Nyhetsstudio

Flere er bekymret for personvernet når kunstig intelligens tas i bruk i offentlige virksomheter. Bekymringen er ikke helt bunnløs, mener Kari Laumann i Datatilsynet.

59 prosent av de spurte er i liten grad trygg på at personvernet ivaretas ved offentlig bruk av KI, viser innbyggerundersøkelsen 2026 fra Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ).

Svarene er samlet inn i perioden september-oktober 2025.

Kari Laumann, seksjonssjef for utredning, analyse og politikk i Datatilsynet, bekrefter av dette er i tråd med tendensen tilsynet ser i sin egen befolkningsundersøkelse om personvern.

– Folk er bekymret for at opplysningene deres ikke ivaretas på en god måte ved bruk av KI. Vi forstår denne bekymringen. Det er ikke så rart at folk er bekymret når man leser om KI i mediene: KI som finner opp «fakta» eller som tar diskriminerende beslutninger, sier hun til NTB.

Om befolkningen har en grunn til å bekymre seg? Både ja og nei, mener Laumann.

– Kan være fristende

–Vårt inntrykk er at offentlig sektor jobber hardt for å ta i bruk KI på en god og ansvarlig måte, sier Laumann.

Flere kan også se ut til å være enige. 21 prosent svarer på DFØs undersøkelse at de er trygg på at personvernet ivaretas på en god måte.

Ifølge DFØ er det tre av fire offentlige virksomheter som nå tar i bruk KI.

Laumann peker likevel på at KI-verktøy er veldig tilgjengelig.

– Det kan være fristende å ta de i bruk uten å vurdere risiko godt nok og tilpasse til eget bruk, sier hun.

51 prosent

I undersøkelsen svarer 51 prosent at de er utrygge på at offentlig KI-bruk sikrer at ulike grupper behandles rettferdig, mens 25 prosent tror det motsatte.

Laumann har inntrykk av at offentlige virksomheter i all hovedsak bruker KI som støtteverktøy, og at det i liten grad er snakk om automatiserte beslutninger uten at et menneske er involvert.

– Jeg forstår skepsisen til at en maskin tar viktige avgjørelser om for eksempel tilgang til offentlige tjenester. Jeg mener at KI også har potensial for at offentlig sektor blir enda mer rettferdig – for eksempel lettere tilgang til tjenester og at folk blir behandlet mer likt, sier Laumann og legger til:

– Men det forutsetter at offentlig sektor utvikler og tar i bruk teknologien på en måte som ivaretar brukerne på en god og rettferdig måte.

– Heldigvis!

Offentligheten må forholde seg til flere regelverk som skal sikre at KI-bruk skjer på en trygg og rettferdig måte. Laumann viser blant annet til personvernreglene i Norge.

– Reglene gjelder også for KI. Heldigvis! Det betyr at offentlige og private virksomheter har krav om å bygge inn personvernet fra start når de utvikler en løsning, forteller hun.

Det offentlige er også bundet av andre regelverk som skal sikre rettferdig behandling i det offentlige, og det gjelder også for bruk av KI.

– Det krever kanskje noen ekstra runder for å sikre at bruken av KI blir trygg og rettferdig. Men det er viktig at virksomhetene tar seg tid til det – det er både et regelverkskrav og en forutsetning for brukervennlige og rettferdige løsninger, sier Laumann.

TikToks avhengighetsskapende design og «kaninhulleffekt» strider mot EUs digitale regelverk. Det er en foreløpig konklusjon fra EU-kommisjonen. Tiktok raser.

– Kommisjonens foreløpige funn er en kategorisk falsk og grunnløs beskrivelse av vår plattform, er reaksjonen fra Tiktok, ifølge nyhetsbyrået AFP.

– Vi kommer til å ta alle nødvendige skritt for å utfordre disse funnene på alle mulige måter, sier en talsperson.

EU: Strider mot direktiv

EU mener at funksjoner som uendelig skrolling, automatisk avspilling, pushvarsler og en sterkt personalisert anbefalingsalgoritme, som kan gi en såkalt kaninhulleffekt, strider mot EUs digitale tjenestedirektiv (DSA).

– Tiktok har 170 millioner brukere i EU, de fleste barn. Og mange tilbringer mange timer daglig på Tiktok. Det er alarmerende, sier Thomas Regnier, talsperson for EU-kommisjonen.

Men Tiktok har ikke i tilstrekkelig grad vurdert hvordan dette kan bidra til tvangspreget bruk og skade både fysisk og psykisk helse, særlig hos barn og andre sårbare brukere, ifølge EU-kommisjonen.

Ikke tatt hensyn

Tvert imot ser selskapet ut til ikke å ville innføre fornuftige, forholdsmessige og effektive tiltak for å demme opp for avhengighet, mener kommisjonen, som startet sin gransking av plattformen i 2024.

– Vi har gransket dette grundig. Tiltakene Tiktok har iverksatt, er ganske enkelt ikke nok, sier Regnier.

Blant annet har Tiktok ikke tatt hensyn til indikatorer rundt problematisk bruk, som hvor mye tid mindreårige tilbringer på appen om natten, hvor ofte appen åpnes og andre tegn på mulig avhengighet, mener kommisjonen.

Derimot tilbyr selskapet kontinuerlige belønninger i form av nytt innhold som gjør det vanskelig å avslutte bruken. Forskning indikerer at dette kan svekke selvkontrollen og bidra til tvangspreget atferd.

– I EU håndheves reglene

– Avhengighet av sosiale medier kan ha skadelige effekter på barn og unge. DSA ansvarliggjør plattformene for effekten de kan ha på sine brukere, understreker EUs teknologikommissær Henna Virkkunen.

– Og i Europa håndhever vi reglene for å beskytte barn og unge, slår hun fast.

Skjermtidsverktøy og foreldrekontroller anses ikke som effektive nok, blant annet fordi de er enkle å omgå og krever betydelig innsats og kompetanse fra foreldre.

For at Tiktok skal være lovlig i EU, kan plattformen bli nødt til å endre selve grunnutformingen av tjenesten.

Risikerer kjempebot

Men funnene er foreløpige, og det er ikke trukket en endelig konklusjon, understreker kommisjonen. Tiktok får nå anledning til å komme med skriftlig tilsvar.

Blir konklusjonen stående, kan det ende med vedtak om at Tiktok bryter med DSA-regelverket. Det kan i sin tur utløse en kjempebot på inntil 6 prosent av selskapets globale årsinntekter.

Tiktok eies av kinesiske Bytedance. Selskapets amerikanske gren ble imidlertid nylig solgt på grunn av uro for USAs nasjonale sikkerhet.

I fjor ble selskapet ilagt en bot på over 6 milliarder kroner for ulovlig å ha sendt informasjon om europeiske brukere til Kina.

Også andre plattformer som er populære blant barn, som Snapchat, er på EU-kommisjonens radar, sier Regnier.

Kvinesdal kommune har nylig signert avtaler som sikrer bredbåndsutbygging i områdene Sindland, Versland og Basgård. Utbyggingen gir 35 husstander tilgang til høyhastighetsnett. Felles for områdene er at det ikke er lønnsomhet nok til at aktørene selv bygger fiber uten støtte, skriver Avisen Agder.

Prosjektene er delt i to, der Telenor og Altifiber skal bygge ut fiber til de 35 husstandene.

– Disse utbyggingene er helt umulige uten offentlig støtte. Det er fylkeskommunene som er ansvarlige for utlysning. De får tilskudd, så må også kommunen bidra med en egenandel, forklarte Kvinlaug under orienteringen i formannskapet.

Nordland fylkeskommune har gjennom fire tilsagn gitt over 15 millioner kroner til utbygging av bredbånd i Bindal. Framføring av strøm til en en telemast dekkes ikke av denne tilskuddsordningen, skriver Ytringen.

Derfor har Bindal kommune gitt en støtte på 133.000 kroner til anleggsbidrag for strømførstel til en telemast på Høghaugen ved Horsberg.

Bitcoin falt rundt 9 prosent fredag, samtidig som asiatiske børser stort sett endte i minus etter nye kursfall i amerikanske teknologiselskaper.

Verdens største kryptovaluta ble handlet til like under 65.000 dollar tidlig fredag, etter kortvarig å ha falt over 12 prosent dagen før. Dermed er hele oppgangen siden USAs president Donald Trump tiltrådte, borte. I oktober var bitcoin oppe i over 124.000 dollar.

Stemningen i Asia fulgte utviklingen på Wall Street, der teknologiaksjer igjen trakk markedet ned. Amerikanske terminkontrakter pekte også svakt ned fredag morgen.

I Japan steg Nikkei 225-indeksen 0,5 prosent, drevet av teknologirelaterte aksjer. I Sør-Korea falt Kospi-indeksen 1,7 prosent, presset av teknologiselskaper.

Teknologi hardest rammet

Hang Seng-indeksen i Hongkong falt 1,2 prosent, mens Shanghai-børsen endte nær uendret. I Australia falt S&P/ASX 200-indeksen 1,6 prosent, og i Taiwan var Taiex ned 0,2 prosent.

På Wall Street falt S&P 500-indeksen 1,2 prosent torsdag, den sjette nedgangen på sju handelsdager. Dow Jones falt 1,2 prosent, mens Nasdaq-indeksen gikk ned 1,6 prosent.

Teknologiselskaper var blant de hardest rammede, drevet av økende usikkerhet om de omfattende investeringene i kunstig intelligens vil gi tilstrekkelig avkastning. Qualcomm falt 8,5 prosent til tross for bedre enn ventede kvartalstall. Alphabet endte ned 0,5 prosent, mens Amazon falt kraftig i etterhandelen etter å ha varslet en økning i investeringene på over 50 prosent, til rundt 200 milliarder dollar.

Gull, sølv og dollar faller

Også råvaremarkedene var volatile. Gullprisen falt 1 prosent til 4.843,70 dollar per unse, etter å ha vært nær 5.600 dollar i forrige uke. Sølvprisen falt 6,6 prosent til 71,63 dollar per unse.

Oljeprisene steg svakt. Amerikansk lettolje var opp 35 cent til 63,64 dollar fatet, mens Brent-oljen steg 36 cent til 67,91 dollar.

Dollaren svekket seg noe mot yen, mens euroen styrket seg svakt mot dollar.

Konkurransetilsynet er bekymret for hvordan det vil påvirke konkurransen i mobilmarkedet at Ice/Lyse Tele, og Telia Norge vil etablere et felleseid selskap som skal bygge et felles nasjonalt mobilnett, skriver nyhetstjenesten TDN Direkt.

Tilsynet melder nå at de vil gjøre en nærmere vurdering av det varslede samarbeidet.

Vegard Aandal-Nilsen, fungerende avdelingsdirektør for finans og kommunikasjon i Konkurransetilsynet, sier til TDN Direkt at Konkurransetilsynet i utgangspunktet er skeptisk til et samarbeid som reduserer antall mobilnett fra tre til to.

- Vi har fortalt selskapene at vi er bekymret for virkningene på konkurransen og at Konkurransetilsynet derfor vil gjøre en nærmere vurdering av samarbeidet, sier han.

Ifølge Aandal-Nilsen informerte Ice og Telia Konkurransetilsynet om samarbeidet om felles radionett før det ble offentlig kjent.

FNs barnefond Unicef oppfordrer land til å kriminalisere produksjon av KI-generert materiale som framstiller seksuelle overgrep mot barn.

Organisasjonen sier den er sterkt bekymret over meldinger om økning i bilder generert med kunstig intelligens som seksualiserer barn.

Unicef ber også utviklere innføre prinsipper om «sikkerhet ved design» og tydelige tekniske sperrer for å hindre misbruk av KI-modeller. Digitale selskaper bør samtidig stanse spredningen av slikt materiale ved å styrke innholdsmodereringen og investere i teknologi som kan avdekke overgrep, heter det.

– Skadene fra deepfake-misbruk er reelle og akutte. Barn kan ikke vente på at lovverket skal ta dem igjen, sier Unicef i en uttalelse. Deepfakes er KI-genererte bilder, videoer og lydopptak som på overbevisende vis utgir seg for å være ekte personer.

Unicef uttrykker også bekymring for det organisasjonen omtaler som «avkledning» av barn, der KI brukes til å fjerne eller endre klær i bilder for å skape konstruerte nakenbilder eller seksualiserte framstillinger.

Ifølge Unicef har minst 1,2 millioner barn i 11 land det siste året opplyst at bilder av dem er blitt manipulert til seksuelt eksplisitte deepfakes.

Storbritannia varslet lørdag at landet vil gjøre det straffbart å bruke KI-verktøy til å lage overgrepsbilder av barn, og blir dermed det første landet som innfører et slikt forbud.

Bekymringen har økt de siste årene rundt bruk av KI til å generere overgrepsinnhold, særlig knyttet til chatteboter som Grok, utviklet av xAI og eid av Elon Musk. Tjenesten har vært under gransking for å ha produsert seksualiserte bilder av kvinner og mindreårige.

Omsetningen til Googles eierselskap Alphabet endte på 113,8 milliarder dollar i fjerde kvartal.

Det er en økning på 18 prosent sammenlignet med samme kvartal i 2024, og et par milliarder bedre enn ventet. 113,8 milliarder dollar tilsvarer drøyt 1100 milliarder kroner.

Administrerende direktør Sundar Pichai peker på investeringer i kunstig intelligens og skyinfrastruktur som drivende faktorer bak veksten.

X-eier Elon Musk går til frontalangrep på statsminister Pedro Sánchez i Spania etter at han sa han ville innføre 16-årsgrense i sosiale medier.

– Dirty Sánchez er en tyrann og forræder mot det spanske folk, skrev Musk tirsdag på sin meldingstjeneste X og avsluttet kommentaren med en bæsj-emoji.

Statsminister Pedro Sánchez kunngjorde tidligere på dagen at Spania planlegger å forby sosiale medier for barn under 16 år. Også flere andre vestlige land har tatt grep for å begrense barns tilgang til sosiale medier.

Verdens rikeste mann og Tesla-eier Musk har flere ganger kritisert Sánchez, blant annet i forrige uke. Da reagerte Musk på den spanske regjeringens plan om å gi lovlig opphold til 500.000 papirløse innvandrere. Også da fikk Sánchez det glatte lag av Musk på X, som mente at statsministeren importerer 500.000 lojale velgere.

Sánchez svarte på X og sa til Musk: «Mars kan vente. Menneskeheten kan ikke», en henvisning til Musks visjon om at mennesker en dag vil reise til andre planeter.

Det sosiale mediet X etterforskes i Frankrike, mistenkt for spredning av overgrepsbilder og innblanding i fransk politikk. – Et politisk angrep, hevder X-eier Elon Musk.

Kontorene til X i Paris ble tirsdag ransaket av politiet. Samtidig opplyste fransk påtalemyndighet at Musk og X' tidligere toppsjef Linda Yaccarino er innkalt til frivillige samtaler.

Etterforskningen begynte i fjor etter anklager om at X' algoritme ble brukt til innblanding i fransk politikk. Nå er etterforskningen utvidet til å omfatte besittelse og spredning av KI-genererte seksualiserte bilder av kvinner og overgrepsbilder av barn.

Bakgrunnen for saken er blant annet kritikken som ble rettet mot X' chatbot Grok da det ble kjent at den kunne brukes til å lage seksualiserte versjoner av bilder av voksne og barn. Ifølge nyhetsbyrået AFP kunne dette gjøres med enkle kommandoer som «fjern klærne hennes».

Også i Storbritannia ble det tirsdag igangsatt etterforskning av Grok. Etterforskningen er også her relatert til KI-genererte seksualiserte bilder, ofte omtalt som «deepfakes».

Etter uttalelsen fra påtalemyndigheten i Frankrike slo Elon Musk tilbake. På X skrev han at «dette er et politisk angrep».

Det europeiske politisamarbeidet Europol opplyser at de støtter den franske etterforskningen. Påtalemyndigheten i Paris opplyser at de heretter vil slutte å bruke X selv og i stedet gå over til andre kommunikasjonskanaler.

Milliardær Elon Musk, ansett som verdens rikeste person, er X' eier og styreformann.