NETTVERK OG INFRASTRUKTUR

– Stråling er livsfarlig, hvis verdiene er høye nok.

Det sier seniorrådgiver i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, Lars Klæboe, som også understreker at stråling under grenseverdiene ikke utgjør noen helserisiko.

Frykten for radiobølger er reell, men ifølge DSA har vi ingenting å frykte.
Frykten for radiobølger er reell, men ifølge DSA har vi ingenting å frykte. Foto: Eirik Helland Urke
26. feb. 2020 - 14:58

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) mener dagens strålenivåer ikke utgjør noen helserisiko. Likevel dukker det stadig opp kommentarer i diverse nyhetsmedier som mener det motsatte, og at stråling selv under grenseverdiene som er satt, er farlig for helsa.

Her er del 1 av en serie på 2 om stråling og helsefare:

Her er del 2 av en serie på 2 om stråling og helsefare:

Einar Flydal har siden han ble pensjonert i 2011 blitt en iherdig kritiker av norsk strålevern.
Einar Flydal har siden han ble pensjonert i 2011 blitt en iherdig kritiker av norsk strålevern.

En av de navnene som ofte blir sitert i slike kommentarer er forhenværende forsker og strategirådgiver i Telenor, Einar Flydal som nå blogger og skriver bøker om farene ved radiobølger.

Vi har pratet med han for å høre hvilke farer han mener strålingen utgjør, hvorfor 5G er skadelig, og hvorfor han ikke stoler på DSA. I podkasten hører du også intervju gjort med seniorrådgiver i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, Lars Klæboe.

Litt om stråling

Radiobølger finner man lengst «til venstre» i det elektromagnetiske spekteret, og har lengst bølgelengde, og lavest frekvens. Deretter beveger spekteret seg mot mikrobølger – som man blant annet finner i mikrobølgeovner, infrarødt lys – mer kjent som varme, synlig lys, ultrafiolett lys – blant annet lyset du beskytter deg mot med solkrem, røntgen, samt gammastråling – som har kortest bølgelengde og høyest frekvens.

 

  <i>Foto:  Universitetet i Bergen</i>
  Foto:  Universitetet i Bergen
Seniorrådgiver i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, Lars Klæboe, understreker at det er ingenting som tyder på at ikke-ioniserende stråling under grenseverdiene utgjør noen helsefare.
Seniorrådgiver i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, Lars Klæboe, understreker at det er ingenting som tyder på at ikke-ioniserende stråling under grenseverdiene utgjør noen helsefare.

Ioniserende stråling, er kort fortalt en betegnelse på stråling som har nok energi til å direkte påvirke et atom eller et molekyl, og grensen for det vi kaller ioniserende ligger like før ultrafiolett stråling, som igjen er grunnen til at sollys utgjør en betydelig kreftfare.

Radiobølger er den elektromagnetiske strålingen som er lengst unna å være ioniserende, og betegnes dermed sammen med mikrobølger og infrarødt lys som ikke-ioniserende stråling.

Det er ingen tvil om at store mengder radiobølger, mikrobølger, eller infrarødt lys kan utgjøre en helserisiko fordi alle tre kan påføre termiske skader, altså varmeskader. Men under grenseverdiene utgjør radiobølger ingen fare for det.

Men det er ikke termisk skade Flydal advarer mot. Han er redd den ekstrerne ikke-ioniserende elektromagnetiske strålingen påvirker den naturlige og skape komplikasjoner for mennesker, dyr og stort sett alt som lever.

Podkasten Dobbeltklikk

Programleder Sebastian Storvik. <i>Foto: Eirik Helland Urke</i>
Programleder Sebastian Storvik. Foto: Eirik Helland Urke

Sebastian Storvik i Digi.no og Inside Telecom har foreløpig mer kompetanse innen journalistikk enn IT. Dette forsøker han å jevne ut. Hver uke snakker han og representanter fra redaksjonen med kilder om aktuelle temaer fra IT-bransjen i Digis podkast Dobbeltklikk.

Hvis du abonnerer på Dobbeltklikk på Apple podcasts, Spotify eller en annen app, kan du laste ned og lytte til nye episoder hver uke. Vi legger normalt ut nye episoder torsdag morgen, slik at du for eksempel kan laste den ned og høre på jobben, på vei hjem, eller når som helst ellers, det er opp til deg. Vi høres.

Alle episodene så langt

Episode 1 - Historien om kunstig intelligens

- Med Tomas Nordlander, forskningsdirektør i forskningsinstituttet IFE.

Episode 2 - AI, fødsler, og statistikk på steroider

- Med Inga Strümke, doktor i fysikk og AI-rådgiver i PWC.

Episode 3 - Allemannsnett, bredbånd og fiber i gullalder

- Med teleanalytiker Harald Wium Lie i Analysys Mason.

Episode 4 - Internett og sårbarhet

- Med teleanalytiker Harald Wium Lie i Analysys Mason.

Episode 5 - Astrup om Silicon Valley, digitalisering og demokrati

- Med kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup.

Spesial - Paul Scanlan i Huawei: del 1 og 2

- Med teknologidirektør i Huawei, Paul Scanlan.

Episode 6 - 500 artikler om AI

- Med artikkelforfatter, Alex Moltzau

Episode 7 - Storebror og overvåkning

- Med informatiker, Olav Lysne

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.
Tekjobb
Se flere jobber
En tjeneste fra