USAs høyesterett avgjorde i 2018 at myndighetene er nødt til å ha en ransakelsesordre før de kan hente ut lokasjonsdata fra folks mobiltelefoner.
Defense Intelligence Agency (DIA), USAs militære etterretningstjeneste, bekrefter imidlertid nå at de omgår høyesterettsdommen ved å kjøpe dataene de trenger fra et av de mange private selskapene som samler inn og videreselger slike data.
New York Times skriver at DIA har innrømmet dette i et notat de har sendt til den demokratiske senatoren Ron Wyden. I notatet opplyser DIA at analytikere fra etaten har brukt kommersielle databaser til å spore bevegelsene til amerikanske innbyggere under etterforskningen av fem saker i løpet av de siste to og et halvt årene.
_logo.svg.png){kind=logo}
Google får også en Oslo-region med tre datasentre
Hentes fra apper
DIA mener imidlertid at høyesterettsdommen ikke gjør det forbudt for dem å kjøpe lokasjonsdata når disse er åpent tilgjengelig fra kommersielle aktører.
Det er sannsynligvis brukerne selv som – bevisst eller ubevisst – har åpnet for at dataene deres kan videreselges på denne måten, ved å godkjenne brukervilkårene i apper for spill, nettbutikker eller andre tjenester der muligheten for videresalg til andre strengt tatt framgår.
Slike brukervilkår er imidlertid som regel svært omfattende. De består ofte av flere tusen ord, og det er en kjent sak at de aller fleste klikker OK for å bekrefte at de har lest vilkårene, uten at de faktisk har det.
Ikke glem menneskene!
Vil legge fram lovforslag
Senator Wyden, mener i motsetning til DIA, at praksisen med å kjøpe lokasjonsdata til bruk i overvåking er uakseptabel, og et brudd på grunnlovsbeskyttede personvernrettigheter. han har varslet at han vil fremme lovforslag som får slutt på slik bruk av personlige mobildata.
Hva lovforslaget konkret kommer til å gå ut på, er ennå ikke kjent. Men i en tale i senatet i forrige uke gikk Wyden ifølge New York Times hardt ut mot «sleipe og uregulerte kommersielle datahandlere som i dag rett og slett står hevet over loven».
Det kan tyde på at det ikke er etterretningstjenestens bruk av kommersielle data han vil begrense, men kommersielle aktørers mulighet til å kjøpe og selge dem.
DIA er nemlig ikke den eneste etaten i USA som kjøper lokasjonsdata for å holde et ekstra øye med folk. Flere amerikanske medier har i løpet av 2020 avslørt slik bruk. Wall Street Journal dokumenterte at to etater knyttet til toll- og immigrasjonsvesenet under departementet for «Homeland Security» hadde brukt kjøpte data for å spore opp ulovlige immigranter.
Det har senere kommet fram at også dette departementet mener praksisen er lovlig.
I november avslørte tech-bloggen «Vice's Motherboard» at flere apper, blant annet en bønn- og koranapp for muslimer, «Muslim's Pro», sendte lokasjonsdata fra de 98 millioner brukerne til en tredjepart som i sin tur videresolgte dataene til det amerikanske forsvaret.
Apple og Google har senere meldt at de vil stenge ute apper som selger persondata til denne tredjeparten.
Også Secret Service, skattevesenet og andre statlige etater skal ha kjøpt lokasjonsdata fra mobiltelefoner, skriver arstechnica.com.
Nytt milliard-anlegg skal fylles med GPU-er
Kan ha overvåket mange
De fem sakene der DIA har brukt lokasjonsdata for å overvåke amerikanske innbyggere, kan være toppen av et isfjell. DIA kjøper nemlig dataene i hovedsak for å overvåke utlendinger de mener kan utgjøre en trussel mot amerikanske militære stasjonert utenfor USA.
Selskapet DIA kjøper dataene av skiller imidlertid ikke mellom utenlandske og amerikanske mobilbrukere, og det er derfor DIA selv som filtrerer ut de amerikanske brukerne, og legger dem i en egen database.
Hvor mange utlendinger som er blitt overvåket ved hjelp av lokasjonsdata, er ikke opplyst.
Da USAs høyesterett i 2018 bestemte at myndighetene måtte ha en ransakingsordre for å kunne hente ut lokasjonsdata fra folks mobiltelefoner, begrunnet de det med at slike data åpner for en detaljert overvåking av innbyggere.
Høyesterettsjustitiarius John Roberts skrev i sin begrunnelse den gang, at tilgangen til lokasjonsdata gir myndighetene tilgang til å overvåke en person som om de hadde satt på vedkommende fotlenke.
Åpne data kan gi bedre matsikkerhet i Afrika
