Bærekraftsarbeidet er der digitalisering var for 30 år siden, i sin barndom. IT-bransjen bør overføre rollen vår som transformasjonsagenter i digitalisering, til å være transformasjonsagenter innen bærekraft. Hva kan vi lære av reisen vi foretok i det digitale?
Der digitalisering gjennomsyrer alt organisasjoner gjør i dag, dreier bærekraft seg oftere om løsrevne prosjekter og om å fremsnakke disse. Ledelsen har fått med seg at det er viktig, men arbeidsprosessene er ikke strategisk nok forankret.
Vi som bransje må ruste oss med det vi har lært og lærer fra den digitale transformasjonen, og bidra til en absolutt bærekraftstransformasjon. Forskjellen er at denne kommer enda mer bråkvikt enn det digitaliseringen gjorde. Vi vet at rammebetingelsene for alle typer organisasjoner vil endre seg radikalt på kort tid. EUs Green Deal og EUs taksonomi er allerede under full utrulling. Og utslippskuttene på 55 prosent innen 2030 forplikter. Noen selskaper vil flyte og andre vil synke.
FNs bærekraftmål dominerer det offentlige ordskiftet. De er gode indikatorer, samtidig som vi merker oss at de dominerende strategiske rammeverkene ikke er forankret i disse. Hvordan kan det ha seg? Årsaken ligger i at de beskriver tilstander, samtidig som de er utfordrende å bruke som kvantifiserbare målbilder. De blir derfor vanskelige å benytte direkte i strategier og prosjekter. Med hele 169 delmål, er det lett å gå seg vill. Informasjonsmengen er for stor, og det blir krevende å identifisere og tolke hvordan de skal brukes helt ned i hvert enkelt prosjekt. Dette kan også være forklaringen på hvorfor det er så tidkrevende for offentlige og private virksomheter å identifisere hvilke mål de skal velge, og hvordan de kan følges opp.
Hvis vi derimot går til kjernen av hva delmålene beskriver, får vi en mye lettere jobb, og kan lage oss strategiske målbilder. De fleste strategisk rammeverk anvender prinsippene som ligger til grunn for FNs bærekraftmål, altså ESG. Forkortelsen står for Environment, Social og Governance. Gjennom å benytte slike strategiske rammeverk kan vi mye lettere komme til målet om å skape en såkalt «Trippel bunnlinje» for samfunnet og virksomhetene. Og vi kan styre målbevisst mot den fremtiden vi ønsker oss.
Gjennom å fokusere mer strategisk, kan vi dermed fremskynde modningsreisen, og bli like gode endringsagenter for bærekraft, som vi nå klarer å være for digitalisering.
Et stragisk rammeverk: Osterwalder til Flourishing Business Canvas
Modenhetsreisen innen digitalsering handlet som kjent ikke om å digitalisere littegrann, eller for å bruke et forslitt uttrykk: «Å sette strøm på skjemaer». Det handlet om å gjøre det digitale til en del av DNA’et til virksomhetene. Bærekraftsarbeidet i dag minner oss om det stadiet da digitalisering handlet om å telle antall PC-er. Som IT-bransje vet vi innmari godt at transformasjonsarbeid er noe helt annet enn å klatte på. Å gjøre ting litt mindre dårlig er noe helt annet enn å gjøre det bra og helheltlig.
Så, hva kan vi gjøre? Vi må gå til kjernen av virksomhetenes strategi, og basere dem på tre pillarer, i stedet for kun én. Osterwalders «Business Model Canvas» er en anerkjent metode for kartlegging og omforening. Dette verktøyet for forretningsutvikling har hjulpet mange bedrifter med å bli mer lønnsomme. Vi mener vi har funnet en metode som forbedrer og utvider Osterwalders canvas, slik at man får det sosiale og miljøet som premissgivere i tillegg til det økonomiske. Slik kan strategiprosessene, ledelse og styre designe bærekraft inn i forretningsmodellene og sørge for at virksomheten både lykkes økonmisk, samtidig som den bringer suksess for samfunnet og naturen. Sammen med Innovasjon Norge utforsker vi nå «Flourishing Business Canvas », og vi holder en serie interne og eksterne workshops.
Kampen for en bærekraftig IT-bransje
Morgendagens IT-rådgivere
Grunnfilosofien om at IT kan og bør spille en nøkkelrolle i bærekraftstransformasjonen, ligger også til grunn for GoForIT-prosjektet - et samarbeid mellom akademia og bransjen. Styringsgruppa består av medlemmer fra IKT-Norge, NTNU, Universitetet i Agder, Sopra Steria og Bouvet.
For å løse systemutfordringen med at vi både må skape endring i akademia og arbeidslivet samtidig, arbeider nå flere universiteter og bransjeaktører sammen for å å plassere bærekraft i sentrum av IT-utdanningene. Vi har kalt prosjektet for GoForIT – Grønn Utvikling For IT – og er i ferd med å bli arenaen der vi diskuterer, utvikler og påvirker innholdet i utdanningene, koordinert med hvordan vi endrer arbeidsmåtene i næringslivet og det offentlige.
I dag er det sosiale og samfunnsmessige i noen grad inkludert i deler av IT-utdanningene, mens det miljømessige i liten grad er til stede. Dette må endres, og studiestedene bør gjøre bevisste valg i sammensetning av studieplaner. En god start vil være å ha en bred faglig diskusjon om sammenhenger mellom digitalisering og bærekraft, slik at studieprogram kan videreutvikles og arbeidslivet får omstillingskompetanse der bærekraft er et tydelig element.
IT-bransjen er allerede inne i mange digitale transformasjoner for å effektivisere driften og utvikle produktporteføljen. Vi er dermed på plass som endringsagenter som til daglig arbeider med å omstille virksomheter i offentlig og privat sektor. Vår sentrale rolle i digitaliseringen gjør at vi mener at vår bransje kan ta en helt sentral rolle i å gjøre Norge mer bærekraftig.
Vi ønsker at du som leser dette får arbeidsgiveren din til å delta i GoForIT, slik at vi får flere som kan bidra med gjesteforelesninger, PHD’er, politisk arbeid, og så videre. Vi har dårlig tid!
Betaler milliarder for EU-program – kun «smuler» tilbake til Norge
