For fjerde år på rad går Abelia og kvinnenettverket ODA sammen om å nominere Norges 50 fremste kvinner innenfor teknologibransjen.
Nominasjonsprosessen er åpnet, og hvem som helst kan nominere.
Tidligere år har ledere fra private eller halvstatlige virksomheter har vært på listen, sammen med suksessrike gründere som Sigrun Syverud i Fjong, Ellen Tuset i Kongsberg Norspace og Karen Dolva i No Isolation.
Årets nyhet er at også kvinnelige teknologer i offentlig sektor kan nomineres.
– Det er for få tech-kvinner i offentlig sektor også, sier Kristine Hofer Næss, leder i Oda Nettverk. Hun håper på mange forslag til navn på kvinner i offentlig sektor.
Årsaken til at offentlig sektor er med, er at prisen skulle bli bredere og mer reell, forteller Abelia-leder Øystein Eriksen Søreide.
– I forbindelse med kåringen sist var det flere som sa, og det er jo helt riktig, at det er mange kvinner også i ledende og sentrale stillinger også i det offentlige, sier Søreide.
Bare Kina har lykkes med aldersgrense i sosiale medier
Endrer seg ikke etter Patricia Aas-innspill
Et kriterium for å bli nominert er at man har en ledende rolle i en teknologibedrift
IT-utvikler Patricia Aas gikk hardt ut mot Abelia-prisen 2019 fordi prisen i stor grad går til kvinner i ledelse, og ikke til de som faktisk utøver teknologiyrket.
På Oda Lovelace-dagen 8. oktober arrangerte hun en alternativ pris til kvinner som jobber med å skape teknologiløsninger.
Næss sier at Patricia Aas' pris absolutt ikke er en konkurrent.
– I etterkant av kåringen var hun tydelig på at det manglet en pris til kvinner som koder, og det var flott at hun opprettet en pris, sier Næss.
– Vi ser ikke nødvendigvis etter beste koder, selv om mange på tidligere Topp 50-lister også er tunge teknologer.
– Det kan også bety at de er fagledere, for eksempel innenfor IoT eller CRM, sier Næss.
Bærumsskoler strammer inn: Fant porno og vold på tredjeklassingens nettbrett
Mener særlig menn bør nominere
På sikt tror Søreide kåringen kan bidra til å motivere flere kvinner til å søke seg til teknologifeltet, og motivere virksomhetene til å rekruttere kvinner til teknologi og til lederroller innenfor teknologi.
– Vi tror at det på sikt vil være med på å påvirke i positiv retning, så vi oppfordrer til å bidra med nominasjoner. Særlig menn bør se rundt seg og være flinke til å nominere, sier Søreide, og forklarer:
– Innenfor teknologi er det mange mannlige ledere som sitter godt plassert for å kunne se og løfte fram dyktige teknologikvinner.
Næss ser at det fortsatt er et behov og for dårlig kjønnsbalanse, særlig i ledende stillinger.
– Vi lever i en tid der det er så vanvittig viktig å få kvinner på banen innen tech, for eksempel innenfor kunstig intelligens, sier Næss.
Her kan du se hvordan lista så ut i 2018 og i 2019.
Rapport om KI i staten: – Samordningen er mangelfull
