Testprogrammet blir tilgjengelig for de som befinner seg på nordlige breddegrader, skriver Techcrunch.
Flere aktører har ambisiøse planer om å etablere satellittnettverk i verdensrommet for å gi oss nye oppkoblingsmuligheter, men ingen aktører jobber raskere mot målet enn Elon Musk og SpaceX.
Elon Musks satellittbaserte internett har fått sine første «kunder»
422 satellitter
Tidligere denne uka sendte SpaceX opp 60 satellitter i verdensrommet. Totalt er det nå 422 satellitter i bane rundt jorda, og selskapet fortsetter oppskytningene jevnt og trutt fremover.
Flere tusen satellitter skal sendes ut totalt, og FCC har allerede godkjent byggingen av én million bakkestasjoner som skal bli en sentral del av Starlink-nettverket.
Én gigabit
Det amerikanske romselskapet har tidligere sagt at Starlink vil være i stand til å levere båndbredde på én gigabit per sekund per sluttbruker, når det er skikkelig optimalisert.
Starlink-satellittene har en vekt på 260 kilogram stykket, og har et kompakt design. Fire kraftige «phased array»-antenner skal sørge for god kapasitet for sluttbrukere av nettverket.
Internettsatellittene har innebygd solpanel, egne navigasjonssensorer og fremdriftssystemer som bidrar til presis styring av signalene.
Totalt har SpaceX foretatt fire oppskytninger i 2020. Den forrige var 18. mars.
Planen er at Starlink-prosjektet skal være operativt i løpet av 2020 for USA og Canada, mens resten av verden vil få tilgang i løpet av 2021.
(artikkelen fortsetter under)
Bedre enn ikke noe – dette er pris og hastighet på Elon Musks satellittbredbånd
Romsøppel
Nettverket er allerede operasjonelt som en lukket alpha.
Som digi.no rapporterte i forbindelse med oppskytningen i november i fjor, twitret SpaceX-sjef Musk via Starlink-nettverket som en demonstrasjon.
SpaceX mener planene vil resultere i «verdens mest avanserte internettsystem» når det er ferdig.
Det amerikanske romselskapet har fokusert på å ikke generere mer romsøppel.
Satellittenes fremdriftssystemer manøvrerer dem ut av bane når de nærmer seg endt levetid, og vil brenne opp i atmosfæren. Alle satellittene er laget av fullstendig destruerbare komponenter.
«Norges største romprosjekt» utsatt på ubestemt tid etter raketthavari