertid fast at målet skal nås.

– 2030-målet skal nås i samarbeid med EU, og 2035 er det vi nå har meldt inn til FN i forbindelse med klimakonferansen. Det gir oss perspektiv på de virkemidlene vi bruker mot 2030 og mot 2035, sier han.

I 2035 er regjeringens mål at klimagassutslippene skal være kuttet med mellom 70 og 75 prosent.

– Ingen plan, bare slagord

Regjeringens plan inneholder bare fine ord, men ingen nye politiske løsninger, mener avtroppende Høyre-leder Erna Solberg.

– Dette er ingen plan. Det er bare slagord, sier Solberg, som mener planen er kjemisk fri for ny politikk med en lang rekke selvfølgeligheter.

Heller ikke Frp-leder Sylvi Listhaug er imponert.

– Norge trenger ikke mer planer og prat fra Støre-regjeringen. Det er ikke bærekraftig at Norge bruker stadig mer penger enn andre land per innbygger og har et av de høyeste skattenivåene blant sammenlignbare land, uten å få bedre velferdstjenester.

Også budsjettpartner Rødt etterlyser mer konkrete planer.

– Selv om statsministeren var opptatt av å få ned antallet «regjeringen vil» sammenlignet med tidligere plattformer, er det fortsatt 51 ganger planen sier hva «regjeringen vil» eller «vi vil», og kun 15 «skal», påpeker partileder Marie Sneve Martinussen.

– Det er bra med prosjekter og prioriteringer, men uten konkrete tiltak kommer vi ikke av flekken, sier hun.

Hydro og utstyrsleverandøren Tess har inngått en avtale verdt opp mot 200 millioner kroner.

Avtalen omfatter leverandørstyrte lagre på Hydros virksomheter i Norge, opplyser Tess i en pressemelding.

Den inkluderer tett oppfølging på Hydros anlegg, og den skal også gi Hydro bedre digital oversikt, sporbarhet og automatiserte prosesser som skal redusere manuelt arbeid, ifølge Tess.

Den svenske regjeringen har bestemt seg for å innlemme myndigheten for digital forvaltning (Digg) i Post- og Teletilsynet (PST). Det skriver Telekomnyheterna.

Sammenslåingen skal gjennomføres første januar 2027.

Målet er blant annet å samle og styrke arbeidet med digitalisering, digital infrastruktur og cybersikkerhet.

- Nå samler vi store deler av digitaliseringspolitikken på samme sted, alt fra utbygging av bredbånd til sikre digitale tjenester for offentlig sektor", sier Sveriges civilminister Erik Slottner.

Telenors planer om å styrke fibersatsingen settes på vent. Konkurransetilsynet skal vurdere om oppkjøpet kan føre til høyere priser på bredbånd.

Nå skal Konkurransetilsynet «se litt mer» på det varslede milliardoppkjøpet av GlobalConnect, opplyser tilsynet i en pressemelding.

prosjektleder Eva Nysæther i Konkurransetilsynet understreker hvor viktig bredbåndstjenester er for hverdagslivet til folk flest.

– Dersom konkurransen svekkes, kan det føre til høyere priser og færre valgmuligheter for kundene, sier hun i pressemeldingen.

Tilsynet skal se nærmere på om oppkjøpet kan gjøre det vanskeligere for andre bredbåndsaktører å få tilgang til Telenors infrastruktur.

Hvorvidt oppkjøpet gir negative virkninger på konkurransen om TV-tjenester til privatkunder, skal også vurderes.

Da Telenor i sommer kunngjorde at de kjøper GlobalConnects fibervirksomhet for privatkunder, ble det lagt fram som en viktig brikke i Telenors langsiktige plan om å styrke fiberdekningen i Norge.

Telenors pressesjef Anders Krokan sier det er naturlig at Konkurransetilsynet gjør vurderinger av slike oppkjøp.

– Vi har god dialog med tilsynet og leverer all informasjon de ber om. Vår klare vurdering er at oppkjøpet vil styrke konkurransen og gi kundene bedre tjenester over hele landet, skriver han i en epost til NTB.

Nesten alle nye elektroniske hverdagsprodukter har mulighet til å koble seg til internett. Nå advarer myndighetene om å kjøpe usikre produkter under julehandelen.

Norske hjem fylles av smarte løsninger som kan kobles til internett og gjøre hverdagen enklere, men robotstøvsugere, smartplugger, smarte kjøleskap og smartbelysning kan også utgjøre en sikkerhetsrisiko hvis du ikke vet hva du kjøper.

Nå advarer myndighetene om å kjøpe usikre produkter under julehandelen, skriver Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) i en pressemelding.

Risikoen er at produkter du kobler opp til hjemmenettverket ditt kan inneholde spionvare og andre sikkerhetstrusler. Nkom nevner som eksempel at et WiFi-kamera på en robotstøvsuger eller babycall kan misbrukes til skjult overvåking.

«Hackere kan også utnytte utstyret til å gjennomføre cyberangrep på annet internett-tilkoblet utstyr, eller få tilgang til personopplysninger lagret i enheten», skriver de i meldingen.

– Vi skal ikke overdrive bekymringen, men heller ikke være naive. Når vi bruker produkter som kan kobles til internett, gir vi fra oss informasjon som kan utnyttes, enten det er personopplysninger eller betalingsinformasjon. Før handelen til julen vet vi at særlig kostbare elektriske produkter selges rabattert. Det er ikke noe galt i det, men vær obs på hva du kjøper, sier avdelingsdirektør i Nkom, Espen Slette.

Tyskland kalte fredag Russlands ambassadør inn på teppet for å protestere mot det de mener er russiske dataangrep blant annet mot landets luftfartstilsyn.

Russlands ambassade i Berlin kaller anklagene for absurde og grunnløse

Men den tyske regjeringen synes sikker i sin sak.

– Basert på omfattende analyser fra de tyske etterretningstjenestene har vi kunnet identifisere håndskriften og bevise Moskvas ansvar, sier en talsmann for tysk UD fredag.

Han sier videre at landets sikkerhetstjeneste har solide bevis for at hackergrupper som blir drevet av Russlands militære etterretningstjeneste (GRU), sto bak.

Dataangrep skal ha vært rettet mot det tyske luftfartstilsynet i august.

– Vi kan nå tydelig tilskrive dataangrepet mot det tyske luftfartstilsynet i august 2024 til hackerkollektivet APT28, også kjent som Fancy Bear, sier han.

– Våre funn beviser at GRU bærer ansvaret for dette angrepet, legger han til.

I tillegg anklages Russland for å ha forsøkt å påvirke valget på ny nasjonalforsamling i februar i år.

– Vi kan nå definitivt si at Russland, gjennom Storm 1516-kampanjen, forsøkte å påvirke og destabilisere det siste forbundsvalget, sier talsmannen.

Stortinget vedtok torsdag å endre ekomloven, etter at det nylig kom fram at ingen hadde myndighet til å behandle klager på Nkom-vedtak før det blir etablert en egen klagenemnd.

I utgangspunktet skulle paragrafen om klagenemnda ikke vært trådt i kraft før nemnda var på plass, men ved en feil ble hele loven virksom fra nyttår.

Nå er paragraf 18-3 i ekomloven endret, og sier at Digitaliseringsdepartementet kan avgjøre klager til nemnda er nedsatt. Det er ventet å skje tidlig i 2026.

En klage som departementet behandlet i sommer, må avgjøres på nytt fordi departementet som følge av lovtabben ikke hadde hjemmel til å avgjøre den.

I august 2022 kollapset Tretten bru og falt ned i Gudbrandsdalslågen mens et vogntog og en personbil var på bruen. Hendelsen viste at det er behov for bedre overvåking av kritisk infrastruktur. Smart Sensor Systems AS har utviklet en digital løsning for kontinuerlig overvåking av bruer, bygg og annen infrastruktur. Systemet kan bidra til å forhindre slike ulykker, skriver Samferdsel & Infrastruktur.

Selskapet har utviklet iBridge, en trådløs og 4G-basert datalogger som kobles til ulike sensorer og sender data i sanntid til en portal eller direkte inn til kundenes systemer. Løsningen varsler når konstruksjoner utsettes for belastninger eller endringer utenfor normale grenser. På den måten kan tiltak settes inn før det oppstår alvorlige skader – før det blir farlig å bruke konstruksjonene.

iBridge fungerer uavhengig av sensortype og kan tilpasses ulike behov. Systemet er utviklet for å kunne fungere også i områder med dårlig eller manglende mobildekning. Data lagres lokalt og sendes videre når full dekning blir tilgjengelig, og det kan kombineres med funksjoner som lysvarsling eller automatisk strømstans. (hf)

Selv om bruk av kunstig intelligens blir stadig vanligere, kan åpenhet om det straffe seg, viser ny forskning fra Schilke og Reimanns. Det skriver professor Linda Lai ved Handelshøyskolen BI i DN.no.

Resultatene viste at tilliten til en leder eller medarbeider sank når de informerte om bruk av KI. Dette gjaldt uansett hvilke arbeidsoppgaver det var snakk om, uansett hvilke begrunnelser eller beskrivelser som ble oppgitt, og uansett om åpenheten om KI-bruk var frivillig eller pålagt.

Skjult KI-bruk ga altså høyere tillit enn åpenhet, men bare så lenge brukeren ikke ble avslørt. Medarbeidere og ledere som ikke opplyste om bruk av KI og ble avslørt, fikk den største svekkelsen i tillit. (hf)

Disney gjør tilsynelatende helomvending og omfavner kunstig intelligens. En ny avtale lar fans lage korte KI-videoer med kjente Disney-figurer.

Hittil har Disney og andre kreative giganter i film- og underholdningsindustrien stått steilt imot KI-selskapene og blant annet saksøkt dem for å bruke innhold ulovlig til å trene opp teknologien.

Men nå gjør en ny avtale mellom OpenAI og Disney at selskapet bak Mikke Mus, Donald Duck, Elsa Ariel og en lang rekke andre figurer omfavner den nye teknologien og deler med sine fans. Den tre år lange lisensavtalen innebærer at den som vil, kan lage og dele KI-generert innhold med mer enn 200 Disney-karakterer ved hjelp av OpenAIs plattformer Sora og ChatGPT.

– Dette samarbeidet vil gi vår historiefortelling utvidet rekkevidde på en gjennomtenkt og ansvarlig måte, sier Disney-sjef Bob Iger. I tillegg til klassiske Disney-figurer, dekker avtalen også Marvel, Pixar og Star Wars, men Iger understreker at stemmene deres ikke følger med på kjøpet. Så da blir kanskje KI-stumfilm med Mikke Mus det neste?

Mange opphavsrettseiere var lite fornøyd da OpenAI lanserte Sora for deling av KI-videoer i høst. Toppsjef Sam Altman måtte raskt gå ut og love mer kontroll til dem som eide figurer og annet beskyttet materiale.

Den nye avtalen innebærer også at Disney investerer 1 milliard dollar – rundt 10 milliarder kroner – i OpenAI. Den kommer samtidig som OpenAI og andre KI-selskaper møter på stadig flere spørsmål om hvorvidt forretningsmodellen er økonomisk bærekraftig. KI krever stor datakraft, og investeringskostnadene skyter i været mye raskere enn inntektene.