Google Chrome kom i en første betaversjon den 2. september 2008. Her vises datidens digi.no i nettopp betaversjonen av Chrome.
Google Chrome kom i en første betaversjon den 2. september 2008. Her vises datidens digi.no i nettopp betaversjonen av Chrome. (Skjermbilde: digi.no)

Google Chrome

Med Chrome skulle Google først og fremst vise hva weben var god for

Nå er nettleseren ti år.

Den 2. september 2008 overrasket Google de fleste med å kunngjøre at selskapet var i ferd med å utvikle en egen nettleser. To år tidligere hadde selskapet avvist at det hadde slike planer.

Senere den samme septemberdagen kom selskapet med en betautgave av Chrome, i første omgang bare til Windows. Dette var starten på det som skulle bli en virkelig stor omveltning i nettlesermarkedet. 

En ny start

Google hadde en rekke mål med Chrome. Et som spesielt ble nevnt fra begynnelsen av, var ønsket om å se hva slags nettleser man kunne hatt dersom man startet helt på nytt. 

Nå skal det sies at Google ikke startet helt på nytt med Chrome. Selskapet tok i bruk den åpen kildekode-baserte WebKit-presentasjonsmotoren til Apple.

Men Chrome brakte allerede fra starten av med seg en del nyheter som gjorde den interessant for enkelte.

Brukergrensesnittet ble det motsatte av det navnet antydet. «Chrome» er et mye brukt navn på støttefunksjonaliteten i et grafisk brukergrensesnitt – altså på utsiden av det området hvor selve arbeidet skal gjøres. I den opprinnelige utgaven av nettleseren Chrome skulle mest mulig av plassen brukes til å vise innholdet til websider og -applikasjoner. 

Forbedret stabilitet

Weben som plattform har alltid vært viktig for Google, og Chrome skulle lede vei for å gjøre weben til bede valg, blant annet i konkurransen med appene til Apples iOS. 

Blant det Google så at måtte forbedres, var stabiliteten til nettleserne. De krasjet for ofte, noe som kunne være svært negativt dersom brukeren jobbet med noe viktig. Og målet for mange var jo at weben skulle utvikle seg til å bli mer enhetsuavhengig applikasjonsplattform enn det tradisjonelle operativsystemer var.

Derfor sørget Google for at hver fane i Chrome ble kjørt i hver sin isolerte sandkasse, altså i separate prosesser. Dersom én prosess krasjet, skulle dette bare føre til at den ene fanen krasjet, mens resten av nettleseren kjørte videre. 

Det var også andre fordeler med denne tilnærmingen. Sikkerheten ble bedre og det åpnet for mer effektiv minnehåndtering. 

Disse egenskapene ble forklart i en tegneserie som fortsatt er tilgjengelig.

Gikk sin egen vei

Med sin egen nettleser kunne Google i større grad påvirke retningen webteknologiene og -standardene ble utviklet, noe selskapet i enda større grad ble i stand til da selskapet valgte å videreutvikle WebKit i sin egen retning, da under navnet Blink

En som minnes hvordan det var på weben for ti år siden, altså før Chrome kom, er sikkerhetsforskeren Mikko Hyppönen hos finske F-Secure. I en Twitter-tråd skriver han at det ikke var noen sandkasser i nettleserne våre for ti år siden, og vi kjørte i tillegg usikre plugins som Java og Flash. 

– For ti år siden fantes det ikke omdømmedata for nedlastbare binærfiler. Vi hadde ingen nettstedisolasjon, dårligere sertifikatsikkerhet og nettsteder uten SSL (i dag TLS, journ. anm) ble ikke markert som usikre, skriver Hyppönen.

Det gikk vi ventet

Det å kunne tilby den dominerende nettleseren, ble aldri nevnt som noe mål av Google. Men allerede da betautgaven av Chrome kom, uttrykte vi en viss bekymring for hvilken effekt den ville få nettlesermarkedet. 

Det tok da heller ikke lang tid før Chrome begynte å gjøre seg gjeldende i nettlesermålingene.

Vi trodde riktignok at Internet Explorer skulle gjøre det bedre enn det som ble virkeligheten. Men ellers vi rett i at Chrome også ville ta betydelige markedsandeler fra konkurrerende produkter som Firefox og Opera. 

Allerede i 2012 kom det rapporter om at Chrome var blitt verdens mest brukte nettleser. I dag er det i alle fall ingen tvil. Det er ikke bare positivt.

For dominerende

Selv om Google fortsatt er i fremste rekke når det gjelder utviklingen og implementeringen av nye webteknologier, ville det ha vært betydelige fordeler for webfellesskapet om én eller to av de konkurrerende nettleserne – i alle fall til sammen – hadde hatt tilsvarende markedsandel som Chrome. 

Som leverandør av det markedsledende produktet, er det fort gjort å bli arrogante. Det så man med Microsoft og Internet Explorer rundt tusenårsskiftet, og man ser også tegn til dette med Google og Chrome, ikke minst når selskapet i blant kommer med webbaserte tjenester som ikke fungerer godt i alle nettlesere fordi tjenestene tar i bruk funksjonalitet som stort sett bare Chrome har fått støtte for.

Samtidig skal det nevnes at mye av teknologien i Chrome er tilgjengelig som åpen kildekode gjennom Chromium-prosjektet. Nettlesere som Opera og Vivaldi er basert på nettopp Chromium og tilbyr mye av den samme funksjonaliteten som Chrome, samtidig som de mer uavhengige av Google.

Leste du denne? Chrome får støtte for åpen og mer effektiv videokodek

Minnebruken

Google kommer i morgen med Chrome 69. På Twitter lover selskapet at det også vil komme med en overraskelse. 

I den første kommentaren til innlegget spør en bruker om det vil være en ny versjon som ikke bruker all den tilgjengelige RAM-en. 

Da Chrome kom, var det en lett og liten nettleser som var temmelig beskjeden i ressursbruken. Selv om det er mye som har blitt lagt til i Chrome siden den første betautgaven kom for ti år siden, og selv om dagens pc-er og mobile enheter stort sett har mye mer minne tilgjengelige enn den gang, så opplever mange at Chrome bruker mye mer minne enn ønskelig. 

Spesielt gjelder dette dersom Chrome har vært åpen mange timer. 

Så lenge det fortsatt er ledig minne i systemet til annen programvare, har minnebruken til Chrome egentlig ingen negativ betydning. Noe av den høye minnebruken skyldes at hver fane kjøres som en egen prosess.

Det samme gjelder alle utvidelser som brukerne måtte ha installert i nettleseren. Også disse kjøres i egne prosesser. I tillegg vil funksjonalitet som forhåndslasting og mellomlagring av webinnhold bidra til høyere minnebruk.

Oppgavebehandlingen

For å få oversikt over hvilken Chrome-prosesser som bruker mest minne, kan brukeren i pc-utgavene av Chrome åpne nettleserens egen Oppgavebehandling. Denne finner man under «Flere verktøy» i menyen. Herfra er det blant annet mulig å avslutte prosesser som oppfører seg uønsket. 

Oppgavebehandleren i Chrome 68.
Chrome bruker en hel del minne selv med bare én fane åpen. Skjermbilde: digi.no

Google har flere ganger gjort tiltak som reduserer minnebruken til enkeltkomponenter i Chrome. Men ny funksjonalitet og sikkerhetstiltak har nok bidratt til at store deler av disse forbedringene har blitt spist opp igjen.

Kommentarer (14)

Kommentarer (14)
Til toppen