Da den første bølgen smartbriller – i praksis Google Glass, men også mindre konkurrenter som Vuzix – skyllet inn over verden i 2012, mente mange tek-kommentatorer at de rett og slett ville endre verden.
Mulighetene til å legge digital informasjon rett på omgivelsene dine, og å la andre se det du ser, bokstavelig talt gjennom dine øyne, ville forandre hverdagen vår fundamentalt, var spådommene etter at Google slapp de første få tusen brillene løs på utvalgte testpersoner i USA.
Men som vi vet: Helt slik gikk det ikke.
_logo.svg.png){kind=logo}
Ikke tek nok - ikke chic nok
De første anmeldelsene konkluderte med at potensialet var større enn den umiddelbare nytten. Det var en del artige bruksområder, som at man kunne få stjernebilder streket opp når man kikket på nattehimmelen. Og det var nyttig å få retningsanvisninger rett inn på øyet mens man gikk og å kunne lese beskjeder i farta uten å måtte ta fram mobilen.
Men, mente anmelderne, batteritiden var kort, noen funksjoner var krøkkete å få til, og alt i alt gjorde Google Glass ikke stort mer enn det en mobiltelefon kunne gjøre. Dessuten manglet den «killer appen» som gjorde smartbrillene til noe man bare måtte ha . Eller som en anmelder skrev: De er mer interessante å se på enn å se med.
Nytteverdien behøver imidlertid ikke å være stor for at noe skal bli populært. Bare se på moteverdenen. De kuleste klærne på catwalken blir jo haute couture nettopp fordi de knapt er til å bevege seg normalt i. Google pushet smartbriller på designere og modeller under Fashion Week i New York og London i både 2012 og i 2013.
I 2014, året da Google Glass endelig skulle komme i vanlig salg, fikk de designerdronningen Diane von Furstenberg – ikonisk for å ha gjenoppfunnet omslagskjolen i 1972 – til å designe en kolleksjon med brilleglass til Google-brillene. De skulle bli interessante å se på.
Men det slo ikke helt an. Motekritikerne mente brillene var mer tek enn chic. Og i alle fall var de for dyre. Designutgavene kostet enda noen dollar mer enn de 1500 dollarene Google tok for originalutgaven.
Facebooks nye smartbriller anses allerede som en trussel mot personvernet
Glassholes og pariakaste
Anmelderen i den britiske avisen The Guardian konkluderte imidlertid med at den høyeste prisen man måtte betale om man kjøpte seg et par Google Glass, var at man ble en sosial paria. Familien ville ikke bli sett sammen med ham når han brukte brillene, og folk rundt ham ga ham både stygge blikk og ukvemsord. Han var ikke den eneste Google Glass-brukeren som opplevde det.
For mange ble provosert over at man tilsynelatende kunne bli filmet av bebrillede fremmede uten forvarsel. Da Business Inside-journalisten Kyle Russell etter å ha dekket en demonstrasjon, twitret om at noen hadde revet Google-brillene av hodet hans bare for å knuse dem mot asfalten, var kommentarene nokså samstemte om at han og brillene hadde fått som fortjent.
Sarah Slocum ble berømt, eller kanskje heller beryktet, etter at hun våren 2014 ble angrepet i en bar i San Fransisco av bargjester som mente hun filmet dem. Hennes egen Google Glass-video av hendelsen kunne tyde på at de hadde rett..., selv om hun hevdet at hun først begynte å filme etter at folk begynte å oppføre seg truende mot henne.
På dette tidspunktet hadde Google allerede lansert en god oppførsel-kampanje for Google Glass early adopters under mottoet «Don't be glassholes».
Ettersom videofilming med brillene åt grådig av en nokså mager batterikapasitet, var det nok ikke så mange som brukte brillene til å filme alt de så, som det man kunne få inntrykk av, men skepsisen gjorde at en rekke ulike virksomheter innførte regler mot Google Glass.
Restauranter nektet dem brukt i sine lokaler fordi det gjorde andre gjester ukomfortable. På kino kunne man bli nektet å ha med brillene for å hindre piratkopiering av filmene. Flere bedrifter innførte Google Glass-forbud av frykt for industrispionasje, og brukte du brillene mens du kjørte bil, risikerte du trafikkbot.
Du skulle med andre ord være veldig gadgetvennlig for å mene at fordelene med Google Glass oppveide ulempene. I november 2014 ble det meldt at selv Google-gründer Sergey Brin hadde vist seg uten brillene, som han påstod han hadde glemt igjen i bilen. Og i januar 2015 meldte Google at det ikke lenger var mulig å kjøpe smartbrillene.
Men Google Glass var ikke død
Men Glass-prosjektet ble ikke lagt ned. Det kom stadige drypp om at Google ville bruke brillene i et nytt prosjekt. Nøyaktig hva det dreide seg om, var imidlertid helt i det blå for allmenheten frem til Google Glass sommeren 2017 plutselig gjorde comeback i bedriftsmarkedet med en Enterprise Edition.
Brillen var videreutviklet, men i stedet for å lanseres som kul gadget, var den nå et nyttig redskap som for eksempel gjorde det mulig for fabrikkarbeidere å se monteringsinstruksjoner eller få videobasert fjerninstruksjon samtidig som de brukte begge hendene til å jobbe med.
Google inngår forlik etter milliardsøksmål om Chromes inkognitomodus
50 store bedrifter, med Volkswagen, Opel, Boieng, Samsung, DHL og GE Aviation i spissen, hadde allerede tatt brillene i bruk gjennom et eget kundeprogram. I 2019 kom versjon 2 av brillene – som fremdeles er i salg – med bedre ytelse, lavere strømforbruk, en tilpasset Android-løsning og mer beskyttende innfatninger. Og prisen er 999 dollar, eller i underkant av 9000 kroner. Det er to tredeler av det den opprinnelige Google Glass kostet i 2014.
Oppmerksomheten rundt nylanseringen av Google Glass i bedriftsmarkedet fikk litt, men ikke så veldig mye mer oppmerksomhet enn om Blåkläder hadde lansert en ny kolleksjon arbeidsklær.
Dette skal være den første TV-en i sitt slag i verden
Si hei til smartbrillen 2.0
I september 2021 er imidlertid en ny bølge smartbriller ment for vanlige forbrukere i ferd med å skylle inn over oss. Denne gangen er det ikke Google, men en annen teknologigigant som leder an.
Facebook har gått sammen med Ray Ban om Ray Ban Stories, en smartbrille som ikke ser tekno ut i det hele tatt. Bortsett fra to diskrete kameralinser i innfatningen er disse brillene veldig like Ray Bans klassiske Wayfarer-modell. Et par andre modeller er visstnok også gjort smarte i prosjektet og skal kunne kjøpes for fra 299 dollar i noen utvalgte land. Ikke i Norge, dog, ennå.
En knapp uke senere meldte kinesiske Xiaomi at også de har smartbriller på gang. De ser ikke like kule ut som Facebooks Ray Ban-briller, men også disse ser ut som vanlige briller. Ifølge presseskrivene er de mer avanserte enn Facebook/Ray Ban-komboen, men de har den lille ulempen at de ikke er til salgs ennå. Og Xiaomi sier heller ingenting om når det skjer eller hva de vil koste.
Også Vuzix, som havnet så grundig i skyggen av Google Glass da de lanserte sine første smartbriller i 2012, er i ferd med å lansere en ny generasjon smartbriller. Som Google har også Vuzix fortsatt å lage smartbriller hovedsaklig for bedriftsmarkedet helt siden de kastet inn håndkledet for sin opprinnelige forbrukermodell, og de har meldt om økte inntekter fra smartbrillesalget i hele år.
Et par «tvister» ved den nye digitalsikkerhetsloven bør vekke oppsikt
Vil vi ha det?
Nå melder selskapet imidlertid på hjemmesidene sine at deres NGSG (New Generation Smart Glasses), som ble vist fram på CES-messa i januar, skal lanseres i løpet av året. De lover at den perfekte kombinasjonen av form og funksjon skal gjøre det mulig for deg å nyte din aktive livsstil og så videre og så videre.
Denne nye generasjonen smartbriller har selvsagt bedre spesifikasjoner enn Google Glass hadde. Men det reklameres stort sett med de samme tingene som en mobiltelefon eller smartklokke gjør – bortsett fra at den gjør det på nesetippen din. Enn så lenge kan det se ut til at utseendet er den mest grunnleggende forskjellen på Smartbrille 2.0 og Smartbrille 1.0.
Og mottakelsen? Det er selvsagt tidlig å trekke noen konklusjoner før en eneste andregenerasjonsbrille er solgt eller anmeldt. Men skal vi dømme etter reaksjonene på Facebooks Ray Ban-nyhet i Digis kommentarfelt, vil ikke kamerahull i brilleinnfatningen gjøre deg til gatas mest populære denne gangen heller.
Datingapp og staten i retten: − Mye har endret seg
