Stor undersøkelse: Dette er årsakene til at unge tror jobbene deres vil forsvinne eller endres

2500 yrkesaktive i Norge ble spurt om helse og arbeidsliv i en undersøkelse som er et samarbeid mellom den private bedrifthelsetjenesten Stamina Helse og Norstat.

Undersøkelsen viser at det er de eldste som i størst grad tror at jobben skal endre seg mye eller bli borte:

Blant de 2500 arbeidstagerne som svarte på undersøkelsen, er det 600 som venter at jobben de har vil forsvinne eller være svært endret om fem år.

• Ny rapport: Bedrifter omfavner VR og AR – men i Norden går det ennå tregt

Blant de under 30 som mener jobben vil forsvinne, er det en høy andel som mener at det vil være på grunn av digitalisering.

Blant de 600 personene som svarte på hvorfor de tror jobben kan endre seg eller bli borte, var det de unge som mente at digitalisering vil være årsaken.

Jan Norman Bjørmo jobber som organisasjonspsykolog i Stamina Census. Han synes det er interessant at det er de unge som i størst grad sier at digitalisering vil påvirke jobben de har i dag.

Det kan være relatert til de trolig har et mer bevisst forhold til den digitale verden, og hva slags jobber unge mennesker har, mener han.

– Noen typer jobber som blir berørt, er lager, sjåførjobber, registreringsarbeid og faktisk også jobber i butikk, sier Bjørmo.

Jobber blir borte og jobber kommer

Tallene viser at det er liten forskjell på kvinner og menn, men at det er geografiske forskjeller. Folk i Oslo og i Nord-Norge mener i større grad at det vil skje endringer.

Ifølge en rapport utarbeidet for NHO mistet Norge mellom 166.000 og 200.000 jobber på grunn av digitalisering i femårsperioden 2009-2014. Dersom utviklingen fortsetter vil rundt 35 prosent av dagens jobber være borte om 20 år.

En rapport fra rådgivingsselskapet PWC konkluderer med at kunstig intelligens vil føre til at mange jobber forsvinner, men vil skape like mange jobber.

Kunstig intelligens

Men hva som skjer med akkurat den jobben du har nå, det er vanskelig å spå. Det er ikke bare rutineoppgaver som forsvinner.

– Kunstig intelligens vil nok etterhvert også bli brukt til spesialiserte oppgaver i

kompetanseyrker som støtte til – eller faktisk erstatning for – mennesker, for eksempel

oppgaver som leger og jurister har gjort til nå, men akkurat hva er vanskelig å forutse, sier

Bjørkmo.

– De unge har antagelig også en større bevissthet om at kunstig intelligens kan endre arbeidshverdagen.

Outsourcing er så 2017

I tidligere undersøkelser har en større andel av de spurte svart at endringer vil komme på grunn av outsourcing. Nå er det bare en liten del av de spurte som svarer at det vil være årsaken.

– Det er tydelig at det ikke er i vinden. Der er det faktisk bare 14 prosent nå som peker på outsourcing som en årsak, sier Bjørmo.

• IT-outsourcing i Norge: Det er påfallende hvor raskt norske virksomheter er blitt negative

Folk med høy utdannelse, mer enn tre år på høyskole, har mindre tro på endringer i jobbene deres enn de som har ett til tre års høyskoleutdannelse.

Faktisk er det de med ett til tre års høyskoleutdannelse som i størst grad mener jobben vil endre seg, også mer enn de som begynte å jobbe etter videregående skole.

• Gamification i søknadsprosessen: Evry ble overrasket over utfallet

Ikke sikkert endring tolkes negativt

Stefano Nichele, førsteamanuensis ved institutt for informasjonsteknologi ved Oslomet, mener det ikke er sikkert at endring er negativt for alle som er spurt.

Han understreker at digitalisering som fører til at jobben endrer seg, kan også være positivt.

– Digitalisering kan føre til at rutinepregede oppgaver blir borte, du kan gjøre mer interessante ting, eller at bedre data kan hjelpe deg til å gjøre jobben bedre, som i helsesektoren.

Han mener at folk under 30 ikke nødvendigvis tenker at endringene er negative for jobbene de har.

– Folk under 30 har i større grad høyere utdannelse. Det kan hende at de forstår at teknologi kan føre til positive endringer, sier Nichele.