Geoffrey E. Hinton, Yann LeCun og Yoshua Bengio er tildelt Turingprisen 2018 for deres gjennombrudd innen dype, nevrale nettverk.
Geoffrey E. Hinton, Yann LeCun og Yoshua Bengio er tildelt Turingprisen 2018 for deres gjennombrudd innen dype, nevrale nettverk. (Foto: Daniel Ehrenworth/Google via AP, Facebook via AP, Maryse Boyce/Mila via AP. Montasje: digi.no.)

ACM A.M. Turing Award

Tildeles Turingprisen for sine gjennombrudd innen kunstig intelligens

Fortsatte forskningsarbeidet selv mens AI-vinteren var på sitt kaldeste.

Arbeidet med å utvikle konseptene for kunstige, nevrale nettverk, startet allerede under Den andre verdenskrig. Men det er først relativt nylig at mye av det slike nevrale nettverk danner grunnlaget for innen maskinlæring og kunstig intelligens, for alvor har blitt tatt i bruk i IT-industrien. Noe av årsaken er det som ofte kalles for AI-vintrene – lange perioder med stagnasjon, redusert finansiering og sikkert en del motløshet. 

Ga ikke opp

På 1980-tallet ble bruken av kunstige, nevrale nettverk introdusert som et verktøy for å hjelpe datamaskiner med å gjenkjenne mønstre og å simulere menneskelig intelligens. Tidlig på 2000-tallet var det bare en liten gruppe forskere som fortsatt forfulgte denne tilnærmingen. Yann LeCun, Yoshua Bengio og Geoffrey E. Hinton var blant disse. 

Denne uken ble det kjent at de tre tildeles Turingprisen 2018 for gjennombrudd som skal ha bidratt til å akselerere utviklingen av teknologier som selvkjørende biler, ansiktsgjenkjenning, robotikk og prosessering av naturlige språk.

Turingprisen, eller ACM A.M. Turing Award som den egentlig heter, regnes som IT-verdenens Nobelpris. Den deles ut årlig av Association for Computing Machinery, og er oppkalt etter den britiske matematikeren og informatikeren Alan Mathison Turing (1912–1954). Prisen inkluderer en pengesum på 1 million dollar. Hovedsponsor er Google. 

Les også: – Vanskelig å forestille seg en verden uten hans oppfinnelse

Dyp læring

Ifølge ACM har de tre prisvinnerne gjennom årene, både sammen og uavhengig av hverandre, utviklet konseptuelle grunnlag for AI-feltet. De har identifisert overraskende fenomener og bidratt med tekniske framskritt som har demonstrert den praktiske nytteverdien av dype, nevrale nettverk. 

I senere tid har utbredelsen av datamaskiner med kraftige GPU-er (Graphics Processing Unit) og tilgangen til massive datasett bidratt til store sprang i virkeliggjøringen av disse framskrittene. 

– Kunstig intelligens er nå blant de raskest voksende områdene innen vitenskapen, og et av de mest omtalte temaene i samfunnet, sier ACM-president Cherri M. Pancake i en pressemelding

– Det er ikke i liten grad at veksten av og interessen for kunstig intelligens skyldes de nylige framskrittene innen dyp læring, som Bengio, Hinton og LeCun har lagt grunnlaget for. Disse teknologiene brukes av milliarder av mennesker. Enhver som har en smartmobil i lommen kan håndgripelig erfare framskrittene innen prosessering av naturlige språk og datasyn, som ikke var mulig for bare 10 år siden. I tillegg til produktene vi bruker hver dag, har nye framskritt innen dyp læring gitt forskere kraftige, nye verktøy – i områder som spenner fra medisin til astronomi og materiallære, sier Pancake.

Les også: Turing-prisen tildeles skaperne av moderne kryptografi

Google og Facebook

Pressemeldingen omtaler også en rekke av de tekniske oppnåelse som de tre forskerne har stått bak. 

I dag er Bengio professor ved Université de Montréal. Han er også grunnlegger av og direktør ved AI-instituttet Mila.

Hinton er visepresident og «engineering fellow» i Google, vitenskapelig sjefrådgiver ved The Vector Institute og professor emeritus ved University of Toronto. 

LeCun er professor ved New York University, samt visepresident og forskningssjef for kunstig intelligens i Facebook.

Les også: De to var pionerer med designen som 99 prosent av dagens prosessorer bygger på

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)
Til toppen