Nyhetsstudio

I Finland lærer barn helt ned i tre års alder om falske nyheter. Nå oppdateres lærerplanen også med kunnskap om kunstig intelligens.

Finland har i flere tiår hatt mediekunnskap som en del av den nasjonale lærerplanen for barn helt ned i tre års alder. Lærerplanen skal gi barn og ungdom evnen til å analysere ulike typer medier og gjenkjenne desinformasjon. Nå har lærerne også fått i oppgave å inkludere kunstig intelligens i undervisningen.

En viktig grunn til den intensive satsingen er Russlands stadig økende bruk av desinformasjonskampanjer i Europa etter invasjonen av Ukraina for snart fire år siden – og Finlands inntreden i Nato i 2023.

Nasjonens sikkerhet

Finske myndigheter mener at det er viktig for nasjonens sikkerhet at befolkningen lærer seg å forstå hva som er propaganda og falske nyheter – særlig fra det mektige nabolandet. Russland benekter på sin side konsekvent at de står bak slike kampanjer.

– Vi mener at gode ferdigheter i mediekunnskap er en svært viktig samfunnsferdighet, sier spesialist i pedagogikk, Kiia Hakkala, i Helsingfors.

– Det er svært viktig for landets sikkerhet og for demokratiets sikkerhet, legger hun til.

Kunnskap om kunstig intelligens blir også en stadig viktigere ferdighet.

Fakta eller fiksjon?

På Tapanila barneskole i Helsingfors forteller lærer Ville Vanhanen en gruppe fjerdeklassinger hvordan de kan oppdage falske nyheter.

Elevene får som oppgave å avdekke hva som er fakta eller fiksjon vist på en skjerm.

– Det er litt vanskelig, innrømmet tiåringen Ilo Lindgren.

Vanhanen forteller at elevene hans har lært om falske nyheter og desinformasjon i flere år.

Nylig fikk fjerdeklassingene i oppgave å se etter fem ting som kan hjelpe dem til å finne ut om en nyhet på nettet er pålitelig eller ikke.

Nå går de videre til kunnskap om kunstig intelligens. De skal blant annet lære hvordan man kan skille mellom ekte og kunstig framstilte bilder.

– Vi har studert hvordan vi kan gjenkjenne om et bilde eller en video er laget av kunstig intelligens, forteller Vanhanen, som også er assisterende rektor ved skolen.

Avisuke

Finske medier spiller også en rolle ved å arrangere en årlig «Avisuke», der de sender nyheter til barn og ungdom.

I 2024 samarbeidet den Helsingfors-baserte avisen Helsingin Sanomat om en ny «ABC-bok om mediekunnskap», som ble delt ut til alle 15-åringer i landet da de begynte på videregående skole.

– Det er virkelig viktig for oss å bli sett på som et sted der du kan få informasjon som er verifisert, som du kan stole på, og som er laget av folk du kjenner på en transparent måte, sier sjefredaktør Jussi Pullinen.

Demokratiet utfordres

Mediekunnskap har altså vært en del av den finske læreplanen siden 1990-tallet, og det tilbys også tilleggskurs for eldre voksne som kan være spesielt sårbare for feilinformasjon.

Ferdighetene er så godt innarbeidet at Finland med sine 5,6 millioner innbyggere jevnlig rangerer på toppen av den europeiske mediekunnskapsindeksen. Indeksen er utarbeidet av Open Society Institute i Sofia i Bulgaria.

– Jeg tror ikke vi så for oss at verden ville bli slik at vi bombarderes med desinformasjon, sier utdanningsminister Anders Adlercreutz.

– Våre institusjoner – vårt demokrati – blir virkelig utfordret gjennom desinformasjon, understreker han.

Blir bare vanskeligere

Og med den raske utviklingen innen kunstig intelligens, jobber lærere og eksperter med å oppdatere informasjonen til både studenter og resten av befolkningen om hvordan de skal skille mellom fakta og KI-laget innhold.

– Det er allerede mye vanskeligere å oppdage hva som er ekte og hva som ikke er ekte, sier Martha Turnbull, direktør ved det Helsingfors-baserte European Centre of Excellence for Countering Hybrid Threats.

– Akkurat nå er det ganske enkelt å oppdage hva som er KI-generert innhold fordi kvaliteten ennå ikke er så god. Men etter hvert som teknologien utvikler seg, tror jeg det blir mye vanskeligere å skille, understreker hun.

Norske ferdigheter

Digitale ferdigheter, inkluderer falske nyheter og kunstig intelligens er omfattet av undervisningen i norske skoler – men det er opp til lærerne å tilpasse undervisningen til modenheten til barna, får NTB opplyst i Utdanningsdirektoratet.

Utdanningsdirektoratet har også startet et forskningsprogram som skal gi bedre og mer systematisk kunnskap om digitalisering og digital kompetanse i barnehage og skole. Forskningsprogrammet skal ferdigstilles i 2030, og har som overordnet mål å utvikle ny kunnskap om digitalisering i barnehage og skole.

Russland har løslatt den franske forskeren Laurent Vinatier i bytte mot den russiske basketballspilleren Daniil Kasatkin.

49 år gamle Vinatier ble i oktober 2024 dømt til tre års fengsel i Russland.

Den franske forskeren jobbet for Centre for Humanitarian Dialogue, en uavhengig sveitsisk organisasjon som megler i konflikter. Han ble anklaget for ikke å ha registrert seg som utenlandsk agent i Russland.

Vinatier erklærte seg skyldig under rettssaken, men er nå benådet av president Vladimir Putin, melder statlige russiske medier.

– Vår landsmann Laurent Vinatier er fri og tilbake i Frankrike, skrev president Emmanuel Macron på X torsdag.

– Jeg deler lettelsen som hans familie og kjære føler, la han til.

Frankrike har som motytelse løslatt den 26 år gamle russiske basketballspilleren Daniil Kasatkin, som ifølge sin forsvarer ble satt på et fly tilbake til Moskva torsdag.

Kasatkin ble pågrepet på flyplassen i Paris i juni på anmodning fra USA, som anklager ham for å ha stått bak flere hackerangrep i Vesten.

Vestlige land har lenge anklaget Russland for å arrestere deres borgere for å bruke dem som brikker i fangeutveksling med påståtte russiske spioner og nettkriminelle som sitter fengslet i Europa og USA.

Bandet Vestavind, som har laget sine mest kjente låter ved hjelp av kunstig intelligens, får ikke spille på Countryfestivalen Skjåk likevel.

Bandet er hentet inn for å opptre på flere festivaler, noe som er møtt med kritikk. Creo, Norges største fagforening og interesseorganisasjon på kulturfeltet, har vært svært kritiske.

Låten «Ligga»; bandets mest populære, stammer fra at grunnlegger Ole Morten Simonsen skrev en tekst og brukte appen Suno, som bruker kunstig intelligens, til å lage resten. Også flere andre låter er laget slik.

Countryfestivalen Skjåk sier de først ikke kjente til at bandet hadde brukt KI.

– Vi fikk tips fra publikum om at dette var et KI-band. Da tok vi kontakt med bandet og fikk bekreftet at det stemte, sier arrangør Geir Ove Melby til Gudbrandsdølen Dagningen. Han sier det var en enkel avgjørelse, og at han er tilfreds med valget som er tatt.

– Vi hadde gledet oss til å spille på Countryfestivalen i Skjåk, i likhet med andre festivaler vi har fått tilbud om å spille på, sier Vestavind-grunnlegger Simonsen til NRK. Det er også kjent at gruppa skal spille på flere andre festivaler.

IT-konsernet Netnordic kjøper danske Itectra i det som er selskapets 25. oppkjøp siden 2015. Oppkjøpet skal styrke konsernets posisjon innen optisk nettverksinfrastruktur i Norden.

Itectra har siden 2008 levert kritisk infrastruktur til datasentre og offentlige myndigheter. Selskapet er spesialister på optisk fiberteknologi (DWDM), som gjør det mulig å sende store mengder data over lange avstander ved å utnytte ulike lysbølger i samme fiberkabel. Denne teknologien er i kraftig vekst som følge av økt dataforbruk og utbygging av 5G og kunstig intelligens.

Ulrik Kjeldgaard, sjef for Netnordic i Danmark, begrunner oppkjøpet med et økende behov for spesialisert kompetanse innen moderne nettverksarkitektur og fiberinfrastruktur.

Netnordic har før oppkjøpet rundt 650 ansatte i Norden. Konsernet er privateid, der oppkjøpsfondet Norvestor kontrollerer 65 prosent av aksjene, mens de ansatte eier resten. Partene har ikke offentliggjort kjøpesummen.

Etter en lengre testperiode lanseres nå «Altibox Hjem» for det brede publikum. Appen er utviklet for å gi kundene teknisk selvhjelp og bedre innsyn i eget trådløsnett.

Den gir oversikt over hvem som er påkoblet og dekningsgrad, og gjør det mulig å administrere sikkerheten ved å blokkere ukjente enheter. Systemet inneholder også funksjonalitet for foreldrekontroll, der tilgangen til internett kan tidsstyres for spesifikke enheter i husstanden.

Julia Wang Knudsen, direktør for produkt og tjenester i Altibox, forklarer satsingen med et økt behov for oversikt i takt med at flere oppgaver i hjemmet er avhengig av stabil tilkobling.

I tillegg til de tekniske oversiktene gjør appen det mulig å fjernstyre rutere på andre lokasjoner, som på hytta, samt utføre digitale omstarter og motta driftsvarsler ved nedetid. Ifølge selskapet er lanseringen ledd i en langsiktig strategi for å forenkle administrasjonen av hjemmenettet. Appen finnes til Android og Iphone.

I takt med at kunstig intelligens (KI) blir brukt i agentroller, gir feil i resonering økt risiko, skriver Edd Gent i IEEE Spectrum. Han starter med å slå fast at alle vet at KI fortsatt gjør feil. Det han mener er et større problem, er hvordan KI kommer til sine konklusjoner.

– I takt med at generativ KI i økende grad brukes som assistent heller enn bare et verktøy, er det to studier som antyder at hvordan modellene resonnerer kan få alvorlige følger på kritiske områder som helse- og omsorg, lovarbeid og utdanning, skriver Gent.

En av undersøkelsene fant at KI-modellene sliter med å skille mellom brukernes tro og fakta. En annen fant at multiagent-systemer designet for å levere medisinske råd risikerer å gi feil diagnoser på grunn av feil i resonneringen. (hf)

Både Telia og Telenor har problemer med mobildekningen i Reine-området. Feilen på mobilnettet oppsto tirsdag. Moskenes kommune skriver på sin hjemmeside at feilen kan påvirke trygghetsalarmer, skriver Lofotposten.

Telia sier feilen berører 4G og 5G. Feilen oppsto tirsdag rett før klokken 18. To basestasjoner er nede på grunn av feil på transmisjon.

Telenor melder om at en av deres basestasjoner i området er ute av drift. Informasjonssjef Vetle Andersen i Telenor Norge sier at de mistenker utfordringer med kraftforsyningen. (hf)

Etter at avisen Varden fant flere hundre hemmelige polititelefonnumre via Vipps, vil Høyres Mahmoud Farahmand forby bruk av appen på politiets tjenestetelefoner.

Gjennom systematisk søking i Vipps fant Varden over 300 numre til politifolk i tjeneste, numre som ikke finnes i nummeropplysningen.

Høyres Mahmoud Farahmand, som sitter i justiskomiteen på Stortinget, er overrasket over at Politidirektoratet ikke har vært bevisst på problemet, skriver avisen.

– Dette er en sånn typisk problemstilling der man ikke tar inn over seg bruk av ny teknologi og hvilke sikkerhetsutfordringer det fører til. Det overrasker meg at direktoratet, som har mange som ser på digital sikkerhet, ikke har klart å se at denne problemstillingen dukket opp, sier Farahmand.

Politikeren, som har bakgrunn fra Forsvaret og som sikkerhetsekspert i rådgivingsselskapet BDO, forslår en radikal løsning:

– Det enkleste er at alle som har tjenestetelefon i politiet, de kan ikke ha Vipps. Ferdig snakka.

Farahmand erkjenner at det trolig vil føre til mye motstand internt, men insisterer på å «sette sikkerhet foran komfort».

Seksjonssjef Nicolay Nakstad i Politidirektoratets sikkerhetsdivisjon sier det per i dag ikke er aktuelt å nekte politifolk å bruke Vipps, men at de vurderer behovet for tiltak fortløpende.

– Vi har over tid gitt råd om å være restriktiv med bruk av apper og tjenester på tjenestetelefoner, særlig der det kan oppstå sammenkobling av informasjon, sier han og legger til at ansatte med særskilt skjermingsbehov får egne råd og løsninger.

I forbindelse med NHO-konferansen la NHO og elleve selskaper, blant annet Telenor, Cognite og DNB frem en intensjonsavtale. Målet er å øke norsk konkurransekraft innen ny teknologi.

Det melder NHO på egne nettsider.

Blant tiltakene som kan bli aktuelle er finansiering av PhD-studier og etableringen av en KI-sandkasse til bruk av privat sektor.

Foreløpig er det ikke satt av penger eller andre ressurser til tiltakene, men de skal konkretiseres i løpet av kort tid, forteller NHO til Digi.

Ikke alle passene og ID-kortene som sendes via post, kommer fram. De siste årene er over 3000 pass og 1600 ID-kort meldt tapt i posten.

Ifølge tall ABC Nyheter har fått fra Politidirektoratet ble 3035 pass og 1607 ID-kort meldt tapt i posten fra starten av 2020 til november 2025. Flere av passene og ID-kortene kom til rette igjen etter at søkeren meldte dem tapt, så det reelle tapstallet er derfor noe lavere, ifølge direktoratet.

Kildeanalytiker ved Nasjonalt ID-senter Emilie Sveen forteller at pass på avveie kan brukes til grov kriminalitet som menneskesmugling eller digital ID-tyveri om de handler i feil hender.

– Det kan også komme økonomiske krav mot deg. Misbrukes identiteten til å for eksempel handle mobiltelefoner på avbetaling, kan den som får identiteten sin misbrukt, motta krav om betaling, sier Sveen til ABC-nyheter.

Ifølge politiets nettsider får man en SMS når passet er ferdig produsert og klart for utsending. Hvis man ikke mottar passet innen ti dager etter man har fått SMS-en, må man melde fra til politiet.