KOMMENTAR: Bredbånd

Hvem får bredbånd først, romstasjonen eller huset mitt i Oslo?

Dramatisk kappløp på hjemmekontoret.

Bredbånd i solnedgang.
Bredbånd i solnedgang. (Eirik Helland Urke)

Dramatisk kappløp på hjemmekontoret.

Det er et stykke mellom høydepunktene på hjemmekontoret mitt for tida, men to sammenfallende begivenheter har etter hvert fått opp spenningen flere hakk. Så må jeg på forhånd beklage at terskelen for god spenning er blitt faretruende lav de siste ukene. 

Den første begivenheten var at romstasjonen ISS skulle montere nytt bredbånd, med norske frekvenskonvertere. Her kunne jeg følge med på direkten, mens de to astronautene Victor Glover og Michael Hopkins svevde vektløse rundt med skrujern og bredbåndsantenner.

Den andre begivenheten foregikk utenfor vinduet mitt, på et hustak et par hundre meter unna. Der jobbet også to dyktige mennesker. De var kanskje ikke astronauter, men med gradestokken på 10 minus var de nesten like godt kledt. Jobben var omtrent den samme: Montere antenner og  utstyr for raskere trådløst bredbånd via mobilnettet. Oppdragsgiveren var ikke NASA, men Telia.

Bredbåndsmontør fra NASA. Foto: NASA

For meg er den siste begivenheten definitivt størst. Vi snakker ikke akkurat månelanding, men for en ørliten flik av menneskeheten er installasjonen av 5G i nabolaget et stort steg. Et «giant leap», om du vil.

Men blir det virkelig slik at romstasjonen får skikkelig bredbånd før huset mitt i Oslo?

Kampen for internett

Jeg heter Eirik og jobber med multimedia i TU og Digi. Denne historien begynner egentlig for et år siden, da vi kjøpte huset vårt på Godlia i Oslo. Vi har sluttet med lineær-TV for mange år siden, og med hjemmekontor og smarthusambisjoner var skikkelig internett en viktig prioritering. Derfor tok jeg i god tid før flyttingen en telefon til Telenor for å bestille det aller beste internettet de kunne tilby.

Det var på 20 Mbit/s. Gjennom en rufsete kobberledning.

For ti år siden kunne jeg kanskje blitt litt imponert. Nå kom det bare en usikker latter, før jeg la på og begynte å lete etter ordentlig internett. Vi hadde jo 500 Mbit/s i borettslaget vi kom fra, og i Oslo finnes det en haug med bredbåndsleverandører. Jeg kunne fortsatt ikke forstå annet enn at dette ville ordne seg greit.

De fleste fiberfolkene svarte ikke på e-postene mine engang. Etter en god runde med purringer ble det klart: Ingen kan tilby fiber i denne gata, og ingen har planer om å fikse det heller. 

Les også

Resignasjonen

Til slutt var det bare å resignere. Vi tok den dyre og dårlige linja fra Telenor, som ikke kunne brukes til Netflix i full kvalitet engang. Med litt tweaking på linja fikk vi skviset ut nærmere 25 Mbit/s, som vi nå betaler 669 kroner i måneden for. Da var husets gamer greit fornøyd, så lenge pingen var kjapp.

Men den sneglefarta kan jo verken brukes til skikkelig TV eller fornuftig hjemmekontor, så i tillegg måtte vi bestille mobilt bredbånd via 4G fra Telia til 999 kroner. Mot slutten av hver måned er det full krisestemning, da er datapakken på 500 GB brukt opp og vi må finne alskens reserveløsninger.

Hittil har vi altså betalt nesten 1700 kroner i måneden for et elendig og klønete internett, som slutter å virke mot slutten av hver måned.

Livet på baksiden av månen

Det er altså ingen selvfølge å ha skikkelig internett, selv i Oslo. Det finnes noen sorte flekker på kartet her også. Jeg sjekket med noen venner i hjembygda nordpå, de hadde fått fiber for 17 år siden. Svalbard har fiber, helt til Ny-Ålesund. Oljeplattformene har fiber. Mens jeg altså har noe gammel kobberledning fra fasttelefonens fjerne dager.

Ja, jeg forstår at mange har enda dårligere nett her i landet. Det finnes dessuten større ting å klage på i en tid der det meste synes å gå ad undas. Derfor har vi etter hvert innfunnet oss med at vår lille flekk midt i Oslo er utenfor internetts motorveier. 

Det har vært dager med fryste zoom-tryner, fotballkamper som stopper midt i kontringen, ringeklokke som går offline og nedlastinger som aldri synes å bli ferdige. Vi har stått av alt.

Les også

Et nytt håp

Men så skjedde det noe, denne uka. Jeg skjønte tegninga allerede da kranbilen kjørte bort til høyblokka borti gata på mandag. På et millisekund var mitt nysgjerrige fjes klistret inntil vinduet. Det var et long shot, men kunne det VIRKELIG være 5G-utstyr som skulle lastes opp på taket? Jeg visste allerede at Telia hadde sin basestasjon der, men at 5G ikke var installert der ennå. På dekningskartet var hushjørnene våre borti hver sin prikk med 5G-dekning fra andre steder i byen, men i praksis var det ikke noe signal å hente. Kunne vår tid endelig være her?

Da kranbilen forsvant sto det igjen en stor gjenstand på taket, kanskje en pose med utstyr.

Her monteres de nye 5G-antennene på Godlia i Oslo. Foto: Eirik Helland Urke

Kappløpet

Tirsdag. Utålmodige gløtt ut vinduet. Og der! To personer i gul kjeledress har satt opp en stige til den øverste delen av taket. De begynner å pusle med utstyr og gå fram og tilbake ved antennene. Dette MÅ jo være 5G-utstyr!

Onsdag. Vent, hva skjer nå? De begynner å montere NED antennene. Neeei! Eller vent, de bare flytter på dem og setter opp noe nytt. Nå sender jeg en melding til Telias kommunikasjonsavdeling, jeg orker ikke dette mer.

Samtidig,  på romstasjonen ISS: Bredbåndsmontørkollegaene på romstasjonen har nå begynt å spasere ut i verdensrommet. Hvem blir først ferdig, tro?

Torsdag. Jeg har fått svar fra Telia: "Hei Eirik, 5G aktiveres på denne siten i løpet av uka 🙂 ".  Full jubel! Jeg sender et vennlig blikk til mine venner på taket, 200 meter unna. Nå skal alt ordne seg. NASA melder samtidig at jobben er vel utført, internettboksen er godt montert der den skal være. Det tok litt under sju timer. 

Fredag. Mine venner på taket gjør ganske store endringer igjen, de skrur opp flere antenner. Disse er mindre enn de som sto der fra før.

Lørdag. Jeg registrerer at montørene jobber i dag også, idet familien tar dagens utflukt. Men på ettermiddagen ser de ut til å være helt ferdige, og tar noen bilder før de klatrer ned stigen for siste gang.

Søndag. Jeg sjekker 5G-modemet hver time. Når kommer dette vakre ikonet fram på skjermen? Jeg begynner å tenke på hva jeg skal bruke all denne kapasiteten til, denne hastigheten, den lynraske pingen. Jeg gleder meg til i morgen, DA tipper jeg noen skrur på knappen og aktiverer basestasjonen.

Les også

Full dekning

Dekningskartet over 5G i Oslo viser at bare Telia nærmer seg full dekning i hovedstaden. Telenor har bare så vidt begynt, med noen prikker midt i sentrum. Men de lover full fart framover.

Daniel Barhom i Telias kommunikasjonsavdeling sier at de leder 5G-kappløpet med god margin, over hele Norge. I løpet av 2021 skal halve Norge ha 5G-dekning der de bor, og målet er å være først med full nasjonal 5G-dekning i 2023.

Som på Godlia får basestasjonene oppgraderte antenner og radioutstyr, samtidig som det tas i bruk nye frekvenser. Det betyr også høyere kapasitet på 4G-nettet, for de som vil nøye seg med det. 

Skikkelig bredbånd

I skrivende stund på søndag har altså ikke 5G-stasjonen på Godlia blitt aktivert ennå, selv om montørene tilsynelatende er i mål. Kanskje må de finjustere noe, trykke på noen knapper og dra i noen spaker. Jeg lover å komme med en oppdatering her, med hastigheter og ping, så snart vi er på lufta med 5G.

I mellomtiden skal jeg finne en god film å se på i kveld, som forhåpentligvis er datakvoteverdig. 

Oppdatering 1. februar: Telia opplyser at den aktuelle basestasjonen planlegges i full drift fra 3. februar, men allerede i dag 1. februar dukket 5G-ikonet opp! Vi antar at systemene fortsatt testes og settes opp, så skal ikke legge altfor mye i de første resultatene. Men med Zyxel NR2101 mobilt 5G-modem målte vi ping 8 ms, nedlasting 640 Mbit/s og opplasting 40 Mbit/s. Lovende! Mobilt bredbånd over 5G er ikke lansert ennå hos Telia, så dette gjøres med talekort (tvilling). Det mest aktuelle produktet er antakelig "trådløst bredbånd", med fast antenne, 300/50 Mbit/s hastighet og 2TB data. 

Les også

Kommentarer (26)

Kommentarer (26)
Til toppen