Nyhetsstudio

I en mer brutal verden må mindre makter finne sammen, slår statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) fast. Han kritiserer USAs press mot Grønland og Canada.

Det er bakteppet for at han mandag samlet statsministrene Mette Frederiksen fra Danmark, Sveriges Ulf Kristersson, Finlands Petteri Orpo, Islands Kristrun Frostadottir og ikke minst Canadas Mark Carney til et nordisk-canadisk toppmøte i Oslo.

De seks landene er enige om mye, ikke minst når det gjelder å holde fast i en regelstyrt verdensorden fundert i menneskerettigheter og ytringsfrihet, understreker Støre.

– Mark Carney setter nå en internasjonal dagsorden: Mellommakter, og vi i Norden er blant dem, må samarbeide tettere på viktige områder i vår tid, fordi de store landene tar seg til rette. Det er den brutale sannheten, sier Støre til NTB.

– I en tid med økt geopolitisk spenning, krig og en rekke kriser er vi samlet i synet på at internasjonalt samarbeid, basert på folkeretten, felles verdier og interesser, er den beste måten å styrke vår felles sikkerhet på, heter det i en erklæring fra toppmøtet.

Søkelys på Arktis

Konkret har landene blitt enige om å styrke samarbeidet på flere fronter: Energi, romfart, kunstig intelligens og forsvarsinnkjøp er blant dem.

Ikke minst er landene enige om å styrke forsvaret av Arktis.

– Russland er vår største fiende, slo Finlands Petteri Orpo fast på en pressekonferanse etter toppmøtet.

– Det som er viktig nå, er at vi sammen styrker arktisk sikkerhet, sier han.

Mette Frederiksen ønsker på sin side en permanent Nato-tilstedeværelse i Arktis. Der vil Natos nye «Arctic Sentry»-strategi være avgjørende, påpeker statsministrene.

– Uakseptabelt press

Frederiksen trakk også fram Donald Trumps gjentatte utsagn om at USA «må ha» Grønland.

– Vi har stått i et uakseptabelt press fra USA og USAs president, sa hun og takket sine nordiske naboer og Canada hjertelig for uforbeholden støtte.

Også Støre mener presset fra USA har vært uakseptabelt – både når det gjelder Grønland og Canada, som havnet i en brutal tollkrig med Trump.

– USA har politikk på en del områder som vi er uenige i og blir urolige for. Presset mot Grønland er uakseptabelt. Det har også presset mot Canada vært, sier han.

Iran: – Ikke vår krig

Også USA og Israels krig mot Iran har preget toppmøtet.

– Det er ikke vår krig. Vi er ikke en del av denne krigen. Vi startet den ikke. Men vi er alle påvirket av den, sier Støre.

Det framstår også uklart hvordan krigen vil utvikle seg og ikke minst hvordan den skal avsluttes, påpeker han.

– Dette er jo en krig som trappes opp, ikke trappes ned. Vi vil bruke alle kanaler vi har for å oppfordre partene til å finne en løsning som ikke eskalerer situasjonen, sier han.

Uro i Ukraina

Krigen i Midtøsten påvirker også situasjonen for Ukraina. Der er det nå stor uro for at amerikanske Patriots-missiler, som Ukrainas luftforsvar er avhengig av, nå vil bli sendt til Midtøsten i stedet.

– Vi er nå veldig engasjerte i å styrke Ukrainas luftforsvar ved å produsere nye typer luftforsvar som er rimeligere og mer effektivt i den situasjonen de står i, sier Støre.

– Jeg tror at med utviklingen i Midtøsten må vi bare forvente at USAs oppmerksomhet vil gå veldig i den retningen. Og da er det slik at Europa må stille opp mer for Ukraina.

– Det vi har som utsikt i 2026, er at Norge og Tyskland sammen kommer til å levere omtrent halvparten av den militære støtten til Ukraina. Det forteller mye, sier han.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og Canadas statsminister Mark Carney inngikk i dag en avtale om tettere strategis samarbeid, blant annet i rommet.

De to regjeringssjefene møttes i Oslo i dag, etter at Carney har vært noen dager i Norge under Nato-øvelsen Cold Response. De inngikk en avtale om strategisk samarbeid, samt samarbeid om digital suverenitet, romsamarbeid og kritiske mineraler.

– I en urolig tid må norsk sikkerhet ha flere bein å stå på. Vi er sterkere når vi står sammen med land som Canada, med store økonomier, solide demokratier, betydelige ressurser og sterke institusjoner, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) i en pressemelding.

Samarbeidet om rommet har som formål å sikre nordområdene.

– I en alvorlig sikkerhetssituasjon må vi stå sammen med allierte for å forsvare Natos territorier. Det styrker forsvarsevnen vår, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).

Norge og Canada inngikk i 2023 en avtale om militært samarbeid og mellom de to landenes kystvakter. Nå styrkes samarbeidet på flere områder.

Støre ramser opp at samarbeidet skal styrkes innen: Arktis, støtten til Ukraina, energi, økonomisk sikkerhet og klima, samt viktige industriområder som kritiske mineraler, romfart og kunstig intelligens.

Teknologiselskapet Meta vurderer store nedbemanninger som kan ramme 20 prosent eller mer av arbeidsstyrken, opplyser tre kilder til Reuters.

Planene skal være knyttet til selskapets store investeringer i kunstig intelligens og ønsket om å effektivisere driften. Det er foreløpig ikke satt noen dato for eventuelle kutt, og omfanget er ikke endelig bestemt, ifølge kildene.

Meta, som blant annet eier Facebook, Instagram og Whatsapp, hadde nær 79.000 ansatte ved utgangen av fjoråret. Dersom kuttene blir på rundt 20 prosent, vil det bli selskapets største nedbemanning siden omstruktureringen i 2022 og 2023.

Selskapet har samtidig varslet massive investeringer i KI-infrastruktur. Meta planlegger å bruke rundt 600 milliarder dollar på datasentre fram mot 2028.

Konsernsjef Mark Zuckerberg har det siste året lagt økt vekt på utvikling av generativ kunstig intelligens. Selskapet har også tilbudt svært høye lønnspakker for å tiltrekke seg toppforskere på KI.

Meta avviser imidlertid at beslutningen er tatt.

– Dette er spekulativ rapportering om teoretiske tilnærminger, sier talsperson Andy Stone i en kommentar til Reuters.

Flere store teknologiselskaper i USA har varslet nedbemanninger den siste tiden, samtidig som utviklingen innen kunstig intelligens gjør det mulig å utføre mer arbeid med færre ansatte.

I november i fjor ble Telia utsatt for et datainnbrudd og flere filer ble publisert på det mørke nettet. Telia er kjent med hvem som har lekket dataene.

– Vi er kjent med hvem som har lekket de stjålne dataene på det mørke nettet. Utover at dette er en kriminell aktør, ønsker vi ikke å gå inn i detaljer om hvem de er eller hvilken motivasjon de kan ha, sier informasjonssjef Daniel Barhom i Telia Norge til Bergensavisen.

Barhom understreker at det er satt inn betydelige ressurser for å håndtere, undersøke og skadebegrense.

Sikkerhetsekspert Christer Berg Johannessen har gått gjennom deler av materialet, og sier til Digi at funnene i materialet direkte berører nasjonale sikkerhetsinteresser.

– Kunnskap om fysisk linjeføring muliggjør målrettede sabotasjeaksjoner eller avlytting av datatrafikk. Dette er informasjon som er relevant for aktører som Forsvaret og politiet, sier han.

Datainnbruddet skjedde i slutten av november 2025. Telias undersøkelser viser at rundt 900 nåværende eller tidligere kunder har fått fødselsnummeret sitt eksponert, imens om lag en halv million privatkunder som har TV eller bredbånd fra Telia er berørt.

Hackingen er fortsatt under etterforskning hos Kripos, som opplyser til BA at ingen mistenkte er identifisert.

Datatilsynet, Nasjonal kommunikasjonsmyndighet og Justis- og beredskapsdepartementet gjør sine egne undersøkelser av omfanget.

Regjeringen har foreslått en endringer i flere lover slik at politiet kan bruke personlige opplysninger til å teste og utvikle informasjonssystemer.

Informasjonssystemene skal brukes til politimessige formål eller til grensekontrollformål.

– Det digitale etterslepet i politiet er stort, og det er behov for en digital omstilling, skriver regjering i en orientering om lovforslaget, som ble lagt fram i statsråd fredag

Der påpekes det at flere offentlige organer de senere årene har fått hjemler til å benytte personopplysninger til testing og utvikling av informasjonssystemer, men ikke politiet. Per nå brukes fiktive eller anonyme opplysninger, men det er ikke alltid tilstrekkelig.

– Utvikling og testing av eksisterende og nye digitale informasjonssystemer er en forutsetning for at politiet skal kunne utføre oppgavene etaten er pålagt på en effektiv måte, påpeker regjeringen.

Ansiktsbilder og fingeravtrykk som innhentes i grensekontrollen, skal kunne lagres i inntil seks måneder utelukkende til bruk for testing og utvikling av informasjonssystemer til grensekontrollformål.

Telenor forteller i en børsmelding at de har solgt 24.95 prosent av aksjene i den thailandske mobiloperatøren True for 100,9 milliarder THB (thailandske baht), tilsvarende 30,5 milliarder norske kroner etter dagens kurs. Av dette har Telenor mottatt 98,8 thailandske baht. De resterende 2 milliardene vil bli mottatt innen seks måneder.

Etter gjennomføringen av første del av salget har Telenor en eierandel på 5,35 prosent i True. (hf)

Telenor styrker omdømmet sitt i årets Traction Norge-måling, en omdømmemåling utført av kommunikasjonsbyrået Apeland og Norstat.

Selskapet får en omdømmescore på 64 på en skala fra 0 til 100. Det plasserer selskapet i kategorien middels godt omdømme, rett under godt omdømme, skriver Apeland i en melding.

For at et selskap skal ha godt omdømme i Traction Norge-målingen, må det ha 65 poeng eller mer.

Også Ice nærmer seg godt omdømme, og passerer med sine 63 poeng, Telia, som blir stående på samme poengsum som ved fjorårets måling; 61.

Det er for ordens skyld også mulig for et selskap å oppnå svært godt omdømme. Da må det ha mer enn 80 poeng, og det er det bare NRK, Q-Meieriene, Apotek1, Vinmonopolet, Rørosmeieriet og Vipps - som eneste teknologiselskap - som har klart.

De to eneste selskapene med direkte dårlig omdømme i Traction Norge, er for øvrig Tesla og Meta.

Konkurransetilsynet behandler fortsatt Telenors kjøp av Globalconnects virksomhet i privatmarkedet. Det gjelder 140.000 bredbåndskunder og deres fiberaksesser, som Telenor sommeren 2025 inngikk en avtale om å kjøpe for seks milliarder kroner.

Den 9. mars omtalte vi at Telenor hadde levert forslag om avhjelpende tiltak til Konkurransetilsynet. Nå melder Konkurransetilsynet at de 10. mars har mottatt reviderte forslag til avhjelpende tiltak i saken. Det er foreløpig ikke kjent offentlig hva innholdet i disse tiltakene er.

Fristen Konkurransetilsynet har for å enten fatte vedtak om avhjelpende tiltak, eller stanse oppkjøpet, er nå utsatt til 27. mars, etter først å ha blitt utsatt fra 18. februar til 6. mars, og seinere til 17. mars.

Én av fem australske tenåringer under 16 år bruker fortsatt sosiale medier to måneder etter at landet forbød plattformene for mindreårige, viser bransjedata.

Antallet 13-15-åringer som bruker Tiktok og Snapchat, de mest populære appene blant australske tenåringer, har falt siden forbudet trådte i kraft i desember. Likevel bruker fortsatt mer enn 20 prosent av tenåringene appene, ifølge en rapport fra selskapet Qustodio, som lager programvare for foreldrekontroll.

Flere land vurderer nå lignende regler. Den australske regjeringen og minst to universitetsstudier følger utviklingen, men ingen av dem har foreløpig publisert resultater.

– Blant barn der foreldrene ikke har blokkert tilgangen, fortsetter et betydelig antall å bruke plattformer som er begrenset etter forbudet, heter det i rapporten fra Qustodio.

Rapporten bygger på data fra australske familier samlet inn fra slutten av 2024 til februar.

Ifølge den nye loven må plattformer som Instagram, Facebook og Threads (Meta), Youtube (Google), Tiktok og Snapchat blokkere brukere under 16 år. Hvis ikke kan de få bøter på opptil 49,5 millioner australske dollar, tilsvarende rundt 350 millioner kroner.

Frykten for at tenåringer skulle flytte over til uregulerte plattformer har foreløpig ikke slått til, ifølge rapporten.

Teknologigiganten Meta ender helt nederst i årets omdømmemåling Traction Norge. Selskapet får en score på 30 poeng, som er det laveste resultatet målt i undersøkelsens historie. Meta ledes av grunnlegger Mark Zuckerberg og står bak plattformer som Facebook, Instagram og WhatsApp.

Undersøkelsen gjennomføres av byrået Apeland og Norstat. Den måler befolkningens tillit til landets 50 mest synlige selskaper over et helt år. Resultatene viser at nordmenn er spesielt kritiske til etikk og ledelse i det amerikanske selskapet.

– Folk oppfatter at Meta har en svært lav etisk standard og er dårlig ledet, sier administrerende direktør Ole Christian Apeland i en pressemelding.

Han påpeker at de amerikanske gigantene svekkes i det norske markedet, mens store norske industriselskaper styrker sin posisjon. Mens Meta ligger i bunnen, troner betalingstjenesten Vipps øverst på listen for tredje år på rad med en score på 90 poeng.

Digi har rettet en henvendelse til Meta og vil oppdatere notisen ved svar.